Odinsbarn av Siri Pettersen er historien om ei jente som føler seg på utsiden av samfunnet og en befolkning ført bak lyset av sine ledere.
Informasjon:
Boka kjøpte jeg selv for noen år tilbake, men den ble først lest i år som pensumlitteratur. Siri Pettersen har nylig blitt min Facebook-venn og hun var gjesteforeleser på studiet jeg tar(videoforelesning, enveiskommunikasjon), men vi har aldri møttes i det virkelige liv. Dette har ikke påvirket mitt innlegg om boken. Innlegget er en bearbeidet utgave av en oppgave jeg skrev på litteraturstudiet jeg tar.
Litt om boken
Odinsbarn er første bok i en trilogi som har vært, og fortsatt er, veldig populær her hjemme. Det er boka Siri Pettersen debuterte som forfatter med. Ikke nok med det, serien er solgt til åtte land, og høsten 2015 ble filmopsjonen solgt til Maipo film. Visste du forresten at Siri Pettersen har designet bokomslaget på Odinsbarn selv? Ikke noe av dette er hverdagskost for en førstegangsforfatter.
Jenta uten hale
Seksten år gamle Hirka er historiens hovedperson, jenta bor i Ymslanda med sin far, Thorrald. Hirka er godt kjent som den halelause i Elveroa, men det ingen vet er at hun mangler evnen til å bli ett med naturens kraft som resten av folket i landet. Evna kommer rett og slett ikke til Hirka. Tiden for overgangsritualet, Ritet, nærmer seg, da vil alle få vite Hirkas hemmelighet.
Den stod aldri stille. Den vandret gjennom jorda, fløt med vannet, pulserte med livet. Evna var alt som var. Alt som hadde vært. Og ingenting hadde vært det samme to steder i denne verden. Det fantes steinhviskere i Eisvaldr som mente at Evna også var alt som kom til å skje(…).Jeg tror forresten Hirka ville blitt skuffet over hvor dårlige vi er her i vår verden til å ta vare på Evna. Vi låner og låner, men gir lite tilbake til naturen. Ligger det et lite stikk her til vårt bruk og kast-samfunn og utnytting av jordas ressurser?
(2013, Pettersen, p 489).
Allerede i prologen blir det klart at Hirka er noe utenom det vanlige. Den lille bylten som Thorrald finner mangler noe vesentlig, en hale. Hirka er dømt fra første stund vi som lesere blir introdusert for henne, den manglende halen etablere hennes utenforskap. Halen, er nemlig en naturlig del av kroppen til de som bor i Ymslanda. Er du halelaus, da er du på utsiden.
Odinsbarn må være den nordiske fantasytrilogien med mest dedikerte fans.
Bare se her på denne flotte videoen jeg ramlet over på YouTube:
Fremmedfrykt
Folket i Ymslanda er redde for slike som Hirka, det finnes sagn og eldgamle sanger som taler for at de som ligner Hirka er farlige. Mitt inntrykk er at ingen egentlig helt vet hvorfor slike som Hirka er farlige, men det eksisterer en godt innarbeidet fremmedfrykt i samfunnet. Frykten er så sterk at Hirka til og med er redd seg selv, og hva hun kan påføre andre av lidelser. Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013. Tematikken kan leses med en viss distanse når den foregår i en imaginær verden, men den er likevel er gjenkjennelig. Hvordan ser vi lesere på det fremmede og ukjente i vår verden? Det er et naturlig spørsmål som er relevant til teksten, føler jeg.Teori
Historien blir fortalt i kronologisk rekkefølge med bruk av tredjepersons forteller. Synsvinkelen skifter mellom tre ulike karakterer, men fortelleren er ikke allvitende. Hirka følges tettest, i tillegg blir vi kjent med Rime, sønnesønn av en høytstående rådskvinne, og vi følger den påtroppende rådsmannen Urd. Odinsbarn inneholder mange av fantasyens sjangertrekk, nærmere bestemt befinner historien seg innenfor den sjangeren vi kaller high fantasy med sin norrøne inspirasjon og middelalderske setting. Folk kjører i vogn eller de går til fots, legemiddelindustrien er ikkeeksisterende, men plantekunnskapen er god.
Disse fjellene var en drøm for legere. Uansett
hvor man snudde seg, så man hemtorn og soltåre.
(2013, Pettersen, p 488).
I Pettersens parallelle univers finnes et føydalsamfunn bestående av ulike grupperinger, hvor det er uro innad i riket. Det er lite som skal til før det hele eskalere til noe langt større. Kampen mellom
det gode og det onde er trekk som ofte benyttes i fantasy. Landets ledere, Rådet, representerer den øverste maktstrukturen, de kan kanskje oppfattes som onde, men mener selv at alt de gjør er til befolkningens beste. Så har vi Rådets nyeste mann, Urd, en utspekulert
krigshisser som representerer et ytterpunkt, en rå ondskap. Hirka, halelaus og jordblind, og hennes nærmeste plasseres helt nederst på rangstigen og representerer det gode.
Siri Pettersen har skapt sin helt egne verden i Odinsbarn, den er nok delvis inspirert av det norrøne med sin gud, ravnene og ikke minst huldremytologi. Det sies aldri at folkene i Ymselanda er huldrer, men halen gjør det lett å i det minste assosiere de menneskelignende skapningene med huldra fra nordisk folketro. Verdenen ligner på vår slik den var for lenge siden, men enkelte vesener og krefter kan bare høre hjemme i en parallell verden slik som Ymslanda. Det er begrep som leseren må lese seg til betydningen av og delvis ukjente samfunnstrukturer som leseren må bli kjent med. Den danske forfatteren Josefine Ottesen påpekte denne friheten man har til å skape fritt når man skriver fantasy:
At skrive fantasy er lidt som at lege gud i det
små – man får lov til at bygge en hel verden.
(2005, Josefine Ottesen p 16, Norsklæraren 1)
Dette har altså Siri Pettersen valgt å gjøre.
Historien tilspisser seg ettersom den utfolder seg, og med det introduseres flere magiske elementer, som først og fremst skaper mer uro i Hirkas verden.
En blå tunge krøllet seg sammen bak to kvasse
hjørnetenner. Redskapene til et rovdyr.
(2013, Pettersen, p 513).
Ved veis ende må Hirka ta et valg som vil medføre en total endring. Det avsluttes så spennende at jeg selvsagt må lese Røta snart, veldig snart. Hva annet kan jeg skrive enn at alt allerede er sagt og skrevet av andre bloggere før meg? Boka var nemlig blant de nominerte til tidenes første bokbloggpris, så den er behørig omtalt i bokbloggsfæren. Du finner mange gode omtaler av Odinsbarn her.
läskigt omslag, vill inte läsa
SvarSlettOmslaget er bare et symbol på jenta uten hale, som er en som er utenfor samfunnets felleskap. Det er ikke en ekkel historie. Don't judge a book by its cover ;)
Slett