Jeg elsker å høre på små barn som utforsker/utvikler sitt vokabular, de hører på oss voksne og prøver å finne sammenhenger hvor de kan benytte seg av sine nylige tillærte ord. I dag hadde jeg en samtale med min sønn, på 3.5 år, hvor han snakket om alle han var glad i og selvfølgelig/heldigvis var hans egen mamma inkludert blant disse personene:
Også er jeg gutten din mamma, forfølgelig.
Hihi, så søtt! Artig når de prøver å være litt voksne ;)
SvarSlett