En svært sukkersøt sørstatsroman som mangler kontakt med virkeligheten og minner mer om en slags versjon av Askepott enn en sørstatsroman. Det beste ved historien er et rikt og underholdende persongalleri.
 |
| Bokomslaget er vakkert og hinter til at mellom disse to permene vil man finne en gripende historie. |
Hyggelig forfatter
Jeg har hatt litt kontakt med forfatteren Beth Hoffman et par ganger på Twitter og hun virker som en utrolig koselig dame. Derfor kjennes det som litt ekstra vanskelig, føler jeg, å kritisere boken hennes, men jeg forsøker så godt jeg kan å leve etter mottoet om at ærlighet varer lengst. Et godt eksempel på at det nære forholdet, i nåtidens virituelle samfunn, mellom leser og forfatter kan være både flott og problematisk på samme tid.
 |
| Forsythe Park i Savannah, kanskje er det et storslått hus av denne typen forfatteren har sett for seg at CeeCee flyttet til? Bilde: mdolery, rediget av meg. |
Et godt utgangspunkt
Historien om CeeCee Honeycutts begynner svært bra. Forfatter Beth Hoffmann skildrer CeeCees vanskelige oppvekst med ansvaret for en psykotisk mor og med en far som så ikke er tilstedeværende. Jeg var hektet fra side 1! Det er umulig å ikke føle noe når en slik fortelling blir fortalt gjennom et barns øyne. Hoffman klarte å bevege meg opptil flere ganger i denne romanen.
I nabolaget har CeeCee en eneste venn, gamle fru Odell. CeeCee blir etter hvert tatt hånd om av en av sine grandtanter, Tootie, en meget hyggelig og rik grandtante. I tantens storslåtte(noen som tenker dette er for godt til å være sant?) bolig blir CeeCee kjent med den mørke hushjelpen Oletta Jones, den vakre, mystiske og noe ekshibisjonistiske middelaldrene naboen Thelma Rae Goodpepper og nabolagets onde sladrekjerring Violene Hobbs. Ja, frøken Hobbs figur kan vel kanskje kalles en klisje, men hun bidrar med god underholdning.
Omtrent halvveis i boken begynner interessen min for historien gradvis å dale. Fra å være en varm, realistisk og god roman om en gruppe kvinner som lever sammen i sørstatene på slutten av 60-tallet glir historien over til å bli det reneste eventyret. Det endte dessverre opp med at jeg følte at historien ble alt for urealistisk og sukkersøt, rett og slett for godt til å være sant.
Det som kanskje rørte meg aller mest ved denne historien var hovedpersonen CeeCees forhold til gamle fru Odell. Det er noe spesielt i et vennskap mellom ung og gammel.
 |
| En sørstats tradisjon? Sitte ute på verandaen og nyte et glass Sweet iced tea. Bilde: theswedish , rediget av meg. |
Ingen Barnepiken
Boken sammenlignes, blant annet, med Katheryn Stocketts Barnepiken(les min anmeldelse), så naturligvis hadde jeg en viss forventing til at svart/hvit problematikken skulle ha en sentralrolle i denne romanen. Temaet blir så vidt tatt opp i forbindelse med en utflukt men intet mer, det må jeg innrømme at skuffet meg. Dette er en mer av en oppvekst roman om en ung hvit pike.
Les boken hvis du leter etter en lettlest og sukkersøt roman for å underholde deg noen timer i sommervarmen.
Oppsummering:
/
Ingen Barnepiken, urealistisk men interesant persongalleri fylt av personer man kan bli glad i. Denne treeren er svak.
Andre bloggere har lest boken:
Astrid Terese
Stine Marie
Elida
Har du lest CeeCee Honeycutts reddende engler? Legg igjen en kommentar og fortell oss hva du syntes om boken.
Om bloggerenSommeren 2008 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, siden høsten 2007 har hun blogget om Sikring av barn i bil. Arbeidet med denne bloggen vant hun Buskerud fylkes trafikksikkerhetspris for i 2010. Til daglig jobber Mari på kontor i et elektrikerfirma.
Denne boken står absolutt på leselisten in, og jeg skal faktisk låne den av mamma. Hun er helt fortapt i denne boken :) SV:Ja, med Kinsella er det enten eller, tror jeg :) Regner med at jeg leser den på engelsk, det syns jeg er best med hennes bøker :) Klemklem :)
SvarSlettDa håper jeg du liker den bedre enn meg, Anette. Den var veldig skuffende i mine øyne, dessverre.
SlettDet er absolutt en lettlest og søt roman. Jeg tenker vel at det jeg sitter igjen med er absolutt forholdet mellom Cee Cee og fru Odell, men også et bilde av Sørstats-damer som jeg også finner i filmen Stekte, grønne tomater.
SvarSlettBåde boken og filmen er hyggelig, søt, snill og ufarlig. En riktig avslappingsbok :-)
Flott og grundig omtale:D
SvarSlettHadde denne her på "ønskelisten" over bøker jeg ville prøve å få skaffet iløpet av fjor året,men det ble ikke noe av.Kommer vel til å sjekke den ut,men ikke helt ennå.
SV;Takk Mari:) Så fint at du skal få med deg "Mississippi":)
God omtale! Jeg kjøpte boka billig på Mammutsalg og bet også merke til sammenligningen med Barnepiken. Jeg ble veldig skuffet. For meg minnet boka mest om såkalte "ungpikeromaner" av typen "Den hemmelige hagen" og "Little Princess" av Frances Hodgson Burnett.
SvarSlettTusen takk for det :)
SlettEn kan jo si at "Barnepiken" sammenligningen på en måte ødelegger noe av leseropplevelsen, man forventer noe annet av historien enn det man får servert.