Sider

torsdag 19. mars 2020

My sister, the serial killer av Oyinkan Braithwite

Blod eller vann, hva er egentlig tykkest? Forholdet mellom to søstre blir virkelig satt på prøve i denne romanen når den yngste viser seg å være en seriemorder.



My sister, the serial killer, eller Min søster er seriemorder som er navnet på den norske oversettelsen, har blitt markedsført som en thriller. Og med den tittelen så får jo gjerne leseren visse forventninger også. Jeg må innrømme at den vrien var så original at jeg bare måtte lese boka. At den ble omtalt som en thriller skjønner jeg fint lite av, for her var det lite som jeg fant spennende. Selv om dette innlegget nå har ligget og god gjort seg snart ett år, så står jeg for tankene jeg skrev ned rett etter at jeg hadde lyttet til boken. Det jeg likte aller best var faktisk oppleseren, mens historien ikke festet seg nevneverdig godt. Da er det greit med gode notater for å friske opp hukommelsen.



Romanen My sister, the serial killer er skrevet av den nigerianske forfatteren Oyinkan Braithwaite. Handlingen foregår i Lagos, Nigeria, som er en av landets tettest befolkede byer og en av verdens raskest voksende. Historiens hovedperson, Korede, bor sammen med sin mor og sin lillesøster Ayola. Den lille familien har nylig mistet sitt overhode, en mann som terrorisert dem gjennom hele oppveksten. Storesøster Korede har alltid stilt opp for sin vakre og tilsynelatende litt naive lillesøster Ayola, selv når Ayola viser seg å være en seriemorder kan hun regne med hjelp fra storesøster. Ayola lever livet hun drømmer om, hun syr klær og nyter å ha oppmerksomheten til mange menn. Som hennes rake motsetning arbeider Korede samvittighetsfullt som sykepleier. På jobb har Korede funnet mannen hun vil tilbringe livet sitt med, men hun strever med å formidle følelsene sine til ham. Den eneste Korede har å tømme hjertet sitt til er en komapasient på sykehuset, kanskje litt uten å tenke over det knytter hun et sterkt bånd til ham.

Hele historien er veldig hverdagslig, med unntak av et og annet drap som vi får høre om, de fleste av dem har allerede blitt begått når bokens handling begynner. Historien fortelles i 1.person av storesøster og medskyldig, Korede. Korede blir stadig oppringt av lillesøsteren Ayola, og storesøster Korede stiller opp og skrubber blod som om hun ikke har gjort annet hele sitt liv.

Personlig følte jeg det ble vel mange stereotyper for å beskrive lillesøster/storesøster som karakterer, jeg kan nevne noen:

Korede:
Storesøster
Ikke så vakker som sin lillesøster
Omsorgsfull
Lojal
Flink til å lage mat
Sykepleier
Pliktoppfyllende
Har autoritet, men bare på jobb.

Ayola:
Ubekymret
Vakker
Dyktig syerske
Manipulerende
Bortskjemt
Romanen har fått strålende kritikker og var på langlista til Bookerprisen(og nominerte til en respektabel liste med priser), så det er helt tydeligvis meg det er noe galt med og ikke boka ;)

Her kan du lese hva andre bokbloggere mener om boka:
Astrid Terese
Beathes bibliotek
Bjørnebok
Marianne Augusta
My first, my last, my everything



Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

4 kommentarer:

  1. Jeg har også nettopp lest denne boka, midt i coronautbruddet. Kjøpte boka på Krimfestivalen i Oslo 7.mars- og brukte noen dager på den på vei hjem og hjemme etter den helga. Den er lettlest i og for seg, har godt språk. Jeg likte boka, men den var ikke så WoW! som jeg hadde forventet, Bookernominert og greier. Så da tenkte også jeg; det er sikkert bare meg.. (hodet fullt av corona-nyheter ørten gang pr dag, unntaksbestemmelser på jobb, igang med nytt behandlingsopplegg etc).
    Den var mer interessant enn spennende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er enig. I tillegg hadde jeg nok svært høye forventninger. Boken var ikke dårlig, men Bookerpris-nominasjon får meg, som ikke har så mye erfaring med listen til å tenke at den nok burde være noe helt spesielt. Der svarte ikke historien til mine forventninger.

      Du var heldig da, som rakk å få med deg festivalen før alt ble lukket og avlyst. Håper du koste deg, Anita :)

      Slett
  2. Takk for link!
    Ja, jeg likte nok boken bedre enn deg. For meg var det en stor fordel at jeg ikke visste noe om boken da jeg leste den og ble overrasket av innholdet og humoren. Det er det som sitter best igjen nå. Som en overraskende historie har den flere gode kvaliteter. Men jeg kan se at den ikke ville gi like mye når en ikke opplever den overraskelsen.
    Stay safe and stay well <3

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er som det skal være, vi liker litt forskjellig og godt er det, både for de som skriver og de som leser :D

      Takk det samme, foreløpig er alt vel her. Jeg håper virkelig tiltakene som er satt i gang virker, slik at vi holder så mange som mulig så trygge som mulig.

      Slett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.