RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Forfriskende edru etterforsker

Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

hex hall

Når det koker i hodet

Synne er mer enn sin ADHD, så kanskje er det best å holde enkelte ting skjult?

Søk

mandag 23. mars 2015

Slipp hold av Heidi Sævareid


Ungdomsromanen Slipp hold av Heidi Sævareid er en sjeldent god leseropplevelse. Det er den første 2015 utgivelsen jeg ser på som en sterk kandidat til en nominasjon til neste års Bokbloggerpris. 



Boken jeg har lest er et anmeldereksemplar fra forlaget. Innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.


Slipp hold er en intens og meget godt skrevet ungdomsroman. Forfatteren er dyktig på å skrive troverdige og helhetlige karakterer og skildrer på en veldig god måte forholdet mellom Mari og kjæresten Torger. Torger er en manipulerende fyr, Mari gir og gir, men får så uendelig lite tilbake. I forholdet fremstiller Torger seg som en som er meget dyktig, mens han gjør det han kan, på litt en diskret måte, for at Mari skal føle seg mindreverdig. En maktbalanse som dessverre kanskje ikke er så uvanlig. Det er en type forhold som er viktig å skildre, et uten fysisk vold, et forhold hvor det er vanskelig å oppdage at noe er galt, men det uten tvil en form for psykologisk nedbrytning som foregår her.
Det er ingenting ved ham som gjør meg nervøs, men jeg vet ikke hvordan det er å ikke gå på tå hele tiden. Jeg vet ikke hvordan det føles å være rolig.
Et kort eksempel, personen som omtales som ham i teksten er en venn, som i grunnen sier mer enn nok om hvordan forholdet til Torger har påvirket Mari.

Torger føler aldri at han har ansvaret for å si ting. Han blir bare sittende og se på folk og vente, som om han utfordrer dem. Han gjør det med meg også. Det ender ofte med at jeg sier noe som ikke er helt gjennomtenkt, bare for å si noe. Og ordene mine treffer en kald glassvegg i luften, de spretter tilbake på meg, og så sitter jeg der og prøver kanskje å le.

Miljøet som Mari gradvis oppdager er spennende, og lite kjent for de fleste, vil jeg tro. En søndag i måneden er det Suspension Sunday på Blitzhuset i Oslo, ikke bare i romanen, men i det virkelige liv. Suspension(les mer på Wikipedia) er veldig forenklet forklart et menneske som lar kroker bli festet i huden, for å så la seg heise opp i disse. Langt fra en hobby for massene, men det å vise frem miljøet på måten Sævareid gjør åpner opp og ufarliggjør, det er et godt bidrag til å få bukt med fordommene mot menneskene og miljøet. Som research til boken prøvde Heidi Sævareid selv suspension, noe hun også har fortsatt med i ettertid.  Se forfatteren selv i suspension her. Det er med på å tilføre romanens beskrivelser av hvordan suspension oppleves og selve miljøet det utføres i en unik autentisitet.

Plutselig bryter det ut applaus. Det er fordi Sol har forlatt bakken, uten fakter eller viderverdigheter. Nå henger hun rolig, som om hun var vektløs. Eller under vann. Hun ser ut som en som stiger oppover for å bryte solglitteret i overflaten.

Slipp hold er fri for stereotype beskrivelser, noe for eksempel dessverre homofile ofte er offer for i en del ungdomsromaner:
«Intenst å bo i kollektiv med tre jenter.»

Jeg blir sittende og hvile hendene på maskinen, jeg vet ikke hva jeg skal svare. (...)

«Jeg mener egentlig Evelyn og Mina,» innrømmer Oliver. «De er sånne som ville trodd at jeg var venninnen deres eller mote-ekspert, hvis de visste at jeg var homo. Mange jenter er sånn.
Fag hags.»
Sævareid imponerer med å aldri ta den opplagte veien, her er det ingen enkle grep som kunne gjort utslag på den dramaturgiske kurven. Mang en gang i løpet av lesingen satt jeg på nåler, livredd for at forfatteren skulle ta Hollywood inn i fortellingen, det skjedde takk og pris ikke en eneste gang. Det kommer selvsagt en ny fyr inn i Maris liv, men han er ingen Christian Grey eller Edward Cullen, takk høyere makter. Han er August, fine, gode August.

Han løfter på lokket til en annen gryte, rører, krydrer. Han snakker ikke til meg mens han gjør det, vi har vekslet ganske få ord siden jeg kom, tenk om han egentlig angrer på at han har invitert meg? Nei, han tok av meg jakken på den måten. Den måten som ga meg kriblinger og fikk meg til å føle at han kledde av meg alt.

Noen ganger her i livet faller man, men at man må reise seg og forsøke igjen, slik som Mari:
Jeg tråkker opp med venstrefoten, vakler og faller, tråkker opp igjen, vakler ikke så mye nå, men faller. Og sånn holder jeg på, helt til jeg begynner å kunne slippe armene hans i korte øyeblikk om gangen.

Boken anbefales for ungdom i alderen 15 + og voksne. Slipp hold er forøvrig den fjerde norsk ungdomsromanen jeg leser i år, og den skiller seg ut på en positiv måte. Den desidert mest gjennomførte og solide ungdomsromanen jeg har lest så langt denne våren.

Et eneste lite minus, leseren kommer inn i livet til Mari på et tidspunkt hvor det er litt vanskelig å forstå hvordan det i det hele tatt ble noe forhold med Torger. Dette har forfatteren forsøkt å gjøre noe med ved hjelp av små tilbakeblikk, men disse er ikke like troverdige som resten av fortellingen. Uansett en bunnsolid historie til tross for dette lille minuset. En andre bok forfatteren kan være stolt av. Heidi Sævareid fikk i 2013 Kulturdepartementets debutantpris for sin Spranget, boken var også nominert til Brageprisen.

De som besøkte bloggen i går fikk kanskje med seg at jeg akkurat har lest Ungen av Oscar Braaten? Det var Slipp hold som inspirerte meg til å lese Ungen. Et lite ord, og jeg måtte vite mer.

Andre anmeldelser av boken:
Barnebokkritikk






Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

9 kommentarer:

  1. Jeg leste om forfatteren og suspension i en avis for ikke så lenge siden. Jeg må innrømme at det knytter seg så i magen min når jeg tenker på det at jeg ikke vet om jeg kunne klare å lese en bok som handler om suspension. Jeg vet ikke hva det er men det liner på når jeg står et høyt sted = høydeskrekk. Så jeg har nok en angstgreie for suspension og :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg må si at jeg måtte kvinne meg skikkelig opp for å begynne på boken, men da jeg først begynte på boken levde jeg i den. Det mye annet i boken, den handler om mer enn suspension, skildringene av personene og relasjonene dem i mellom er veldig godt skrevet. Anbefaler den på det varmeste, selv for oss med angst ;)

      Slett
  2. Fint å få tips om gode bøker skrevet av norske forfattere. Det er blitt mange utenlandske i det siste for mitt vedkommende. Innlegget i går om Ungen var kjempebra. Oscar Braaten var en realismens forfatter..

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det :) Ungen er jeg veldig glad for at jeg lot meg inspirere til å lese, den sier så mye om kvinnehistorie, tiden og ikke minst fattigdom(og hva man kunne være villig til å ofre i troen på at neste generasjon kunne få det bedre).

      Slett
  3. Enig med veldig mye av det du skriver i denne gode anmeldelsen Mari. Jeg satt med en litt sånn sitrende spenning i kroppen mens jeg leste, både pga August og suspension egentlig:-) Jeg tenkte ikke over det med tilbakeblikkene og syntes i grunn de gled inn helt fint i resten av boken.

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig, her var det mye sitring av det gode slaget, August var virkelig en fin fyr, godt skrevet og likendes. Tilbakeblikkene som en helhet har jeg ingen problemer med, det var mangel på følelsen av at det hadde eksistert en kjemien opprinnelig mellom Mari og Torger. Den var jo høyst levende andre steder i teksten :)

      Forresten, og dette skulle jeg nevnt i teksten, sex og seksualitet er jo av og til en naturlig del av denne romaen. Det er ikke så mye av det, men det som er der er beskrevet på en måte som ikke gjør det kleint eller dumt, med mindre det er ment å skulle oppfattes slik. Slikt setter jeg pris på, misliker det sånn når noen må ha med sexscener men ikke klarer å skrive det.

      Slett
    2. Ja, det er sant. Sexscenene er noe av det mest naturlige jeg har lest. Du har kanskje rett i det med at det var vanskelig å se at Torger og Mari hadde hatt kjemi noengang i tilbakeblikkene. Jeg husker rett og slett lite av dem i det hele tatt. Samtidig var det så tydelig for leseren hvordan han er, så muligens vanskelig å skulle tro på det uansett.

      Slett
  4. Jeg har akkurat lest ferdig "Stupekontroll" etter din anbefaling (likte den!) og skal notere meg denne. Det er gøy når en bok inspirerer deg til å lese en annen bok. Tro hvor mange ganger jeg har gjort det. "Ungen" har jeg fremdeles til gode. Får se etter å ha lest denne, om jeg også bare må lese den.

    SvarSlett
    Svar
    1. Herlig, så glad jeg ble av å lese kommentaren din, Lena :) Det er alltid hyggelig når noen føler at boken de plukket ut nettopp på grunn av deg var verdt tiden som gikk med på å lese.

      Jeg håper inderlig du liker denne også, Lena. Av de to er dette favoritten min, og "Ungen" var en god leseropplevelse det også.

      Slett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.