RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

torsdag 5. november 2015

Sinner - Wolves of Mercy Falls 4 av Maggie Stiefvater

Hva har skjedd med magien etter den opprinnelige trilogien? Har Maggie Stiefvater klart å skape fire fantastiske bøker eller ble det en for mye om ulvene fra Mercy Falls?


Isabel og eks rockestjerne Cole møtes igjen i denne boka, denne gangen er de i California. Historien handler om å finne tilbake til hverandre, Cole trenger en ting i livet sitt, og det er Isabel.

Maggie Stiefvater har en noe lyrisk måte å formulere sine setninger på, det er noe av det jeg virkelig satte pris på med Shiver, Linger og Forever.

En egen historie


Isabel Culpepper og Cole St.Clair var de to karakterene som var mest interessante for meg da jeg leste Forever. Forventninger til hva Maggie kunne finne på med disse to var høye da jeg i 2013 leste at disse to skulle få sin helt egen historie.

Siden den gang har noe skjedd, litt av Stiefvaters skrivestil-magi har blitt borte et sted underveis. Historien fenger heller ikke helt, og da blir det ikke topp stemning hos denne leseren. Isabel sin karakter ble rett og slett litt for mye for meg. "Jeg kan ikke binde meg, jeg kan ikke være forelsket", bla, bla, bla - it is all too much I tell ya'.

Isabel er både bitter og menneskefiendtlig. Cole på sin side er en sjarmerende fyr, men han har sitt å hanskes med, det henger sammen med hans fortid som rusmisbruker.  Jeg liker Cole, men må han hele tiden leve på kanten mellom liv og død? Kanskje, kanskje er det realistisk? Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Stiefvater er fortsatt en dyktig forfatter, ja et riktig multitalent, det vet de som kjenner til henne. Skildringer og formidling av følelser er noe av det jeg virkelig mener hun er god på. Selv om det noen ganger kan bli litt for mye av det gode, som med Isabel. Her kommer et eksempel på hvordan Stiefvater kan beskrive, sitatet er hentet fra en krangel mellom Isabels foreldre:

“You and I both know that love is for children,'' he said. ''We're adults. Compatibility is for adults.''

''Compatibility is for my Bluetooth and my car,'' Teresa replied. ''Only they get along just fine, and my car never makes my bluetooth feel like shit.”
Det kommer ganske tydelig fram at ekteskapet ikke lenger er hva det engang var.

Hva tenker du? Er det nok at en bok ene og alene handler om å få den gutten eller jenta du vil ha? Er jeg for kravstor som ønsket meg noe mer?















Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

3 kommentarer:

  1. Nei, det synes jeg ikke du er. Jeg opplever at dette er noe som skjer ofte i fantasy serier. (Ikke i de beste selvfølgelig). Etter to, tre bøker er det som historien blir for tynn, forfatteren drar ut scener eller legger inn elementer som egentlig ikke passer med de forrige bøkene. Da slutter jeg som regel å lese dem. Men jeg har kost meg med de første bøkene. Så det er ikke helt ille :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Denne var ok, men ikke så mye mer enn det. Grei litteratur, litt hyggelig, dog skuffende, gjensyn med Isabel og Cole. Denne vil jeg egentlig ikke klassifisere som fantasy, det er såvidt ulv er med i historien. Det er mer en kjærlighetshistorie satt i samtiden, med en ørliten dråpe ulv ;)

      Slett
  2. Hæh, finnes det en firer?
    Var ikke sånn overbegeistret for de 3 første, men likte Cole, dog ikke nok, til å ta opp tråden igjen. Prøvde meg nylig på Raven-serien hennes (trio?) - men ga opp halveis inn i andreboka. Det skal svært mye til at jeg gir opp ei boka - men det ble rett og slett for barnslig - og gjentakende - veldig, veldig gammel følte jeg meg. Det er jo forsåvidt riktig følelse -)

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)