RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

søndag 19. august 2012

En noe kritisk smakebit på søndag.

Hvorfor er serieromaner så populære? Jeg utfordrer meg selv for å finne svaret på dette spørsmålet. I denne søndagens smakebit så deler jeg noen tanker omkring boken jeg leser, føler meg nesten litt naken her nå. Dagens smakebit er faktisk en som irriterte meg, grunnet dårlig redigering, muligens, og den kommer fra s.40 i den norske serien Fossefall, bok #1, Den kappekledde av Jorunn Johansen.


"...Nå har jeg advart deg. Det burde holde. Du forstår det tidsnok når tiden er inne."
For noen er dette sikkert en veldig spennende smakebit(det er det forsåvidt også, et frempek), men det jeg hang meg opp i da jeg leste dette avsnittet var noe jeg mener må være en feil. Noe som burde vært luket vekk i redigeringen. "Tidsnok når tiden er inne", virkelig? Nå skal jeg ikke påstå at jeg er så språkmektig, men for meg virker dette som smør på flesk. Meningen med setningen hadde kommet frem helt fint om forfatteren hadde sløyfet tidsnok eller "når tiden er inne".
Eller hva mener du?

I dag blottstiller jeg meg litt og viser frem mine grovnotater, det vil si notater som jeg har gjort meg underveis i lesingen av Den kappekledde(og jeg er vel ikke mer enn 1/3 ut i boken enda).

Dette er den tredje serieromanen jeg har med å gjøre denne uken og så langt merker jeg meg noen fellestrekk:

Vakker heltinne under 20, med langt glansfullt hår og skinnende øyne.
Foreldres ekteskap ofte basert på kjærlighet(tilsynelatende for den unge piken ihvertfall).
Hun er snill mot tjenestefolket.
Hun faller for feil mann, foreldrene(de som giftet seg av kjærlighet, husker du) er i gang med å arrangere et ekteskap for heltinnen.
Hun er naiv.
Det er et spørsmål om når hun kan få den rette og hvordan floken, frem til denne foreningen, løser seg.

Enkelt og lettlest, sidene går unna i en fei.

Klining/beføling allerede på s. 25, wow, her sparer vi ikke på noe! Vi har jo nettopp blitt kjent, la nå leseren få smake på følelsen av forelskelse først da.

Gjenntakelser
Heltinnen lignet mest på faren, blir nevnt i siste avsnitt s.33 og i første avsnitt s.44. Det er irriterende! Vi har forstått det, hun ligner på faren sin. Spenning knytter seg nå til hvor mange ganger dette kan bli nevnt i resten av boken.

Persongalleriet
Flyter litt sammen som en masse i beskrivelser av lysende øyne, langt, vakkert, blankt, mykt og nydelig hår. Det går ikke en side uten at en eller annen kroppsdel skal benevnes med et positivt adjektiv.

Som leser føler jeg aldri at jeg kommer inn på personene jeg leser om, det hele blir så overfladisk.

Familien er så usannsynlig snille mot alle innom gards. Var det virkelig slik på den tiden undrer jeg meg på, om husbonden tok til seg både den ene og den andre ut av det gode i sitt hjerte. Hvor mange hadde muligheten til å drive slik?

Historisk aspekt?
Her har jeg enda ikke notert meg noe, bare lagt det inn som en kommentar for noe jeg skal tenke på.

Blir jeg klokere mtp. spørsmålet jeg stilte i innledningen?
Både ja og nei, det er lettlest og glir egentlig ganske godt og svaret kan vel være så greit som at folk vil ha underholdning, Det er erfekt litteratur hvis man ikke vil lese noe som krever noe særlig, annet enn lesekunnskaper i seg selv. Det jeg ikke helt forstår er det enkle, ganske så tynne persongalleriet i noen disse romanene . Nå skal jeg ikke konkludere med noe enda, hvem vet kanskje jeg ender opp med å abonnere på Fosseall eller Krøniken om Ylva Alm?

Litteraturen har serieromaner, TV 2 har Hotell Cæsar. Jeg føler det blir noe av det samme.

Liker jeg Fossefall?
Syntes du jeg høres veldig negativ ut? Vel faktisk så er boken underholdende, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvordan vender sidene seg selv(muligens fordi det er så enkelt?). Det er visst lettere å finne ut av hva jeg ikke liker ved boken. Det jeg syntes er litt leit(?) er at innholdet kanskje vil være glemt minutter etter at siste side er bladd om, det føles litt trist, om noen forstår hva jeg mener. Men kanskje er det nettopp dette som gjør at leserne svermer slik for serielitteratur? Koble av og lese noe simpelt.

Jeg har stor respekt for de faktisk skriver serielitteratur, det er sikkert ingen enkel jobb å skulle skrive etter en slags mal. Man må på en måte gi leserne det de forventer seg å få når de lukker opp boken.

Svensk, dansk eller norsk blogger? Alle er velkomne til å delta(eller bare lese om man heller vil det) på denne ukentlige bloggutfordringen . Oppdag spennende bøker og finn nye bloggfavoritter.


Bli med på denne ukentlige utfordringen du ogsåhvordan delta på en "En smakebit på søndag"?
  • Skriv en bloggpost hvor du deler noen setninger fra boken du leser nå og alt annet du måtte ønske å si om boken(eller bøker ;)). OBS! Vennligst ingen spoilere. Legg inn linken til ditt innlegg her for å få besøk av andre "En smakebit på søndag"-deltakere.
  • Twitrer du postene dine så bruk gjerne hastagen #smakebit.
  • Utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.  

42 kommentarer:

  1. Hehe, helt enig. "Tidsnok når tiden er inne" virker litt over the top ^^, Men så lenge innholdet er bra, pleier jeg ikke å henge meg opp i ordforråd og skrivestil, med mindre jeg virkelig liker den - eller virkelig misliker den :P Ha en fortsatt fin søndag! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Problemet mitt henger vel i hop med at innholdet ikke er godt nok, det er huller både her og der.

      Håper du har hatt en fin søndag, Stig :)

      Slett
  2. Ibland är böcker skrämmande dåligt korrekturlästa och tyvärr är jag en av dem som hänger upp mig på det. Om det händer för ofta. Vid de tillfällena frågar jag mig alltid varför jag ska ta boken på allvar, när inte ens författaren/förlaget gör det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det spørsmålet stiller jeg meg også :)

      Slett
  3. Ja, det er smør på flesk det du nevner i smakebiten og slikt henger jeg meg opp i når jeg leser. Nå er det lenge siden jeg leste en serieroman som dette, men under lesing av den siste senket jeg forventningene og lot meg simpelthen underholde. Skjønt, jeg falt fra etter x antall bøker og fullførte ikke serien...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har vel egentlig ingen problemer med å la meg underholde, men det er flere svakheter her. Et viktig poeng for meg, som jeg glemte å nevne i hovedinnlegget er å få lov til å bli kjent med personene historien spinner rundt. Det syntes jeg at jeg er langt unna fremdeles.

      Slett
  4. Kanskje de bare glemte et komma?

    Når det gjelder serieromaner er det, som i harlequin, ei oppskrift, regner jeg ihvertfall med, husker jeg leste ei bok engang som var ment som opplæring til de som hadde lyst å skrive for Harlequin, det var enkelte ting som bare MÅTTE være med.
    eg - at heltinnen skulle være ung og ubesudlet
    , hun skulle ha en jobb, men ingenting seriøst, noe som lett kunne oppgies for den styrtrike mørke, eg barnehagetante - eller kunstner med moderat suksess.
    osv osv.

    Mye av dette har forhåpentligvis modernisert nå.

    Forøvrig går jo disse mønserne igjen i de fleste kjærlighetsromaner - og feelgood - eg, den unge bestemoren og kjærligheten på klippene. De er som regel bare litt bedre kamuflert - og bedre skrevet.
    Det er for meg der det ligger - er språket bra nok spiller det ingen rolle hvor skinnende øynene er -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er mulig, men setningen er fortsatt ikke helt god, selv med et komma.

      Egentlig bør jeg vel påpeke at jeg ikke tror det er noen enkel jobb dette, å forfatte en serie med romaner. Det er helt sikkert ikke bare lett å holde seg innenfor rammene som settes til denne type romaner.

      Jeg vet ikke om det er modernisert, i ukebladenes verden har de ihvertfall strenge kriterier for novellene de skal kjøpe.

      Historiene er vel ganske vanlige sånn sett, ja. Det er ikke egentlig hvor skinnende øynene er, det er rett og slett mangel på adjektiver som irriterer meg. Når det er et par glitrende på annenhver side, ja så blir det for mye av det gode.

      Slett
  5. Serieromaner er populære og lett salgbare fordi de følger oppskrifter og leseren/kjøperen vet hva h*n får. Forlagene er ikke - så vidt jeg vet - særlig interessert i å teste ut nytt innhold/nye sjangre i seriene sine.
    Serieromaner skal være enkle, både i språk og innhold - at språket ikke alltid er helt gjennomtenkt eller "perfekt" tror jeg faktisk ikke den gjengse, velvillige leser bryr seg særlig mye om. Det er innholdet og personene leseren er opptatt av - at det er tydelig ytre handling, tydelige personer man fort blir kjent med og ønsker å identifisere seg med.

    Jeg har hørt/lært at en viktig ting med serieromanene er at de har en sterk kvinneskikkelse som hovedperson; det er henne handlingen spinner om og først og fremst gjennom henne leseren skal kunne drømme seg vekk. I ordet "sterk" kan man sikkert legge ulike ting - som vakker, populær, markert og omstridt f.eks. i den tiden og miljøet hun er satt inn i.
    Populært er det også med miljø fra fortiden. Primært ønsker leseren en virkelighetsflukt, og det er kanskje enklere når serien har handling fra en svunnen tid?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan helt fint overse språket, hvis historien river meg med. Nå føler jeg at jeg ikke har kommet innpå karakterene jeg leser om. Det blir alt for overfladisk og i løpet av 50 sider har heltinnen, som sverget å vente på sin utkårede, allerede etter 1 dag som bortlovet fått en ny hun er "kjær i". Enda hun absolutt aldri kunne falle for denne personen to sider tidligere. Her gjelder det visst for meg som leser å legge godviljen til.

      Slett
  6. Att föräldrar, som ska gift sig av kärlek, skulle göra en hel omvändning och arrangera ett äktenskap känns lite märkligt. Och dålig korrekturläsning gör att jag undrar varför jag ska läsa boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er slik jeg tenker også.

      Slett
  7. Takk for smakebiten Mari:) Må si jeg også er en av de som ikke bryr meg så mye om teksten, men mer om at inneholde er underholdende. Men så må jeg jo innrømme mine norsk kunnskaper er ikke av det sterkeste laget, så jeg greier lett å overse slike feil. Kanskje en god ting noen ganger:) det som er så fint med serieromaner er at de er så lett å lese og er som regel svært underholdende. Flotte pause bøker mellom de litt store og tykke bøkene:)

    Likte observasjonene du har gjort deg:)

    Ønsker deg en flott søndag:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det, Isabella :)

      Jeg kan nok overse språket og ta boken for hva den er, men historien har nok ikke helt fanget meg.

      Slett
  8. fint at noen setter fingeren på det :)
    eg klarte å lese ferdig en hel bok i en ny serie tidligere i år, og den virket lovende, egentlig, men så glapp det fullstendig. Prøvde å lese to andre serier, bøker eg fikk gratis, men eg ble bare beint irritert over disse gjentakelsene, klisjeene og ofte ufattelig lettvint språk. historiene i seg selv virker bra når eg har lest om bøkene, men eg har bare blitt skuffet, og det har gått noen slike bøker i papirbosset faktisk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har hørt rykter om at det finnes serieromaner som ikke er fullt så overfladiske, så jeg er på jakt etter disse eller en hvor historien er så spennende at det glatt kan oversees.

      Slett
  9. forresten ... eg linker her til en bok "blomstene i shanghai" ... men eg skrev litt om en annen bok også i et annet innlegg hinn dagen, så eg lurte på om eg får lov å linke til to bøker her ?

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tenker at "En smakebit på søndag"-posten er til poster med smakebiter, men om du gjør en egen tvist ut av det og skriver en bokomtale med en smakebit inkludert så er det helt ok.

      Lurer litt på om dette hadde vært noe for Bokblogger.no, slik som noen foreslo for meg tidligere. En pingtjeneste som man kunne benytte seg av om man hadde skrevet et innlegg om bøker/litteratur(selv om man ikke vanligvis blogger om bøker).

      Slett
  10. Jeg leser sjelden serieromaner lenger. Men det er fordi det finnes så mange andre bøker å ta fatt på og ikke at jeg ikke vil lese serieromaner. Eller, tja. Jeg har vært borti den typen hvor det skjer noe alvorlig galt med "heltinnen" i hver bok, det orker jeg ikke.

    Ellers er jeg nok som flere ikke så opptatt av språket når bare handlingen er god. Ikke det at ikke språket er viktig, men jeg legger ikke sånn merke til det his jeg liker fortellingen. Jeg har Fossefall bøkene hjemme (250 kr på gjenbruk for 1 - 40) :-) Jeg har ikke begynt på dem, men det kommer jeg til å gjøre, en gang... :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Min mening, om meg selv som leser, er at jeg er sånn passelig opptatt av språket. Problemet her er vel at siden historien ikke fenger så er det ti reiser enklere å henge seg opp i at språket er platt og at det inneholder noen feil.

      Jeg håper Fossefall blir en bedre opplevelse for deg, Astrid Terese, enn det var for meg.

      Slett
  11. Intressanta reflektioner! Jag har haft perioder som jag läst den här typen av romaner, det blir som ett behov. Men sen blir man mer och mer kritisk och orkar inte mer. Men på något sätt så är det avkopplande att rensa hjärnan med. Dock så blir det svårt när språket är dåligt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er vel kanskje litt derfor jeg er på jakt etter en serie som kan fenge når man er litt lei av alt annet og bare vil ha ren underholdning.

      Når jeg tenker meg om så leser jeg kanskje en serie som er Janet Evanovichs serie om Stephanie Plum. Den er så utrolig morsom :)

      Slett
  12. Du setter fingeren på grunnen til at jeg fortsatt har til gode å finne en serieroman av dette slaget som kan fenge. Jeg har et par i hylla, og skal prøve meg på dem, men jeg har mine tvil på at de er fremtidige favorittbøker.

    De følger nok alle den samme oppskriften fordi det er akkurat det som selger, vil jeg tro. Varierer vel litt fra land til land også tror jeg, her i Norge er det jo den unge bygdejenta et par hundre år tilbake i tid som har slått an. Regner med at forlagene tenker "Why fix it when it ain't broke?" :P Men språket kunne de nok ha jobbet en del mer med. Eksempelet ditt vitner ikke om heftig språkvask, for å si det sånn. Hehe. Takk for smakebiten, og ha en strålende søndag videre!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er det jeg tenker, må språket være flatt og romanfigurene så utrolig overfladiske for at det skal være en skikkelig serieroman?

      Slett
  13. Jeg har vært en stødig fossefall leser helt siden serien kom ut i 2008, tror jeg det var. Slike serier skal jo være lettbeinte. Og språket blir bedre etter hvert. Grunnen til at jeg leser Fossefall er fordi det er min første serie og at jeg syns konseptet er spennende. Jeg leser så mange tykke bøker ellers at det er av og til godt å lese lettbeint underholdning og bare la seg rive med i en annen verden. Derfor liker jeg fossefall så godt. Fossefall passer også godt for lesere som liker litt overnaturligheter. Det var derfor jeg ble så nysgjerrig på denne serien.

    Serieromaner er for meg litt som young adult bøkene. Mange av young adult bøkene nå til dags er mye av det samme.

    Jente føler seg litt utenfor og treffer en dag en herlig gutt. Det viser seg at gutten ikke er helt menneskelig.

    Det skjer jo omtrent i nesten hver eneste young adult bok. Jeg leser mange young adult bøker jeg også, men føler at det er på tide med noe nytt...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror faktisk jeg plukket opp serien fordi jeg så den nevnt på bloggen din, Rufsa ;) Serien har jo mange av ingrediensene som jeg syntes er spennende.

      Det føles litt feil for meg å ta alle bøkene som skrives til unge voksne over en kam(ironisk av meg å skrive dette kanskje? he he). Her er det helt klart varierende kvalitet, men tematikken er variert blant de forskjellige sjangre. Av bøker for unge voksne i sjangeren paranormal romance derimot, det var kanskje egentlig sjangeren du siktet til og ikke alle bøkene skrevet til akkurat den målgruppen(?), kan jeg være enig med deg i at det ofte er slik.

      Slett
  14. Dette var en god omtale, Mari! Bra du går så systematisk til verk, og setter klare kriterier å vurdere etter. Det viser respekt både for serieromanene som sjanger, de som skriver dem og ikke minst de som leser dem.

    Selv er jeg en språknerd av dimensjoner, og blir ofte kalt "Ordboka".. :) Så for meg blir en leseopplevelse ødelagt av dårlige formuleringer og manglende redigering som den du beskriver her. En god historie er egentlig ikke nok i seg selv; den må også fortelles godt. Da blir språket sentralt og kvalitetsforskjellene tydeligere.

    Derfor kommer jeg nok aldri til å bli en serieromanfan. Heller ikke pga. handlingen er jeg redd.. :) Men for all del; alt som kan få folk til å lese er bra, og lett tilgjengelig og underholdende litteratur er et godt virkemiddel slik. Og kanskje de prøver seg på litt mer utfordrende lesing etterhvert også:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det, Karen :)

      Jeg er nok, dessverre(?), ingen vaskekte språknerd. Mine egne feil er jeg skammelig blind på, men jeg liker nerding altså ;) Jeg tror du har rett, en god historie kan nok dessverre bli borte i et dårlig språk.

      Det er viktig at folk leser, så jeg er helt enig med deg i at alt som får folk til å lese er bra. Det er bare ikke alt som passer for meg.

      Slett
  15. Ja, det var virkelig smør på flesk og burde vært redigert bort! Jeg har lest noen av Fossefallbøkene, og likte historien. Jeg har allikevel inntrykk av, uten at jeg har lest mange seriebøker, at en del følger et bestemt skjema. Synes dette var både morsomt og tankevekkende - takk for at du tok deg tid til en såpass grundig analyse.

    Ønsker deg en flott søndagskveld, Mari. Er det skolestart for dere i morgen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var morsomt med en liten tvist i går.

      I dag har det vært skolestart igjen her, ja. Litt deilig for oss alle med hverdagens rutiner igjen. Jeg har vært hjemmemamma stort sett hele sommeren og har savnet jobben, selv om det er veldig hyggelig å få være så mye samme med familien så klart.

      Slett
  16. Flott innlegg, Mari. Jeg får vel representere serieromanforfatteren i denne debatten. Vi kan nok alle bli bedre på språket, men faktum er at disse bøkene ikke skrives for å briljere med det språklige. De er plotdrevne historier, de er lett underholdning og gir seg heller ikke ut for å være noe annet. Skulle de vært noe annet, måtte vi har brukt mye lenger tid på hver bok. Produksjonstiden for denne typen bøker er ikke ett år pr bok, men ca 2 måneder. Det sier seg selv at språket kommer på annenplass. Historien er det viktigste. At det er en mal? Ja, til en viss grad. Det viktigste kriteriet er at hovedpersonen er ung kvinne. Serieromaner er som Barbara Cartlands bøker, som alle romantiske bøker alltid er: lettleste og underholdende, og tilpasset hva markedet ønsker. Når noen leser min serie og liker den, blir jeg glad og takknemlig. Om noen ikke liker den og sier det, så er det også helt i orden. Det må være plass til all mulig litteratur, ikke bare den "litterære". Og det er det jo!

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg syntes det er veldig fint at du kommer med ditt syn på saken, Natalie. Det er ikke så mye briljering jeg krever, jeg vet jo egentlig hva jeg leser. I Fossefall følte jeg det var en historie med mange hull og rollefigureren som var "all over the place", ikke karakterfaste om du skjønner hva jeg mener? Jeg gav opp da det var vel 20 sider igjen.

      Nå skal jeg plukke opp Krøniken om Ylva Alm igjen, som virket bedre. Jeg måtte bare ta en pause da lesebrettet gikk tom for strøm og da begynte jeg på Fossefall.

      Uansett så har jeg respekt for at alle som er glad i å lese har så variert har forskjellige smak, men det er utrolig gøy å skape litt debatt ved å legge fram egne meninger.

      Slett
  17. Flott innlegg Mari! Jeg er tili dels veldig enig med deg. Tenker også at når man leser en serieroman så vet man hva man får og det er kanskje nettopp derfor man kjøper boka? Det er en del annen litteratur som jeg synes er det samme som disse serieromanene, bare ilitt finere innpakning, har mindre "respekt" for disse. Fossefall har jeg ikke vært borti, men må ærlig innrømme at jeg likte seriene "Arvesynd", "Sagaen om Isfolket","Solsiden" og "Morshjerte" (ikke lest ferdig...) Alt til sin tid tenker jeg :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nettopp derfor jeg tester ut serieromaner, for å se om det finnes en for "min tid", Karete :)

      "Sagaen om Isfolket" har jeg bare kommet til bok #27, det er 10 år siden jeg leste den siste boken. Grunnen til at jeg gav meg var ikke fordi jeg syntes den var dårlig, så kanskje jeg skal fortsette der jeg slapp?

      Slett
  18. Du peker på mange riktige ting i dette innlegget, men som du også sier, tror jeg serieromaner fenger fordi de ikke krever så mye av leseren. Grei underholdning, det er det det dreier seg om når det kommer til stykke.
    Jeg leste en del serieromaner i en periode, ganske enkelt fordi jeg gjerne ville lese, men ikke orket for krevende innhold.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det syntes jeg det høres ut som om serieromanene er perfekt til, Sigrid :)

      Slett
  19. Jeg synes ofte serieromaner slipper litt for billig unna med språket. Leserne/forfatterne understreker alltid at bøkene skal ha et enkelt og fengende språk, men det er absolutt ikke det samme som dårlig språk. Selv om prosessen mot utgivelse er kort, er det ingen unnskyldning fra forlagets side at de slurver med bøker som har så mange lesere og som det tjenes så gode penger på. Da får de heller gi forfatteren litt bedre tid, og/eller sette en dugelig språkvasker på saken før utgivelsen.

    Når det er sagt, har jeg lest og falt pladask for opptil flere romanserier i mitt liv. Og jeg har opplevd at det var store forskjeller mellom seriene når det gjaldt både språk og innhold. Jeg leser dem ikke lenger, men det er fordi jeg ikke lenger lar meg underholde av unge damer med skinnende blankt hår som lar seg beføle av Drømmemannen allerede på side 25;-)

    Og du har så rett, så rett: Skal man først lese om forelskelse, må da leseren få lov til å leve seg inn i den før det blir action. Det får da være måte på modernisering/effektivisering av romantikken!

    SvarSlett
    Svar
    1. Der syntes jeg du har et godt poeng, Line. Når språk påpekes som et problem hos mange av serieromanene oppfatter jeg det nesten litt som om at mange er av den formening av at et godt språk er et tungt språk. Det er jeg ikke er enig i. Det skal flyte lett og helst ikke inneholde for mange språklige gjentakelser, mener jeg. Språket kan være enkelt, men på samme tid godt og variert.

      Jeg leser den første boken i "Krøniken om Ylva Alm" og i denne er språket langt mer levende og det er ikke så mettet av adjektiver som det jeg følte denne første boken i "Fossefall" var.

      Slett
  20. Jeg er ganske enig med deg. Jeg har lest noen første-bøker som har hatt et så elendig språk at jeg har hylt til det som står på sidene (og jeg er ikke nødvendigvis den som er mest kresen). Jeg har også lest enkelte som er skrevet med et normalt norsk som gjør at boken kan leses for det den er: En lett flukt som tar 1-2 dager, en gang i blant når den dukker opp i postkassa...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er glad for å kunne melde om at jeg har funnet en serie som er langt mer underholdene og har et bedre språk, nemlig "Krøniken om Ylva Alm" :) Er halvveis i den, fortsetter det på den samme underholdende måten så blir bok #2 kjøpt inn.

      Slett
  21. Jeg rakk dessverre ikke å være med på gårsdagens smakebit, Mari! Det er mye å gjør på jobb om dagen og både lesing, blogg og nett får vike :) Jeg synes det er kjempespennende at du utfordrer fordommene dine, og forstår jeg deg rett så har du også blitt positivit overrasket underveis i "prosjektet". Sidene vender seg selv, som du sier. Du går virkelig grundig til verks i analysen, og det er morsomt å lese analysen:) Slike innlegg som ditt skaper både debatt og har det lille ekstra! Takk for at du delte!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er bare å bli med når du føler du har tid, Bokofilia :) Ikke føl noe press på å legge ut en smakebit hver søndag. Føler litt stresset selv om dagen, litt uvant å komme seg inn i hverdagens rutiner igjen.

      Tusen takk for rosen, det er med på å gjøre dagen enda litt bedre.

      Slett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)