RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

mandag 14. desember 2009

Twilightbøkene skadelig for unge jenter?

Crepúsculo - Stephenie Meyer
Fikk nettopp en telefon fra lillesøsteren min som bare måtte dele sin irritasjon over ett innlegg av forfatteren Mari Moen Holsve i Aftenposten i dag som omhandlet Twilight-bøkene(les innlegget her). Jeg har akkurat lest innlegget selv og følte for å skrive en liten kommentar.

Moen Holsve mener at Twilight gir unge jenter et urealistisk syn på kjærlighet og stiller spørsmålet "Skal vi akseptere tvilsomt innhold hvis det øker ungdommens leselyst?"

Jeg velger å tro at ungdom flest faktisk forstår at dette er fiksjon, selv om man blir oppslukt av en bok så er ikke det ensbetydende med at man kjøper alt som står skrevet mellom permene som virkelig. Ja, det er mye man kan stille spørsmål om ved Twilight-sagaen men slik er det med svært mange bøker både for voksne, ungdommer og barn. Jeg kan ikke si at jeg finner noe av innholdet i bøkene upassende for unge jenter å lese, ja, det er urealistisk, men er ikke det noe poenget ved å lese bøker for mange? En flukt fra virkeligheten?

Jeg leste mye som tenåring, jeg levde meg inn i historiene på godt og vond, det gjør jeg fortsatt. Har heller ikke sluttet med å småforelsket meg i en eller annen litterær karakter til dags dato(gjør man det noen gang?). Selv om jeg lar meg rive med kan ikke si at jeg noen sinne har vært i tvil om at det jeg har lest har vært oppdiktet(og nå prøver jeg ikke å fremstille meg selv som en enestående smart person ;)).

Personlig reagerer jeg vel kanskje mest på den delen av innlegget hvor Moen Holsve selv forteller at hun som tenåring trodde gutten i serien hun leste var virkelig og ble knust da hun fant ut av at han ikke eksisterte noe annet sted enn på sidene i bøken hun leste. Jeg vil ikke si at det er unormalt men jeg tror nok de som opplever dette er i et mindretall.

En god ting kom ut av innlegget, jeg ble veldig nysgjerrig på bøkene til Mari Moen Holsve.



Reblog this post [with Zemanta]