Sider

fredag 21. mars 2014

I anledning #verdenspoesidag - Kolbjørn Falkeid

Jeg har aldri vært en stor leser av poesi. Kanskje har min diktmotstand delvis vært preget av dårlige minner fra tvungen diktanalyse på skolen. Det var sjeldent læreren var enig i min tolkning.


Hva er vel mer poetisk enn naturen? Bilde: Privat.

Tiltross for mine negative opplevelser med diktning har jeg lært utrolig mye av mine år som bokblogger. Ikke minst har jeg lært å dyppe tærne i det ukjente, takket være flinke og inspirerende bokbloggvenner. Derfor har jeg funnet ut av at jeg faktisk kan like poesi, kanskje ikke all slags poesi, men det finnes mye flott der ute.

Den ubestridte favoritten i dette øyeblikk er Jon Hjørnevik og hans nye diktsamling "Heimekontor i gravferda"(smakebiter kan du lese her hos Beathe og her hos Karete). Den er hysterisk morsom, men det er alvor mellom linjene, og jeg anbefaler den på det varmeste til deg som liker å le! Det er ikke helt like grovt som diktene til Edel Hammersmark i Torsdagskveld fra Nydalen, men humoren kan kanskje minne litt. Vellykket er det ihvertfall.

Diktfortellingen Urd av Ruth Lillegraven vil jeg også gjerne få nevne. Den er så vakker! Poesien er gripende, det er behagelig å lese en samling korte dikt som tilsammen utgjør en større, helhetlig fortelling.

Selv om jeg allerde har nevnt to diktere er det en annen jeg vil få dele et dikt av med dere i kveld. Dette er et dikt som virkelig gjorde inntrykk på meg da jeg hørte det opplest på radio for et par år siden. Det sitter fortsatt godt i meg.
HVEM SA...?

Men hvem sa at dagene våre
skulle være gratis?
At de skulle snurre rundt
på lykkehjulet i hjertet vårt
og hver kveld
stoppe på gevinst?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Hvem sa at livet vårt
skulle være lett å bygge ferdig?
At mursteinene var firkantede ballonger
som føk på plass av seg selv?
Hvem sa det?
Hvor hadde vi dét fra?

Der var piller for alt: nerver,
vedvarende hoste og anemi.
Men hvem sa at snarveiene
støtt var kjørbare? At fjellovergangene
aldri snødde til? Og at nettopp vi
skulle slippe å stå fast i tunnelen?
Ja, hvem sa det?
Hvor i all verden hadde vi dét fra?

Kolbein Falkeid

Har du et favorittdikt eller en favorittdikter?
Kanskje du ikke leser dikt, men vil du gjøre et forsøk en dag? Jeg håper jeg kan ha bidratt til at flere tør å prøve noe nytt.













Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.


2 kommentarer:

  1. Takk for kjempefint dikt -det har eg ikkje lese før. I tillegg til Falkeide er eg gladi Olav H. Hauge, Hans Børli og Halldis Moren Vesaas. Men eg er ikkje så bevandra i lyrikkens verden... Eit av mine favorittdikt er skrive av Vesaas og heiter "Det å vera i livet" og det kan du lese her : http://ukjentterreng.blogg.no/1342985383_det__vera_i_livet.html
    Ønskjer deg ei god helg :-)

    SvarSlett
  2. Det var ett veldig fint dikt, jeg må innrømme at jeg ikke har lest så mye dikt. Ble bare med det jeg måtte lese av dikt i norsken, da jeg gikk på ungdomsskolen. Men kanskje jeg skal prøve det en gang, kan jo hende jeg liker dikt nå om jeg ikke likte det for ti år siden :)

    SvarSlett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.