Sider

onsdag 24. mars 2010

Bokbloggturne: Jern av Torgrim Eggen


Jeg har nylig oppdaget en spennende sjanger i bøkenes verden; romaner om endetide. Da fristet det veldig å benytte seg av muligheten til å få lese Jern, som er en norsk endetids-/samtidsroman, da Cappelen Damm annonserte at den var en av bøkene som skulle på turné i vår. I går fikk Silje si sin mening om boken og i morgen skal  Shauri til pers, men i dag har altså turen kommet til meg. Jeg skal få lov til å si hva jeg mener om Torgrim Eggens nyeste roman, Jern.
Slik begynner boken:




Yasminas blogg, torsdag 22.mai 2008 kl.20.12:

Jada vi krangla. Selvfølgelig var det om noe kjempe "trivielt". Alt blir jo nesten trivielt uansett nå.

Hva handler boken Jern om?
I boken møter vi tre forskjellige mennesker som alle går inn i en dommedagssekt med base på Folkevang i Østfold. Vi møter Ove, en fyr som er på god vei til å bli narkoman og har problemer med den litauiske mafiaen. Ove vet egentlig ikke helt hva som skjer på Folkevang, men uansett må det være bedre å gjemme seg bort der i stedenfor å ende opp med knuste kneskåler eller hva som verre er. Så har vi frisøren Gro(aka bloggeren Yasmina) som nylig opplevde en stor tragedie i livet sitt. Tilslutt har vi Ina som reiser til Folkevang for å få mer stoff til en avhandling hun skriver om nyreligiøse bevegelser.

Kapitlene veksler mellom å bli fortalt av Ove, Gro og Ina. Historien deres blir vekselsvis fortalt gjennom e-poster, blogginnlegg, et par tre foredrag(med bilder og grafer!),sms og manuset til den avviste dokumentarromanen Kali Yuga.

Mine tanker om Jern?

Jern er en aktuell bok. Eggen har rukket å få med seg finanskrisen, valget i USA og svineinfluensaen samt mange av konspirasjonsteoriene som har svirret rundt om disse temaene.

I en start kjente jeg at jeg hadde litt problemer med å forholde meg til teksten. Hvorfor? Hovedsaklig fordi en av bokens tre hovedpersoner, Gro, sliter med det norske skriftspråket. Det er nesten så man føler at en egen skrivestil blir påvirket at å lese det. Jeg skal innrømme at innlegg på nettfora skrevet med et så dårlig norsk skriftspråk som Gros er av typen jeg glatt hopper over. Når det er sagt er det noe med Torgrim Eggens skrivestil som allikevel griper fatt i meg og suger meg inn i fortellingen. Forfatteren får meg til å se forbi min irritasjon, handlingen driver meg videre side etter side.

Eggen introduserer oss for grunnleggeren av sektens avdeling i Norge, Biev Boeser en veltalende og karismatisk mann fra Sør-Afrika. Når man selv leser de forførende ordene og talene som holdes av denne mannen er det litt lettere å forstå hvordan enkelte mennesker faktisk kan finne på å tro på slike dommedagsprofetier. Mannen plukker det som passer seg fra gamle myter og verdensreligionene, informasjonen peker mot noe som skal skje. Det er ting vi har glemt, ting vi trodde på lenge før religionene vi har i dag ble født. En negativ ting med forelesningene til Biev er at de til tider kan være litt tørre, men nå er det jo ofte slik med forelesninger i virkeligheten også.

Jeg syntes kanskje enkelte av hovedpersonene innimellom sluker det som blir sagt litt for fort, uten å være nevneverdige kritiske, spesielt gjelder det Ina som er der for å studere gruppen.

Er man av typen som surfer en del på nettet kan man ikke unngå å kjenne flere av typene Eggen beskriver i boken. Gro som så og si konsekvent deler opp hvert eneste ord, selv ville hun nok ha skrevet noe slikt som "ord deling ;-)" eller "sær skriving :P", og Ove som troller i forumsverden.

Boken er til tider både morsom og skremmende. En ting er sikkert dette er en bok som virkelig vil få deg til å tenke. Jeg tror at dette er en bok jeg kommer til å plukke frem igjen senere, når førsteinntrykket er fordøyd, for å se om jeg får med meg noe nytt i neste runde.


Vil du vite mer om forfatteren?  
Besøk Torgrim Eggens hjemmeside
Les Eggens blogg The Egg-Files

Jern av Torgrim Eggen
Antall sider(innbundet): 384
Forlag: Cappelen Damm
ISBN: 9788202283872
Boken kommer fra: Cappelen Damm, min mening om boken er ikke påvirket av dette. Teksten gjenspeiler min ærlige mening om boken.