Det har vært flere diskusjoner blant både den litterære eliten og bokelskerene, som representerer mannen i gata, det siste året. Det er(og har vært) både spennende og interessant å lese de forskjellige debattene. Grunnen til at det har blitt diskusjoner er nok at boksnakk på internett har begynt å ta av og forlagene har oppdaget hvilken markedsføringsressurs bloggerne kan være. Av ulike grunner er det ikke alle som er positive til bokbloggere.
Noe jeg har bitt meg merke i er, som overskriften forteller, at bruken av ordet bokanmeldelse har blitt kritisert og det tar jeg til meg siden jeg bruker ordet både titt og ofte her på bloggen. Er bokanmeldelse et ord som er forbeholdt litteraturkritikere? For meg har det falt helt naturlig å bruke den merkelappen på innleggene hvor jeg skriver min mening om en bestemt bok. Det forteller leserne at de kan forvente seg et noe lengre innlegg om boken som nevnes i overskriften og det er en fin merkelapp i forhold til søkemotoroptimalisering.
Mine anmeldelser er langt fra akademiske men de er folkelige og jeg vil tro de når ut til en annen gruppe enn hva litteraturkritkerenes anmeldelser gjør.
Har vi ikke alle sammen et ønske om å formidle litteratur?
Lyst til å lese flere surmulende innlegg?
Ta gjerne en titt på andre Misfornøyde mandagsposter jeg har skrevet:
- Språk - Engelsk eller norsk?
- Boktrailere
- "Ode to a bookstore death" Hvor ofte skal man blogge?
- Oslo bokfestival og ungdomsbøker.no
- Serieromaner = sex og søppel?
- Godkjenning av kommentarer(ordbekreftelse/word verification)
- Skriftstørrelse
- Oversettelser av navn - er det nødvendig?
Om bloggerenSommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.
Vi skrev "bokanmeldelser" i norsktimen på ungdomsskolen. Jeg tror ingen av oss var kvalifiserte litteraturvitere på det tidspunktet...
SvarSlettMan må da forvente at leserene klarer å se forskjell på et blogginnlegg og en tekst publisert i en avis, selv om de finner begge etter et google-søk?
Jeg er ikke helt sikker, må jeg si. Jeg er jo enig i at det i og for seg er anmeldelser, definitivt, men jeg føler at mine kanskje ikke er omfattende nok og jeg kaller dem dermed omtaler. Jeg vet ikke om det er noe bedre enn om jeg hadde kalt den anmeldelse, strengt tatt er vel kanskje en bokomtale kun en omtale av bokens handling o.l., ikke hva jeg faktisk synes om den. Jeg vet ikke!
SvarSlettJeg skiller mellom anmeldelse og kritisk essay. ("Review" og "critique" på engelsk. Ikke helt sikker på om kristisk essay er korrekt, men jeg tror det.) Problemet er vel egentlig at "kritisk essay" ikke er et mye brukt begrep på norsk.
SvarSlettMye av den samme kritikken er der på nettet når det gjelder engelskspråklig kritikk av bøker. Men som nevnt over er det to adskilte begreper på engelsk som gjør at debatten der går på om "review" er en akseptabel form for litteraturkritikk, eller om det bare er "critique" som er "kulturell nok".
Personlig synes jeg at det er utrolig snobbete å mene at bokanmeldelse er et ord forbeholdt litteraturkritikere, og jeg synes absolutt at det er riktig av bloggere å bruke ordet.
Hvis litteraturkritikerne ikke vil bli assosiert med bloggere får de begynne å bruke kritisk essay, eller finne på et annet passende ord, om det de driver med.
Eg kallar mine for omtalar når eg skriv på norsk. Dette er mest av språkmessige grunnar sidan anmeldelse ikkje er noko godt på nynorsk. Unngår då også det alvoret eg føler ligg i "anmeldelse" sidan mine bokomtalar ofte ikkje er så veldig lange.
SvarSlettNår det gjeldt dette med å formidle litteratur så er eg ikkje heilt overbevist om at alle litteraturanmeldarar i aviser er ute etter det. Men eg er kanskje litt miljøskadd etter å ha prøvd å finne ut om Morgenbladet sine litteraturanmeldarar liker bøkene dei har lest. Då er det greiare med dei i andre aviser som seier kva dei meiner.
Syns at det bør vere plass til alle eg, og at det blir litt surmaga av enkelte å ville monopolisere anmeldesesomgrepet. Bokanmeldelse har vel meir med form og innhald enn medium å gjere?
Interessant spørsmål som jeg også stilte meg selv da jeg begynte med min egen blogg. Jeg startet faktisk med å kalle mine bokanmeldelser for bokomtaler, men kom etterhvert til at det norske språket jo er fritt til bruk for hver og en av oss.
SlettDersom jeg hadde kalt meg selv litteraturkritiker så ville det imidlertid vært noe helt annet. Det ville vært like feil som å kalle meg tannlege - noe jeg heller ikke er. En stillingstittel er på et vis beskyttet, og den kan litteraturkritikerne gjerne få beholde. At jeg som lykkelig bokbloggende amatør ikke skal få bruke ordet bokanmeldelse syns jeg som Weirdmage over her bare virker snobbete.
At vi er flere som sprer det lykkelige budskap om gode og dårlige bøker må jo være det aller beste for bokbransjen?! Jeg tror vi treffer et bredere publikum enn litteraturkritikere generelt, og da syns jeg at det å henge seg opp i ordbruk blir noe smålig. Jeg syns vi skal fortsette å skrive bokanmeldelser jeg, med høyt hevet hode :-)
Eg bruker ordet omtale i staden for anmeldelse av den enkle grunn at eg syns ikkje mine omtaler er akademiske nok, eller at eg har ikkje faglig utdanning innan emnet.
SvarSlettJeg bruker omtale jeg og! Av samme grunn som Elida, når jeg tenker meg om.
SlettJeg har også brukt omtale, men nå lurer jeg på å begynne å bruke anmeldelse istedenfor nettopp fordi jeg synes det snobbete at avisene skulle ha rett på det. For ikke lenge siden leste jeg en anmeldelse av en ungdomsbok i en av de største avisene, tror det var Dagbladet, og det slo meg at jeg har lest bedre og mer grundige anmeldelser hos enkelte bokbloggere av samme boken. Det er ikke så ofte jeg leser anmeldelser i avisen lenger, men i forhold til i tabloidavisene synes jeg at jeg får like mye igjen av å lese bokbloggere.
SvarSlettEva: morsomt når det blir så akademisk at man ikke kan ha en egen mening lenger.
Du har et veldig godt poeng. Aviser klipper ofte ned bokanmeldelser til så liten plass at de er langt fra å være det grundige.
SlettVirker ofte som hvem som har skrevet noe, eller hvor det er publisert, er viktigere enn hva som står der..
Jeg kunne skrevet akkurat det samme som Silje. Jeg har forsøkt å ikke skrive anmeldelser men omtaler for å ikke støte noen, men ærlig talt... Hvorfor ta hensyn til kritikerne? Bloggere kan skrive vel så godt til tross for mangel på litteraturutdannelse og betaling.
SlettJeg liker det at forlagene, ser at bokblogger har masse makt, men jeg liker ikke når folk missbruker det . . . Mange starter en blogg bare for å få gratise bøker og det er så teit, men heldigvis er det mange sanne bokblogger også, =3
SvarSlettJeg ser ikke på ordet "Bokanmeldelse" som noe som er forbeholdt litteraturkritikere i avisen. Det er dessuten også sånn at mange av dem som melder bøker i aviser (og ukeblader) slettes ikke har noen litteraturutdannelse i bunn. Noen er forfattere, noen har bare en genuin interesse for bøker, noen har erfaring fra forlagsbransjen etc. Skulle man fulgt dette resonnementet ville det si at ikke alle anmeldelsene i avisen kunne kalles anmeldelser for rette, nettopp fordi skribenten bak ikke var litteraturutdannet.
SvarSlettSom andre har nevnt tidligere er bokanmeldelse for meg et ord som sier noe om formen. Jeg har aldri tenkt over at det er galt å bruke "bokanmeldelse" på bloggen min og kommer til å fortsette å bruke det.
Hehe, snedig dette. Jeg startet med å skrive bokanmeldelser på boksiden min, så modererte jeg det til omtaler senere. Grunnen var blant annet fordi jeg, sikkert fordi å ha fått med meg disse diskusjonene i periferien, ble usikker på om det var å gape over for mye ettersom dette var en privat bokblogg og ikke en avis e.l., fordi jeg ikke bestandig synes jeg er grundig/faglig dyktig (nok) hver gang jeg skriver ned tankene og synspunktene mine (enda jeg faktisk studerer litteratur, eller kanskje litt derfor også...) og fordi jeg tenkte at det ble litt mindre "alvorlig" med omtale-ordet enn å kalle det anmeldelse. Iikke som i useriøst, men mindre selvhøytidelig.
SvarSlettMen etter å ha tenkt meg om og etter å ha lest disse innspillene vurderer jeg nå å gå tilbake til sistnevnte. Hvorfor skulle enkelte ha enerett på bruken av det? Spesielt når, det som Bokelskerinnen påpeker, uansett er ulike mennesker med ulik bakgrunn som leverer disse anmeldelsene?
Jeg liker å kalle blogginnleggene mine omtaler, siden jeg da føler meg fri til å forme innleggene akkurat som jeg vil; noen ganger kan omtalene fungere som en anbefaling, mer enn noe annet. Men jeg kunne nok like gjerne kalt innleggene anmeldelser, siden jeg vurderer, kritiserer og bedømmer.
SvarSlettSom noen andre her var inne på, er det ikke nødvendigvis slik at anmeldelsene i aviser er bedre, eller skrevet av mer litteraturkyndige folk enn bloggere.
Det jeg synes vi alle skal passe oss litt for (en felle jeg kanskje synes en del anmeldere i avisene har falt i), er å bli det jeg kaller nyttige idioter for forlagene - med det mener jeg om folk skriver positivt og svulmende om alt de leser, uansett hva de egentlig synes, bare for å få kred fra forlagsbransjen.
Jeg synes det er flott når folk skriver sin ærlige mening, og ekstra flott om de begrunner - forsøker å sette fingeren på hva det er med boka de liker/ikke liker.
Jeg bruker "bokanmeldelse" mye mer enn "omtale". På både ungdomsskolen og videregående skrev vi bokanmeldelser, som også en her oppe i kommentarfeltet fortalte om. Og, de som anmelder bøker i avisene er ikke bare litteraturutdannede personer, stort sett er det bare journalister og andre bokinteresserte... Ofte er jeg totalt uenig med mange av de anmeldelsene, fordi de ofte gir et høyere terningkast enn hva mannen i gata ville gitt samme bok, på grunn av at vedkommende er redd for kritikk tilbake fra forlaget hvis de skriver i anmeldelsen at boka dårlig...
SvarSlettDessuten, det vi skriver på våre bokblogg-sider er vårt personlige syn på boka vi har lest og gjerne vil si noe om. Vi anmelder bøkene utfra vært eget ståsted, våre egne følelser. En bokanmeldelse er bra nok betegnelse. :-)
Fint innlegg, Mari!
SvarSlettEn bokanmeldelse er en spesiell type tekst, som ofte forbindes med den offentlige litteraturkritikken. Som regel består en bokanmeldelse av en kritisk vurdering av en bok med fokus på helhet og kvalitet. Det burde derfor være helt uproblematisk for bokbloggere som gjør kritiske vurderinger av bøker å kalle dem anmeldelser.
En anmeldelse trenger ikke å være spesielt lang eller grundig, siden lange, grundige anmeldelser kalles kritikk istedenfor anmeldelse. Etter min mening er det en god del bokbloggere der ute som er altfor beskjedne med tanke på egne vurderinger, og som uten å nøle burde kalle innleggene sine for anmeldelser.
Men: Hvis en bokblogger kaller et blogginnlegg for en anmeldelse, skrur jeg som leser opp kravene mine noen hakk og forventer noe som er noenlunde nyansert, saklig og gjennomtenkt. Får jeg subjektivt føleri med tusen utropstegn etter, blir jeg irritert.
Ved å kalle innleggene sine for anmeldelser, kaller man seg selv indirekte for anmelder. Å skrive anmeldelser innebærer at man tar på seg en viss autoritet over boken, selv om man gjerne kan være personlig. Da regner jeg med at vedkommende er en god leser og har peiling på det h*n skriver om. Formell kompetanse er sånn sett helt uvesentlig, men jeg vil ha noe mer enn reaksjonen fra en ”helt vanlig leser” som skribler ned et innlegg etter innfallsmetoden på tampen av kvelden.
Etter min mening handler det om hvilke signaler man sender til bloggleseren, nemlig at det man har å si er verdt å bruke tid på å lese. I motsetning til omtalen, som signaliserer lavterskel og lesing på eget ansvar.
Men som sagt: Kriteriene for å kalle noe for en anmeldelse er slett ikke så strenge som mange ser ut til å tro. Og det er mange i bokbloggland som sporenstreks bør bytte ut den evinnelige omtalen med anmeldelsen, for det er anmeldelser de skriver.