Sider

søndag 26. mars 2023

Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

I 2020 debuterte Ellen G. SimensenCappelen Damm med krimromanen Tro meg når jeg lyver. Nå er hun ute med DEN NAVNLØSE ARVEN, andre bok med politietterforsker Lars Lukassen i hovedrollen.


Det flotte malerier på forsiden er malt av den anerkjente kunstneren Thomas Klevjer.
Valget av forside gir en ekstra dybde og mening til romanen,
det er ikke ofte et omslag passer så godt til bokens innhold.


Habilitet:
For at du skal kunne vurdere min habilitet vil jeg informere om at jeg var testleser for Simensen på hennes første krimroman. Vi sier hei til hverandre om vi møtes på gaten, men er ikke omgangsvenner, så jeg mener selv jeg er objektiv her. DNA har jeg ikke lest, og boken har jeg selv kjøpt på min lokale Norli bokhandel.

Sæddonasjon

Krimromanen DEN NAVNLØSE ARVEN tar for seg et etisk og tidsaktuelt tema, nemlig sæddonasjon. Fram til 2005 var det mulig å være anonym som sæddonor, noe som forståelig nok har ført til at det finnes mange mennesker der ute som ikke vet noe om sin biologiske far. I disse dager er det umulig å gjemme seg, selv for en donor som en gang ønsket å være anonym. En enkel DNA test hos et av de store slektsforskningsselskapene kan snu opp ned på slektstreet, og det er nettopp det som er premisset i Simensens krim.

Historien anslag settes allerede i prologen, det er illevarslende og vondt. Kapitlene i boken veksler mellom fortid og nåtid. I nåtiden følger vi etterforsker Lars Lukassen, i fortiden tas vi med tilbake i tid til en sommerfest med ungdommer i 2000. Det kunne like gjerne vært hentet ut av min egen ungdomstid, god stemning, god musikk og gode venner, men i DNA endrer stemningen i løpet av festen, og en jente blir utsatt for voldtekt. Jentas hevn skal følge henne og venneflokken inn i voksenlivet. Mens romanen skrider frem møtes de to historiene, og en drapsgåte skal oppklares.

Den vanskelige andre boka?

Dette var en fengslende krimroman! Ellen G. Simensen har finpusset teknikk og formidlingsevne, og i mine øyne er dette en enda bedre bok enn hennes debut. Den såkalte vanskelige andre boka, for forfattere, oppleves som et godt håndverk for denne leseren. Historien har mange mulige gjerningspersoner og mye du kan tygge på i form av sin alvorlige tematikk. De beste krimromanene er(her kan jeg virkelig anbefale krimromanene til Asle Skredderberget - usikker på om han har fått den oppmerksomheten han fortjener), etter min mening, de som løfter fram viktige tema og bidrar til å sette de på dagsorden.

Gjerningspersonen var ikke opplagt, akkurat slik det skal være i en god krimroman. Fortellingen ble lest ut på under to dager, noe som er raskt for meg i disse dager, da jeg ikke har kjent på leseglede på lang tid. Det skal nevnes at slekt og slektsforskning er en av mine lidenskaper, så her var temaet midt i blinken for meg på mange måter, men du trenger ikke å dele min hobby for å la deg rive med av denne krimhistorien. Bonus for de som har tilknytning til Hønefoss, her er det mulig å kjenne seg igjen, og for de som aldri har vært der, her får du lære litt om Ringeriksdistriktet mens du blir underholdt av en god historie.

Fortsettelsen

Skal jeg komme med et ønske for tredjebok, ja, for jeg er ganske så sikker(og jeg blir skuffet over forlaget hvis det ikke skjer) på at det kommer en tredje bok her, så vil jeg som leser gjerne komme enda bedre under huden på de faste karakterene i serien. Bortsett fra det har jeg intet å utsette, hadde jeg vært lærer ville det her blitt skrevet tallet 5 med en rød sirkel rundt.

Velger du deg DNA som årets påskekrim så still forberedt og ha en krimbok til i reserve. Boken kommer nemlig til å være utlest før du har rukket så mye som å si "påskeferie"!

Spolierish, du leser videre på egen risiko

Simensen har selv uttalt at hun fant inspirasjon i historien til sambygding Øystein Tandberg, som i 2020 oppdaget at han var donorunnfanget. Noen kjenner kanskje allerede til Øysteins sterke historie fra TV 2 programmet Norge bak fasaden(S2E1). Tandberg har vært med som konsulent for Simensen i spørsmål vedrørende sæddonasjon og donorunnfangede barn, og det har blitt til en troverdig krimroman om temaet. Du kan forresten høre et intervju med Ellen G. Simensen og Øystein Tandberg på P1, spol deg 01:51:20 ut i programmet for å lytte.

Jeg la merke til en annen blogger som nevnte at historien heldigvis kanskje er for usannsynlig, til den som tror det kan jeg bare anbefale å se programmet om Øysteins historie og for eksempel Netflix dokumentaren Our Father. MEN vent med det til etter at DNA er lest. Da vil du få et innblikk inn i hvor komplekst og utfordrende dette området innenfor bioteknologien er(iallfall sett i lys av dagens lovverk) og hva som faktisk kan skje når sæddonasjon ikke reguleres ordentlig.



 
Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

4 kommentarer:

  1. Svar
    1. Du har muligheten til å lese henne på svensk, den første boken hennes er oversatt og har tittelen "Tro mig när jag ljuger" :) Hvis du liker krim/deckare da.

      Slett
  2. Hei Mari, så gøy å se livstegn hos deg :) Denne boken har jeg bestilt på biblioteket, leste debutboken og likte den godt, så denne gleder jeg meg til.
    Ønsker deg en fin vår, og skikkelig skrivekrampe :)

    SvarSlett
  3. Så flott omtale. Jeg har prøvd å få tak i boka på biblioteket, men må visst vente litt til. God påske!

    SvarSlett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.