RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

mandag 15. februar 2016

Nasjonalbiblioteket, tingenes tilstand og verdens klokeste lemen

Nasjonalbibliotekets digitale samling skal innen 2017 inneholde ca. 250 000 bøker, fra hele 1900-tallet til og med år 2000. Et stort antall titler er allerede digitalisert. Det er med andre ord ingen overhengende fare for at det blir kjedelig om du avlegger en visitt hos vår felles digitale bokhylle.


Elektriske eventyr - redigert av Bing & Bringsværd. Utgitt i 1971.

Digitaliseringen er nok ikke ment å skulle være et kvalitetsstempel, så jeg forsøker ikke å si at det utelukkende ligger gull i den digitale samlingen, men det er helt klart mye spennende litteratur som er gjort tilgjengelig. Det har jeg stadig erfart, forrige gang jeg gledet meg over tilbudet var da jeg leste Ungen av Oscar Braaten.

Lemenet som observatør av menneskerasen

Som litteraturstudent skal jeg lese litt om barnelitteraturens historie her i Norge. Kapitlet som nå skal leses har delvis hentet sin overskrift fra antologien Elektriske eventyr. Samlingen er redigert av Bing & Bringsvær, og den består av to deler. I del l finner vi oversatte noveller, i del II er det noveller skrevet av Jon Bing og Tor Åge Bringsværd selv. Innledningsvis starter samlingen med novellen Samtale med et lemen av skrevet av James Thurber i 1967. En vitenskapsmann er ute på ekskursjon, han har nok gått en stund, så han trenger en liten pust i bakken. Da han skal til å sette seg ned på en stein, ender han nesten opp med å sette seg på et lemen. De to ender opp i en samtale, og den vil jeg dele litt fra:

"Dere er kanskje de mest mystiske av alle skapninger".
"Hvis vi først skal velte oss i adjektiver som begynner på 'm'", sa lemenet spisst, "så la meg få bruke noen om din rase - morderisk, misunnelig, misforøyd og momsete."

(...)

"Dere dreper, dere plyndrer, dere torturerer, dere sperrer inne, dere sulter hverandre. Dere dekker fruktbar jord med sement.(...)

Den lille tekstens sluttpoenget sitter som et skudd, men det kan jeg selvsagt ikke avsløre her. Historien er bare på to korte sider, jeg vil anslå at den kun tar et minutt eller to av ditt liv. Det er den faktisk verdt.


Tingenes tilstand

Sitatene over er dessverre gjenkjennelig, det kunne like gjerne vært en betraktning gjort av dagenes mennesker. Eller er jeg kanskje litt urettferdig i min konklusjon der? 1960-tallet var tiåret som så blant annet hadde Cubakrisen, Vietnamkrigen fortsatte, den kalde krigen pågikk fortsatt, og en rekke kjente(og helt sikkert mange ukjente) mennesker som kjempet for en bedre hverdag for sine egne ble drept.

For det skal faktisk sies at verden har blitt et bedre sted siden 1960-tallet, selv om det av og til kan være vanskelig å tro. Kanskje har det en sammenheng med at enkelte konflikter, nødssituasjoner og terrorhandlinger fører til at vi, i større grad, føler mer nærhet til urolighetene?

Mange ynder å snakke om hvor mye bedre ting var før, min oppfatning av den påstanden er at en del av de som benytter seg av argumentet om tidligere tiders fortreffelighet ikke har tatt seg bryet med å sjekke fakta. Det er ikke så ofte dette argumentet har statistikken i sin favør. I dag lever færre mennesker i ekstrem fattigdom, barne- og mødredødeligheten er sterkt redusert og kanskje viktigst av alt er det at flere mennesker får utdanning. Det skjer mye tragisk, men vi skal ikke glemme alt det positive som skjer, det er det som gir oss håp og mot til å fortsette kampen mot den urettferdigheten som finnes.

Er det ikke fantastisk med litteratur som får tankene til å spinne?!










Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

4 kommentarer:

  1. Ah, Mari for en god refleksjon. Jeg synes ikke du er veldig urettferdig. Vi gjør fortsatt disse tingene og vi synes ikke å lære, men det er sant vi også er bedre på flere måter. Studier, litteratur og nyanser, altså. :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det :) Jeg kjenner inspirasjonen til å skrive mer igjen kom snikende med studiestarten. Det er egentlig en litt dårlig kombinasjon, for alle krefter bør vel egentlig brukes på studiene.

      Slett
  2. Tror det er som du sier, at alt som skjer der ute i verden blir så raskt formidlet inn i stua, i forhold til før. Og media har jo en sterk tendens til å fokusere på det negative, det er vel det som gir flest klikk. Nasjonalbiblioteket samlinger er gull verdt! Jeg har brukt de masse til research, og har funnet de utroligste, mest fantastiske skatter der. Tommel opp! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Slik det er i dag får vi vite veldig mye mer enn før. Det er uendelig tragisk når mange mennesker dør i en bussulykke i India eller kvinner bortføres i Mexico, men tidligere var det kanskje ikke hovedsaker i Dagsrevyen(som det kan være i vår samtid i form av f.eks. forsidenyheter i nettavisene). Det har både fordeler og ulemper, fordelene er jo kanskje det at verdenssamfunnet og enkeltpersoner kan engasjere seg mer og bredere enn tidligere for å redusere nød og forebygge elendighet.

      Mange tomler opp for Nasjonalbiblioteket fra oss der altså. Så får vi håpe vi er mange som benytter oss av den flotte muligheten som ligger der, tilgjengelig for oss alle.

      Slett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)