Nå er det litt over en uke siden de siste Borders bokhandlene i USA stengte dørene sine. En, eller flere, av de ansatte i en av butikkene har skrevet en siste hilsen, rett fra hjertet, til ufordragelige kunder. Du kan humre med, trekke på smilebåndet, bli fornærmet eller oppgitt av plakaten. Klikk på bildet for en større versjon hvor teksten er lettere å lese.
Bildet fant jeg hos Gallycat. |
Hva syntes du om oden?
Sist gang jeg var misfornøyd:
- Hvor ofte skal man blogge?
- Oslo bokfestival og ungdomsbøker.no
- Serieromaner = sex og søppel?
- Godkjenning av kommentarer(ordbekreftelse/word verification)
- Skriftstørrelse
- Oversettelser av navn - er det nødvendig?
Hi hi hi. Forstår dei så godt, og har tenkt enkelte av tankane eit par gonger etter møter med enkelte biblioteklånarar.
SvarSlettKjenner spesielt igjen den med lånere(for min del) som ikke husker annet enn fargen på boken, og selvfølgelig elever som er ute i siste liten. Kan ikke si jeg irriterer meg særlig over hva folk vil lese så lenge de leser. Det eneste må være at de låner de samme bøkene hvert år til fordypningsemnet sitt. Skylder på lærerne her:-)
SvarSlettHehehe. Ja... Kunden har alltid rett... Jeg har selv jobbet i informasjonsskranken på et stort kjøpesenter, og der hadde jeg ganske mange usaklige kunder. Jeg fikk kjeft for at toalettene var for langt fra hverandre (og beskjed om at hvis vedkommendes sønn tisset på seg, skulle jeg personlige betale for nye klær til han), for at rullebåndene gikk feil vei (?!), for at heisen var ute av drift (hadde en middelaldrende hvit mann som kalte meg rasist mot hvite fordi han mente vi lot "utlendinger" ta heisen, og ikke nordmenn. Hvor han fikk det fra, vet ikke jeg), fordi jeg ikke kunne si helt sikkert at sy- og strikkebutikken hadde en spesielle type heklenål inne akkurat nå, og fordi vi kunne tilby "bare" 3 timers gratis parkering, og ikke minst hver gang en kunde hadde mistet eller rotet bort gavekortet sitt (kan ikke erstattes fordi det i praksis fungerer akkurat som penger). Lista bare fortsetter og fortsetter - og det er tidvis vanskelig å smile pent og beklage... : p
SvarSlettJeg vil tro man får høre mye rart på biblioteket også ja he he.
SvarSlettJulie:Eksemplene dine tar jo kaka, he he. Underholdende lesning men fy søren jeg tror ikke det var morsomt å være deg der og da.
Nei, det var enkelte ganger at jeg gjerne skulle ha kastet alt som var av permer og utstyr bak skranken der på dem. :) Men sånn er det når man har som jobb å være akkurat den personen som folk henvender seg til når de har et problem eller en klage (det er jo ingen som forteller deg at du er flink, eller at de er strålende fornøyd - de som ikke har noe negativt å si går jo bare forbi).
SvarSlettMen men - er jo aldri bare negativt. Jeg hadde gode kollegaer, kunne herse med sikkerhetsvaktene og fikk stadig komplimenter for stemmen min som "passet godt til calling anlegget" :P
Nei, heldigvis ikke. Hadde det bare vært negativt ville man neppe holdt ut mange dagene på jobb om det bare var slikt man mottok hver ende dag.
SvarSlett