RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

My sister, the serial killer

En tittel som gir forventninger.

hex hall

Tung tids tale

Noen ganger kan det som skal være en av livets gleder bli vanskeligere enn hva vi kunne evne og forestille oss.

Søk

onsdag 1. april 2020

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

//Obligatorisk merking: REKLAME - boken er mottatt fra forlaget, uten noen annen form for godtgjørelse. Meningen er min egen og ikke påvirket av å ha mottatt et gratis leseeksemplar.


Sinne er en ungdomsroman av forfatterdebutant Ann Helen Kolås Ingebrigtsen. Boken handler om 15 år gamle Synne som skal mestre hverdagen etter bittert brudd mellom foreldrene. Moren sliter, broren vil ikke vite av faren. Som om ikke dette var nok å forholde seg til må selvsagt skolen følges opp. To nye elever har begynt i klassen, og den ene går IKKE overens med Synne.


Jeg kjenner til forfatteren fordi hun selv har vært bokblogger i mange år, og var stor fan av hennes innslag på Snaplioteket på Snapchat, men å si at vi kjenner hverandre vil være å strekke det langt. Vi har møttes kanskje to ganger. Sist på bokbloggertreff i 2016, tror jeg, lenge før hun debuterte som forfatter. Jeg føler det er redelig å nevne dette. 



Utfordringer

Hjemme er ting litt vanskelig for Synne etter at foreldrene gikk fra hverandre. Moren har det vondt og det føles som om faren har latt dem i stikken for å starte et nytt liv uten dem. Skolehverdagen til Synne er utfordrende, det er vanskelig å motivere seg til å gjøre skolearbeid og ikke minst komme tidsnok til skolestart. Klassen har fått to nye elever. Den ene er influenseren Kine, hun er tilsynelatende villig til å gjøre hva som helst for å stjele Synnes bestevenninne, Torunn. Den andre eleven er Johan, som både er kjekk og greit, faktisk virker det som om han liker Synne, men tør hun tro på det? Synne er redd for å bli skuffet. Så er det rådgiveren på skolen og foreldrene som har begynt å mase på Synne om medisiner, men Synne er så redd for at noen skal få vite at hun har ADHD. Og vil hun egentlig la seg styre av en pille?

Hvordan skal Synne klare å holde hodet over vann og komme seg trygt opp på bredden igjen? Det ligger mange utfordringer foran henne. Situasjonen hadde vært vanskelig uansett hvem som var i Synnes sko, men Synne har litt ekstra uro i kroppen. Tankene vandrer mer enn hos mange andre, konsentrasjonen er sjeldent tilstedeværende når Synne trenger den også er det boblene i kroppen da, de som ofte kommer til overflaten og sprekker. Synne har nemlig ADHD, og i blant klarer hun ikke å holde igjen. Verken latter eller sinne.

Hva er ADHD?



Utenforskap 

Hovedpersonen Synne føler på et utenforskap. Hun har et sterkt ønske om å forbli en del av fellesskapet og slippe å avsløre det som gjør at hun føler seg på utsiden. Heldigvis har hun noen gode støttespillere som forsøker å tilby en hjelpende hånd, selv om hun ikke alltid vil ta i mot og ofte føler seg misforstått. Det er ikke alltid så lett å være verken Synne eller de rundt henne som etter beste evne forsøker å forstå. Som leser håper vi jo det ender godt, og at Synne skal komme ut på den andre siden noen erfaringer rikere og like hel.

Hele historien fortelles fra Synnes perspektiv. Leseren får være med på hennes indre følelsesliv og kjenne på alt som bobler under overflaten. Det gir en bedre mulighet til å forstå henne, hvordan det moderne ungdomslivet er og hvilke utfordringer det byr på. Leseren kan få et lite innblikk inn i hvordan det er å forsere hinder og navigere et tenåringsliv når du i tillegg har ADHD. En diagnose som kan påvirke hvordan en person reagerer på utsagn og hendelser, og noen ganger valg som blir tatt.

Som leser kjente jeg på frustrasjon på Synnes vegne, jeg forstod hennes reaksjoner. Hvorfor svar det så vanskelig for andre å forstå henne? Noe så urettferdig! Det minnet meg på at vi må tørre å stille spørsmål når det er reaksjoner eller utsagn vi ikke forstår. Kanskje ligger det ting bak som vi ikke har forutsetninger for å oppfatte uten å bli fortalt det(og det trenger slettes ikke være ADHD som er årsaken til det).

- Kva er i vegen, Synne?
Ho ser oppgitt på meg.
- Syntes du sjølv at dette er god åtferd? Du må vise respekt for å få respekt, Synne. Tenk på den gylne reglen.
          Orda svømmer av garde før eg rekk å ta dei til meg.
Tar lange tak oppover den kortklipte sveisen hennar.
Ho har ei lilla signaturstripe tvers over håret på høgre side. Den ser ut til å trenge ei oppfrisking. I fjor var den stripa rosa. Eg lurar på kva farge det blir neste gong, og forsøker å sjå henne for meg i grønt.
Utdraget er hentet fra Sinne s. 28, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen, Samlaget, 2020.

Noen andres liv

Da jeg oppdaget at ett av temaene i boken var at hovedpersonen hadde ADHD, ble jeg både bekymret og spent på samme tid. Hadde forfatteren klart å skildre utfordringene diagnosen kan medføre på en god og realistisk måte? Og ikke minst med respekt? Hva med medisinering? Det er et betent tema, som må behandles på en god måte. Jeg er glad for å kunne skrive at jeg føler temaet er behandler med respekt og god kunnskap. Her får ingen myter leve, for leseren ser alt. Det er det virkelig fine med at historien fortelles i 1.person. I vår tid er det stadig mer fokus på å gi hjelp og støtte til personer med ADHD slik at de kan få ut sitt fulle potensial, og tro meg, det ligger mye bra potensial hos mange med ADHD. Noen trenger kanskje bare litt andre måter å få det ut på enn den tradisjonelle malen det er forventet at vi alle skal følge. Noen trenger medisiner for å få ro til å lære, andre klarer seg uten, noen trenger medisiner og andre tiltak.

Synne blir altså fremstilt på en måte som gjør leseren både nysgjerrig og sympatisk innstilt til henne. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det ofte kan boble over. Historien er på mange måter sår, og det er umulig å ikke føle empati med Synne.

Synne er mer enn sin diagnose, det er hun også selv veldig opptatt av og forsøker derfor å holde det hemmelig. Hemmeligheter er litt som troll, de blir mindre farlig i dagslys, så jo mer hun forsøker å skjule ting, jo større blir utfordringene. Synnes historie er også en påminnelse om at en utfordring kan bli lettere når den deles med andre.


Bonus

Boken har også en bonus for alle  Harry Potter fans der ute, Synne er nemlig stor fan, og ikke så sjeldent tenker hun over ting som hadde vært nyttig å kunne i det virkelige liv fra HP-universet. Det er absolutt ikke nødvendig å ha lest Harry Potter for å ha glede av Sinne, men det gir litt ekstra å humre av og nikke gjenkjennende til for oss som har gjort det.

Lamstivosløvus kjenner du kanskje igjen hvis du har lest Harry Potter bøkene på norsk, har du lest eller sett filmene på engelsk derimot er det samme trylleformular som Stupefy. Utdraget er hentet fra Sinne s. 67, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen, Samlaget, 2020.

Bøker kan gi forståelse og innsikt

Det må også være lov å håpe på at historier som Sinne kan bidra til økt forståelse for utfordringene mange med ADHD kan ha, men også at det gir forståelse for at de er vanlige barn og ungdom(og voksne). Og du, husk at ikke alle er like(!), verken mennesker med eller uten diagnose.

Sinne er altså en levende, lettlest og engasjerende fortelling som jeg lett anbefaler videre både til ungdom, voksne og de som jobber med barn og unge. Måtte mange lese den og oppleve at de ser hvordan livet med ADHD kan være. Synnes liv føles sårt og historienes hennes er hverdagslig gripende. Hverdagslig som i at det finnes utrolig mange misforståtte Synner der ute(både jenter og gutter). Det svir litt ekstra i hjerterota under lesingen fordi jeg har personlig erfaring med diagnosen. Selv om det er fiksjon føles historien nær og realistisk. Endelig har de mange Synnene der ute fått en stemme. Måtte mange lese boken og føle hvordan det er å være i en annens sko en dag.

En ganske forsømt gruppe har endelig fått en stemme i norsk litteratur. Les i vei!

Andre bokbloggere/bookstagrammere om boken:
My first, my last, my everything






Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. 

lørdag 28. mars 2020

"Big magic" - En smakebit på søndag


Magisk skaperkraft

Ja, hvor kommer egentlig kreativiteten og ideene våre fra? Elizabeth Gilbert har flere tanker om det, hun har også tanker om hvordan du som liker å skape noe kan takle ulike hinder du kan møte på veien sånn som økonomiske utfordringer, inspirasjon og andre menneskers meninger om det du har skapt. Jeg har lyttet til lydboken(jeg har begynt på den tidligere, men da ble jeg aldri ferdig med den), og den blir lest av forfatteren selv, en meget inspirerende dame. Av og til er det litt svevende, men det er ikke så farlig, for det er også mange fine ting å ta med seg her fra en person som har opplevd mye som forfatter. Hun er opptatt av at det skal være glede i å skape, at et sted på veien så er det noen som har innbilt oss at for å skape noe så må man lide. Slik behøver det ikke å være, sier Gilbert, gled deg over alt du kan skape om det er bare for deg selv eller et stor publikum bør ikke være fokuset, det skal være at du gjør noe som du er glad i. Her er et sitat jeg bet meg godt merke:

But somewhere in the last few centuries, creativity got kidnapped by the martyrs, and it's been held hostage in their camp of suffering ever since.I believe this turn of events has left art feeling very sad. It has definitely left a lot of artists feeling very sad.

Dagens linkefunksjon for smakebitene finner du lenger ned i dette blogginnlegget. Neste uke er det Astrid Terese som er vert for smakebitene.

Jeg håper dere alle er trygge og føler anbefalingene som blir gitt til enhver tid for å beskytte de som er i risikogrupper og ikke minst for at helsevesenet skal ha kapasitet til å gi god og forsvarlig behandling for de som trenger det. Du kan kanskje ikke gi en klem til alle du er glad i akkurat nå, men ta opp telefonen og ring til noen du er glad i som sitter alene, det kan gi mye glede i en grå hverdag. Ta vare på hverandre!


You are invited to the Inlinkz link party!

Click here to enter




Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.


Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.


Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt og brenner for god litteratur for barn og unge.

torsdag 19. mars 2020

My sister, the serial killer av Oyinkan Braithwite

Blod eller vann, hva er egentlig tykkest? Forholdet mellom to søstre blir virkelig satt på prøve i denne romanen når den yngste viser seg å være en seriemorder.



My sister, the serial killer, eller Min søster er seriemorder som er navnet på den norske oversettelsen, har blitt markedsført som en thriller. Og med den tittelen så får jo gjerne leseren visse forventninger også. Jeg må innrømme at den vrien var så original at jeg bare måtte lese boka. At den ble omtalt som en thriller skjønner jeg fint lite av, for her var det lite som jeg fant spennende. Selv om dette innlegget nå har ligget og god gjort seg snart ett år, så står jeg for tankene jeg skrev ned rett etter at jeg hadde lyttet til boken. Det jeg likte aller best var faktisk oppleseren, mens historien ikke festet seg nevneverdig godt. Da er det greit med gode notater for å friske opp hukommelsen.



Romanen My sister, the serial killer er skrevet av den nigerianske forfatteren Oyinkan Braithwaite. Handlingen foregår i Lagos, Nigeria, som er en av landets tettest befolkede byer og en av verdens raskest voksende. Historiens hovedperson, Korede, bor sammen med sin mor og sin lillesøster Ayola. Den lille familien har nylig mistet sitt overhode, en mann som terrorisert dem gjennom hele oppveksten. Storesøster Korede har alltid stilt opp for sin vakre og tilsynelatende litt naive lillesøster Ayola, selv når Ayola viser seg å være en seriemorder kan hun regne med hjelp fra storesøster. Ayola lever livet hun drømmer om, hun syr klær og nyter å ha oppmerksomheten til mange menn. Som hennes rake motsetning arbeider Korede samvittighetsfullt som sykepleier. På jobb har Korede funnet mannen hun vil tilbringe livet sitt med, men hun strever med å formidle følelsene sine til ham. Den eneste Korede har å tømme hjertet sitt til er en komapasient på sykehuset, kanskje litt uten å tenke over det knytter hun et sterkt bånd til ham.

Hele historien er veldig hverdagslig, med unntak av et og annet drap som vi får høre om, de fleste av dem har allerede blitt begått når bokens handling begynner. Historien fortelles i 1.person av storesøster og medskyldig, Korede. Korede blir stadig oppringt av lillesøsteren Ayola, og storesøster Korede stiller opp og skrubber blod som om hun ikke har gjort annet hele sitt liv.

Personlig følte jeg det ble vel mange stereotyper for å beskrive lillesøster/storesøster som karakterer, jeg kan nevne noen:

Korede:
Storesøster
Ikke så vakker som sin lillesøster
Omsorgsfull
Lojal
Flink til å lage mat
Sykepleier
Pliktoppfyllende
Har autoritet, men bare på jobb.

Ayola:
Ubekymret
Vakker
Dyktig syerske
Manipulerende
Bortskjemt
Romanen har fått strålende kritikker og var på langlista til Bookerprisen(og nominerte til en respektabel liste med priser), så det er helt tydeligvis meg det er noe galt med og ikke boka ;)

Her kan du lese hva andre bokbloggere mener om boka:
Astrid Terese
Beathes bibliotek
Bjørnebok
Marianne Augusta
My first, my last, my everything



Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.