RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Forfriskende edru etterforsker

Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

hex hall

Når det koker i hodet

Synne er mer enn sin ADHD, så kanskje er det best å holde enkelte ting skjult?

Søk

tirsdag 7. februar 2012

Bokanmeldelse: Pure av Julianna Baggott

Pure av Julianna Baggott er en dystopisk/post apokalyptisk ungdomsroman. Forfatteren har forsøkt å skape noe nytt og forfriskende i sjangeren men lykkes hun med det?




Hva handler boken om?
Vår lille planet har blitt utsatt for en grusom hendelse som involverte biologiske krigsvåpen, med dertil katastrofale følger. Menneskene som er igjen etter denne hendelsen sitter igjen med en ødelagt verden, et ødelagt sinn og lite å overleve på. Vi følger Pressia og Partridge, to tenåringer med helt forskjellige forutsetninger for hvordan deres liv har blitt. Pressia er en av de som opplevde Detonasjonen på nærhold, mens Partridge er en av de heldige utvalgte som var beskyttet inne i The Dome da det smalt. Som en årsak av dette har Pressia blitt en slags mutant, mens Partridge er det man kaller en Pure, uten synlige skavanker. Til tross for muteringen er Pressia i live, men hverdagen er langt fra en dans på roser. Hver dag er en kamp for overlevelse. Partridge på sin side har levd et skjermet liv innenfor de trygge veggene til The Dome, og har liten kunnskap om hvordan menneskene på utsiden lever..

Våre to helters stier krysses i Pressias 16. leveår. I verden utenfor The Dome er 16års-dagen en stor og livs endrende begivenhet. I et tilnærmet anarkistisk samfunn, har en militær gruppe tatt over makten og holder resten av befolkningen mer eller mindre kuet av frykt ved bruk av terrortaktikk. Ved fylte 16 er det forventet at man skal alliere seg med gruppen enten ved å bli medsoldat, eller som treningsmål for soldatene. Pressia prøver å unnslippe sin skjebne, og i rømningsforsøket treffer hun Partridge, som har rømt fra sine trygge omgivelser i sin søken etter en spesiell person han håper befinner seg på utsiden. En fellesnevner for alle unge, muterte eller Pure, er at de har svært liten erindring om hvordan verden eller de selv var, pre-Detonasjonen. Pressia og Partridge kjemper ikke bare for tilværelsen, men også for å finne sin egen identitet.



Mine tanker om boken?
Historien er helt grei, i sann verdenens undergang og ”survival of the fittest”- stil. Den er for all del ikke kjedelig, men for min del var den bare litt mye. Det virker som om forfatteren har tenkt at hun skal lage noe helt nyskapende innenfor post-apocalyptiske fortellinger, og dermed har endt med å ta helt av. Jeg syns at det ble for mye av det gode med alle disse mutasjonene etter Detonasjonen. Det finnes for eksempel fugler som sitter fast i ryggen på en gutt, en annen har et hundehode som fot og mødre som har barna sine smeltet fast til hoften (alle ”deler” av den sammensmeltede kroppen lever selvfølgelig, uansett hvor lite det er igjen av de forskjellige skapningene). Og det er ikke bare levende skapninger som har smeltet sammen, neida, noen smeltet også sammen med omgivelsene. Derfor lurer jeg på hvorfor noen i det hele tatt døde, når det tydeligvis var mulig å overleve selv om man smeltet sammen med jorda, steiner, skogen etc? Det gir ingen mening, og da blir jeg irritert mens jeg leser. Selvfølgelig er jeg klar over at det er sci-fi, og ting skal vel i så måte ikke gi mening…men allikevel!

En annen ting som irriterer meg er utviklingen av de mellommenneskelige forholdene. Det oppfattes av meg som en unaturlig progresjon av disse, og jeg klarer ikke føle det karakterene skal føle. Og jeg er en person som lever meg fullt og helt inn i bøker, og har lett for å sette meg inn i karakterenes tankebane og følelsesregister. For eksempel er det egentlig ingenting som skjer i det hele tatt mellom to personer, før det plutselig er kjærlighet i full blomst. Neeeei, etter Bella og Edward, Sookie og Bill, Katniss og Peta + + så må du gi meg mer enn det, altså! Og en tredje ting som er irriterende og ulogisk, er hvordan personene i boka ikke vet hva de enkleste ting er, eller hvordan de ble benyttet pre-Detonasjonen, for så å ha utvidet kunnskap om andre ting (hvordan man kjører en bil for eksempel).

Når det er sagt, så vil jeg allikevel si at det er noe som fenger meg. Og i og med at dette er første bok i en triologi, så kommer jeg til å fortsette å lese serien. Egentlig er det litt tullete å lage en triologi ut av historien, for hadde den bare vært 100 sider lenger, kunne man sikkert pakket sammen hele greia uten for mange løse tråder. Boka har allerede anskaffet filmrettigheter, og jeg er virkelig spent på hvordan denne filmen blir. Om den blir en suksess gjenstår å se. Det er i alle fall sikkert at det må bli mange spektakulære spesialeffekter!


Oppsummering:
Selv om jeg kanskje var krass i anmeldelsen, så er det som sagt noe som fenger. Og mens jeg irriterte meg, surmulte litt, og skreiv anmeldelsen, så merka jeg underveis at jeg syns litt synd på boka, og den fikk en liten plass i bok-kroken i hjertet mitt.

Vil du vite mer om fofatteren eller boken?
Besøk Juliannas hjemmeside.

Boken ble utgitt: 2.februar 2012 (UK)

Målgruppe: Ungdom/Voksen

Forlag: Headline (UK)









11 kommentarer:

  1. Så dumt at Pure ikke falt helt i smak. Jeg har lyst til å lese den, men jeg tror jeg venter til du har lest oppfølgeren ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Da får vi håpe Baggott er i full sving med nr. 2 allerede ;)

      Slett
  2. Jeg er snart ferdig med den, men jeg liker den veldig godt. Synes forfatteren har bygget opp en interessant verden med spennende karakterer og skikkelser.

    (Var visst innlogget med mitt engelske nick, derfor kommenterer jeg som det denne gangen :) )

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du liker den! Jeg er enig i at det er spennende karakterer, og ikke minst uvanlige, men jeg klarte bare ikke å få "feelingen". Men om du har hatt en god leseropplevelse med boka, så syns jeg det er flott :)

      Slett
  3. Kjedelig at den ikke falt i smak. Det høres litt suspekt ut med disse mutantene, men alt er jo forsåvidt greit så lenge forfatteren gjør det troverdig i sitt univers. Høres litt ut som denne forfatteren sliter noe med det...

    Når det gjelder dette med at det er en trilogi, synes jeg det er noe som preger YA-bøkene generelt. Mange av de jeg har lest kunne med fordel ha vært enkelstående bøker...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg håper jeg liker oppfølgeren bedre :) Selv om Pure ikke falt helt i smak, så har jeg lyst til å finne ut hva som skjer videre.

      Du har nok rett i det, en YA-bok kommer sjelden alene ;)

      Slett
  4. Hmm, det hørtes ikke helt ut som en bok jeg vil prøve meg på. Jeg har ikke lest mange dystopier selv om jeg har falt for de fleste jeg har lest. Men de må være bra for at jeg skal ta meg tid. Så 3 av 5? Er ikke sikker på om det er godt nok :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mine 3 av 5 trenger jo absolutt ikke å ha noe å si for din opplevelse av boken :)Som du ser av kommentaren lenger opp, så finnes det de som liker den veldig godt også! Smak og behag, som med alt annet her i verden ;)

      Slett
  5. Bra omtale! Tror ikke det er en bok jeg kaster meg over med en gang,men skal ha den i bakhodet =)

    SvarSlett
  6. Denne hørtes faktisk spennende ut synes jeg, til tross for litt overdreven mutasjon kunne jeg godt tenke meg å lese denne. Vet du når den kommer ut på Norsk? :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Den er anderledes, og anderledes er bra! Når/om den kommer ut på Norsk det vet jeg faktisk ikke, beklager! Skal snoke litt rundt og se om det går an å finne ut av det :)

      Slett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.