Landet med den kalde solen av Olaf Havnes

Noen ganger leser du bøker som vokser på deg etter at siste side er lest. Landet med den kalde solen av Olaf Havnes var en slik bok for meg.

Det har nok skjedd en liten revolusjon
hva omslagsdesign angår siden 1997, eller muligens så er det bare 90-tallsstilen, jeg er usikker. Illustratøren er ikke kreditert, kan det ha vært forfatteren selv? 

Adalheid og faren sliter etter morens død. Faren takler det ikke og har valgt å drukne seg i arbeidet på fabrikken han eier, framfor å bearbeide sorgen og å være der for datteren sin. Adalheid går innom ham på jobb etter skolen, men pappa har ikke tid til henne. Nå er han opptatt med fire merkelige menn som vil kjøpe bedriften hans. Kan ikke Adalheid gå hjem? Kjøpe seg noe godt fra butikken på veien? Utenfor fabrikken fanger en merkelig grønnkledt mann oppmerksomheten hennes. Det må være en hun bør passe seg for, men han forsvinner og endelig er hun trygt hjemme. Eller vi skulle kanskje tro at det var trygt å være hjemme, men som vi alle har hørt ulykker flest skjer i hjemmet. Adalheid havner ganske brått i en fremtidsvisjon av sin egen by. Fremtiden ser ikke helt ut slik hun hadde tenkt seg.

Dette er en ungdomsroman som rommer mye. En familie som burde hatt litt hjelp til å bearbeide sorgen, slik at de sammen kunne begynt å se farger igjen i blant alt det grå. En sol som slutter å varme. Et budskap om at du ikke skal skue hunden på hårene og at penger ikke er alt her i verden. På mange måter er den kanskje mer aktuell i dag enn på lenge, problemet med solen vil være gjennkjennelig for alle og det er ikke vanskelig å trekke en parallell til klimakrisen. Den har jo eksistert lenge, så jeg vil tro det også var forfatterens hensikt å sette søkelyset på nettopp det temaet, på samme tid som han har gjort det spennende. Kan Adalheide gjøre solen varmere igjen og hvordan skal hun komme seg hjem igjen? Hvis hun fortsatt lever i sin egen tid?

Foto: Privat.

Jeg lar meg imponere over all kunnskapen Havnes sitter på, og at han fletter det inn i ulike lag i boken. Det er garantert ting i denne boken som jeg ikke har fått med meg, men de tingene jeg har plukket opp i løpet av de dagene jeg har brukt på å forøyde boken har vært fornøyelig. I denne boken er det en liten dose filosofi, selv gjenkjente jeg bruken av Sisyfos og steinen i tillegg til Platons hulelignelse, det kan meget mulig ha vært annet der også som gikk meg hus forbi. Du får lese den og oppdatere meg i så fall. Jeg har blitt kjent med Tubal-Cain, og jeg kan min bibel så dårlig at jeg ikke visste at han var derfra i det hele tatt, men i følge Bibelen var han den første smeden blant annet. Ikke bare det, men det er andre artige detaljer om ham som er integrert i historien også. Jeg må si at slike skatter av informasjon som du selv kan gruble på og lese deg fram til er sånt jeg liker. Det er historie, fakta og filosofi integrert i en ungdomsbok uten at det blir tørt, det er en naturlig del av fortellingen.

Denne boken er beskrevet av forlaget, Aschehoug, som "en fantasy-thriller for ungdom full av grøss og spenning." Boka ble gitt ut i 1997, året jeg fylte 14. Det har skjedd litt ting siden den gang, så det som kanskje kunne blitt beskrevet som veldig spennende for ungdom er kanskje ikke det lenger, kanskje er det mer spennende for dagens 10-12-åringer? For boken har egentlig ikke gått ut på dato, det er bare kulturen som har endret seg litt og dagens unge har kanskje litt andre forventinger? Boken kommer nok ikke til å havne blant mine absolutte favoritter leseåret mitt, men jeg tror så absolutt at det er en historie jeg vil bære med meg mye fordi jeg er så imponert over forfatterens arbeid med den. 

Mitt viktigste lesemål for året 2021 er å lese bøker fra min egen bokhylle. Der er jeg godt i gang. Landet med den kalde solen er en av bøkene som har gledet seg over å blitt plukket fram så langt. Den ble med meg hjem fra et salg på det lokale biblioteket for flere år siden.  Jeg tror det var forfatterenavnet som gjorde meg nysgjerrig. Havnes fantasytrilogi for voksne, Sagaen om den siste Nattekrigeren, er nemlig nesten å regne som moderne klassikere blant norske fantasylesere. Første bok i den serien forsøkte jeg meg på for 9 år siden, vi gikk ikke helt overens, men det var nok til å gjøre meg nysgjerrig på forfatteren likevel og jeg angrer ikke på at jeg plukket opp denne boken. Forfatteren Olaf Havnes døde dessverre ganske ung, han ble bare 44 år gammel. Likevel rakk han å utgi seks romaner, en av disse en krimroman hvis jeg ikke husker helt feil. 

   

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"