RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

Viser innlegg med etiketten Fantasy. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Fantasy. Vis alle innlegg

torsdag 5. november 2015

Sinner - Wolves of Mercy Falls 4 av Maggie Stiefvater

Hva har skjedd med magien etter den opprinnelige trilogien? Har Maggie Stiefvater klart å skape fire fantastiske bøker eller ble det en for mye om ulvene fra Mercy Falls?


Isabel og eks rockestjerne Cole møtes igjen i denne boka, denne gangen er de i California. Historien handler om å finne tilbake til hverandre, Cole trenger en ting i livet sitt, og det er Isabel.

Maggie Stiefvater har en noe lyrisk måte å formulere sine setninger på, det er noe av det jeg virkelig satte pris på med Shiver, Linger og Forever.

En egen historie


Isabel Culpepper og Cole St.Clair var de to karakterene som var mest interessante for meg da jeg leste Forever. Forventninger til hva Maggie kunne finne på med disse to var høye da jeg i 2013 leste at disse to skulle få sin helt egen historie.

Siden den gang har noe skjedd, litt av Stiefvaters skrivestil-magi har blitt borte et sted underveis. Historien fenger heller ikke helt, og da blir det ikke topp stemning hos denne leseren. Isabel sin karakter ble rett og slett litt for mye for meg. "Jeg kan ikke binde meg, jeg kan ikke være forelsket", bla, bla, bla - it is all too much I tell ya'.

Isabel er både bitter og menneskefiendtlig. Cole på sin side er en sjarmerende fyr, men han har sitt å hanskes med, det henger sammen med hans fortid som rusmisbruker.  Jeg liker Cole, men må han hele tiden leve på kanten mellom liv og død? Kanskje, kanskje er det realistisk? Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Stiefvater er fortsatt en dyktig forfatter, ja et riktig multitalent, det vet de som kjenner til henne. Skildringer og formidling av følelser er noe av det jeg virkelig mener hun er god på. Selv om det noen ganger kan bli litt for mye av det gode, som med Isabel. Her kommer et eksempel på hvordan Stiefvater kan beskrive, sitatet er hentet fra en krangel mellom Isabels foreldre:

“You and I both know that love is for children,'' he said. ''We're adults. Compatibility is for adults.''

''Compatibility is for my Bluetooth and my car,'' Teresa replied. ''Only they get along just fine, and my car never makes my bluetooth feel like shit.”
Det kommer ganske tydelig fram at ekteskapet ikke lenger er hva det engang var.

Hva tenker du? Er det nok at en bok ene og alene handler om å få den gutten eller jenta du vil ha? Er jeg for kravstor som ønsket meg noe mer?















Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

mandag 26. januar 2015

Huldrehistorie som bergtok meg - Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes

I Kaoshjerte møter vi 16 år gamle Minja fra Stovner. Minja våkner opp med delvis hukommelsestap hjemme i familiens leilighet, en titt i speilen viser et forslått ansikt. Hva har egentlig skjedd her?




I 2014 debuterte Lise Forfang Grimnes som forfatter med den spennende fantasyroman Kaoshjerte. Kaoshjerte er blant de nominert på langlisten til Bokbloggerprisen 2015, og endelig har jeg lest boka. I dette innlegget vil jeg sammenligne denne debutanten med en annen fra 2014, nemlig Martin Fyrileivs Portvokteren.


Forfatter og bokblogger

Fantasy er en av mine favorittsjangere, men jeg har vært litt redd for å lese Kaoshjerte. Dette rett og slett fordi jeg er opptatt av å være habil i mine innlegg, inhabilitet er ikke en god ting. Jeg har landet på at så lenge jeg er åpen om hvordan jeg kjenner til forfatteren vil det være opp til deg som leser å vurdere min habilitet. Jeg har møtt Lise Forfang Grimnes tre ganger på det årlige bokbloggertreffet i hovedstaden. I flere år før forfatteren debuterte har hun vært bokblogger, og miljøet i Norge er ikke større enn at svært mange kjenner til hverandre. I tillegg har jeg hatt litt kontakt med forfatteren gjennom sosiale medier, vi skal blant annet begge være med å sette nordisk ungdomslitteratur på kartet gjennom NUBB.no. Likevel føler jeg meg ikke forpliktet til å skrive ned noe annet enn min ærlige mening om forfatterens første roman, uavhengig av at vi har noe kjennskap til hverandre.

Forlagets beskrivelse av boka:

Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen - og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.


Om Kaoshjerte


Grimnes jobber til daglig med å formidle fortellinger muntlig, det er tydelig at dette er en erfaring som har hatt positiv innvirkning på skrivingen. Teksten fløt veldig godt, og det var ikke et dødpunkt i historien for min del, aldri et sted hvor det egentlig passet å legge fra seg boka. Historien tar for seg huldremyten, noe forfatteren helt tydelig har satt seg grundig inn i. For lesere som kanskje ikke har så god innsikt i folketroen kan det vente noen overraskelser. Selve livet til Minja er troverdig portrettert, det er mye realisme her selv om dette er en fantasyroman. Måten fantasi og virkelighet er balansert så godt fikk tankene mine til å vandre til Sara B. Elfgren og Mats Strandbergs Engelsforstrilogi. Det er ikke alle forunt å få til denne gode balansen, slik som både Elfgren/Strandberg og Grimnes har klart.

Det er interessant å se Minja sakte men sikkert lære mer om seg selv og familien. Dette gjør Minja mer helhetlig som karakter, biter faller på plass, uroen blir litt mindre. På samme måte er kanskje til en viss grad også Minjas beste venn, Josef, på jakt etter sin identitet, men Josefs utfordring er en ganske annen(eller kanskje er det større likheter mellom utfordringene enn man skulle tro) er midt i mellom to kulturer, tradisjoner og familie har mye å si og det kan til tider kan ha sine utfordringer.

For meg som er ei bygde jente er det spennende å se, og ikke minst innse, hvordan bygda og landet kanskje fremtoner seg for en som ikke er født og oppvokst der. Det finnes så mange stereotyper, mange inntrykk, som ikke egentlig har rot i virkeligheten - disse får vi presentert gjennom Minja. Heldigvis opplever hun med tiden at mange av tankene hun hadde om bygda og bygdefolket ikke stemmer helt overens med virkeligheten, eller fantasien for den saks skyld.

To debutanter

Jeg har lyst til å sammenligne Kaoshjerte litt med en annen debutroman fra 2014, og det er Martin Fyrileivs Bergtatt - Portvokteren. Begge bøkene tilhører sjangeren fantasy, tar for seg av norrøn eller norsk folketro, Kaoshjerte henvender seg til lesere fra ungdomsalderen og oppover, mens Portvokteren henvender seg til de fra ca. 10 år og oppover, bøkene ble gitt ut på hvert sitt forlag, hhv. Aschehoug og Schibsted. Det er med andre ord flere likheter mellom de to utgivelsene, men det er også en del ulikheter som jeg mener er med på å gjøre den ene utgivelsen mer vellykket enn den andre.

Der Fyrileiv helt tydelig har inkludert mange kjente grep og klassiske virkemidler fra fantasysjangeren bærer ikke Grimnes historie i samme grad preg av inspirasjon - hun later til å ha gått sin egen vei. Det er befriende å lese en tekst hvor man som leser ikke henger seg opp i at forfatteren gjør det samme som en rekke andre har gjort tidligere, man må være veldig dyktig for å komme unna med slikt. Et eksempel jeg kommer på i farten hvor forfatteren har benyttet seg av andres verker og virkemidler med stor suksess er Maria Parrs knakende gode fortelling om Tonje Glimmerdal.

Den andre forskjellen jeg vil trekke frem mellom Portvokteren og Kaoshjerte er språket. Grimnes skriver lett, ledig og enkelt uten at det virker nedsettende for leseren. Språket har et ganske muntlig preg, noe jeg igjen tror har med forfatterens erfaringer fra yrkeslivet å gjøre. Det fungerer veldig godt. Jeg vet ikke om det er god eller mindre god hjelp fra redaktørhånd som gjør dette eller om det er kunnskapen hos den enkelte forfatter, men i Fyrileivs tekst hang jeg meg stadig opp i språklige gjentakelser. Ting som burde vært pirket på før utgivelse etter min mening. Kaoshjerte er mer filmatisk, det er enklere å danne seg bilder i hodet ut i fra teksten.

Jeg har virkelig forsøkt å finne noe negativt å sette spissen på ved Kaoshjerte, men det er vanskelig å finne noe å sette fingeren på. Kanskje kunne jeg ønsket meg litt mer om personene som kommer inn i Minjas liv, men det er småpirk rett og slett. For den som liker en god historie, en bok hvor man forsvinner er dette riktig bok. Ønsker man å lese en virkelig dyp historie med et utfordrende språk, så må man nok leite et annet sted. Her er det en god historie og fortellerglede som gjelder.

Glemte jeg det? Ja, det gjorde jeg visst, men det er med en hund i historien. En veldig viktig, liten fyr som lyder navnet Kappi. Det er sånt som må med!

Verdt å merke seg:
11 lesere skrev anmeldelser av Kaoshjerte som en del av arbeidet frem mot nominasjon til Uprisen 2015. Åtte av disse leserne ga Kaoshjerte terningkast 5 eller høyere, to stykker ga terningkast 4. Det ser virkelig ut som Grimnes sin debut slo an også hos målgruppen.

There you have it, altså mitt tankespinn rundt Kaoshjerte. Jeg håper på en oppfølger eller i det minste en ny bok fra forfatteren med tid og stunder, for skrive fengende, det kan hun.

Andre om Kaoshjerte:

Av en annen verden

Barnebokkritikk

Beathes bokhylle

Bibliotekarstudenter anmelder ungdomsbøker

Forfatterintervju: Debutantbloggen

Dyslektrikeren

Ellikken

Elis lesebabbel

Groskro's verden

Ikke bare ei bok

Karis bokprat

Solgunn sitt

Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur



NB. Har du fått med deg at kortlistene til Bokbloggerprisen 2014 ble offentliggjort i dag?  Jeg har så langt lest en av de nominerte i åpen klasse, og to i kategorien årets roman. Må si jeg gleder meg veldig til fortsettelsen!















Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

mandag 24. februar 2014

Ord om: Bergtatt - Portvokteren av Martin Fyrileiv

Tidligere i februar debuterte Martin Fyrileiv med fantasyromanen Bergtatt - Portvokteren. En fantasyroman som vil fenge den kommende generasjonen lesere.




Har du lest?
Bokelskerinnens intervju med forfatteren Martin Fyrileiv? Hvis ikke kan du klikke deg videre her.

Forlagets omtale

Einar sliter. På skolen må han gjemme seg for ikke å bli mobbet, og faren forsvinner hjemmefra til alle døgnets tider, visstnok for å jobbe. En dag blir den hyggelige gamle nabodamen drept - det ser ut som et rovdyr har tatt henne. Men når Einar oppdager at kjelleren hennes rommer en skjult portal, blir det begynnelsen på en dramatisk reise tilet annet rike. Langt inne i fjellet, hvor dverger og troll kjemper på liv og død, skal Einar oppdage sannheten om seg selv.

Ros

Bergtatt vil nok trollbinde mange unge lesere, spesielt de som tar sine første skritt inn i fantasiens verden. Avsluttingen syntes jeg var meget vellykket, det var en slik overraskelse jeg som leser setter stor pris på. Fyrileiv har helt klart en framtid som forfatter, men det er ting som kan bli bedre med tanke på framtidige historier.

Et forsøk på konstruktiv kritikk


Da var rosen unnagjort, men dessverre har jeg også notert meg litt ris. Portvokteren er en historie med et stort potensial, et underjordisk rike under Jotunheimen, mytologi og fantasi i skjønn forening. Det høres forlokkende ut, dessverre var ikke historien i sin helhet uført så godt som jeg hadde håpet på.

Allerede på de første sidene fikk jeg det for meg at hovedpersonens karakter lå litt for tett opptil Bastian fra Michael Endes "Den uendelige historie". Det er nok helt tilfeldig at jeg la merke til dette nå, kanskje tilogmed litt urettferdig for forfatteren. Årsaken til at jeg gjorde denne koblingen er nemlig at jeg nylig har drevet høytlesning fra Endes roman for mitt eldste barn. Så dette er på ingen måte en beskyldning om noe som helst, det er bare slik at en del karakterer har mange fellestrekk. I det hele tatt var det brukt, det jeg mener, var for mange kjente elementer fra klassisk fantasy i en historie hvor jeg håpet forfatteren hadde laget sin egen "Magiske medisin". Dessverre slet jeg med å leve meg inn karakterens liv og selve historien, men det er ikke sikkert en 10-åring vil føle det på samme måte.

Det siste punktet jeg vil rette oppmerksomhet på er språket. Her burde noen i forlaget ha jobbet mer med forfatteren og teksten. Et eksempel jeg vil dra fram er gjentakelser i språket; i løpet av få sider ble ordet fylkesvei skrevet hele sju ganger. Slikt biter jeg meg merke i, spesielt når ordet avslutter teksten på en side, og på den neste siden er ordet ett av de første som leses.

Tusen takk til forlaget for leseeksemplar.

Andre anmeldelser av boka:
Bok365
Barnebokkritikk

VG har forøvrig gitt boka terningkast 5.














Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

mandag 11. februar 2013

Bokanmeldelse: Ild av Sara B. Elfgren og Mats Strandberg

Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen(enda ikke plukket opp boken? Vel hva venter du på?!). En vanskelig rettssak og hjernevasking er bare noen av problemene jentegjengen støter på i den andre boken i den veldig spennende Engelsfors trilogien.



Den svenske jentegjengen(heksegjengen) kjemper fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.

Be positive or die trying


Sektens filosofi er enkel(slik jeg antar den er i The Secret av Rhonda Byrne), tenk positivt og det vil gå deg godt, unngå folk som er negative, ja for du vet vel at alle som ikke har det så bra har seg selv å takke? Merkelige, og slettes ikke veldig positive, ting skjer rundt gruppen og hovedpersonene våre mistenker at det kan være noen med utenomjordiske krefer som står i kulissene og trekker i trådene.

Realisme

Det jeg likte særdeles godt med Sirkelen var den fine blandingen mellom fantasy og realisme, denne balansen oppretteholder forfatterne fint i Ild. Jeg syntes det er flott at Sara B. Elfgren og Mats Strandberg forteller en historie som kan få noen og enhver til å tenke. Kjenner du egentlig folk rundt deg så godt som du tror? Hva er det som får et menneske til å oppføre seg slik som det gjør? På godt og på vondt, vi påvirkes av våre nærmeste og vårt nærmiljø.

Savnet

I min omtale av Sirkelen nevnte jeg vel at jeg savnet mer tid med en av hovedpersonene i historien, nemlig Ida. Heldigvis fikk vi bli bedre kjent med henne i Ild. Ida er fortsatt like lite sympatisk som man kunne gjette seg til i Sirkelen, men tiltross for dette er det umulig å la være å bli fascinert(og ja, kanskje tilogmed bli glad i) av henne som person.

Slutten?
Jeg grein så snørr og tårer rant, jepp jeg er delikat som få! Nå er jeg DESPERAT etter den tredje og siste boken i trilogien. Jeg gruer meg faktisk litt til å lese den, for etter det er det faktisk slutt. No more Engelsfors *gråter litt igjen* ;)

Andre bloggere om boken:
Ikke bare ei bok, I Ninas Bokverden, Siljes skriblerier, Bøker og sånt
Har du omtalt Ild så legg gjerne igjen en link i kommentarfeltet så skal jeg linke til din bokomtale også.

Boken?
Den leste jeg faktisk på svensk. Kjøpte den innbundne utgaven fra Adlibris straks boken hadde blitt sluppet i Sverige.










Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. . Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, hvor du kan finne en oversikt over de fleste norske bokblogger

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

mandag 21. januar 2013

Bokanmeldelse: Advent av James Treadwell

Magi og gamle legender. Advent aka boken som gjorde en helomvending.



Hva handler boken om?

Den 15 år gamle Gavin Stokes bor i London sammen med sine foreldre. Han har problemer med å tilpasse seg både på skolen og i forhold til andre mennesker generelt, mye takket være hans mystiske kompanjong Miss Gray. Miss Gray er den usynlige vennen hans (i følge alle rundt ham), men for Gavin er hun veldig virkelig. Etter å ha blitt utvist fra skolen, og drevet foreldrene nær randen til sammenbrudd, er han klar for en timeout fra bylivet. Når foreldrene drar på en etterlengtet ferie, blir Gavin sendt til sin eksentriske tante Gwen i Cornwall. Men oppholde blir langt fra det han hadde forventet seg, og hverdagen hans forandres for alltid når han entrer den magiske eiendommen Pendurra.

Mine tanker om boken?

Det tok faktisk litt tid før jeg syntes denne boka var underholdende. Etter min mening tok det for lang tid før det skjedde noe virkelig spennende. Magi, myter og gamle legender, javel, men jeg måtte allikevel gjennom halve boka før ting begynte å ta seg opp.

Boka er delt opp i to bolker, en er fra fortiden - som gir oss historien til Magus Johann Faust, verdens siste og mektigste magikere - frem til nåtiden, og en som følger Gavin i nåtiden. Kapitlene fra fortiden var de kjedeligste delene, så jeg prøvde å lese disse veldig fort! Men det var vanskelig, for språket var ikke lett å forstå, i og med at mye av dialogen er skrevet med en eldre versjon av det engelske språket. Egentlig var teksten gjennomgående ganske komplisert, selv for meg som selv mener jeg er rimelig dreven i engelsk.

Treadwell legger helt urealistiske tanker inn i hodet til Gavin, som beskrivelser av miljøet rundt ham for eksempel. Jeg er ganske sikker på at ingen av de jevnaldrende guttene jeg gikk sammen med på ungdomsskolen reflekterte over ting på den måten, noen gang.Hvis de gjorde det, er jeg i alle fall ekstremt overrasket :) Derfor virker det som det bare er putta inn for å vise fram hva forfatteren "kan". Hvis dere skjønner hva jeg mener med det :)

Boka avslutter også på en snodig måte, et helt annet sted og med et helt annet persongalleri enn det vi startet med. Så jeg må vel lese neste da, for å se hva meninga var med den helomvendinga!

Ser at mange engelske lesere er veldig begeistret! Kanskje det er min egen skyld at den ikke falt helt i smak, fordi jeg ikke er fullt så litterært bevandret som jeg burde vært :)

Omslaget:

Min utgave var en anmelderkopi, så det er ikke slik den ser ut i utgivelsesform. Men denne hadde et hvitt omslag, med teksten "It begins. It has begun. An open door. Come...", og en stor, grå fugl. Ut i fra teksten på forsida så forventa jeg egentlig en pangstart, men blei skuffa der.


Vil du vite mer om forfatteren eller boken? 
http://www.jamestreadwell.com/


Advent av James Treadwell
Boken ble utgitt i: 2.februar 2012 
Målgruppe: Ungdom.
Forlag: Hodder & Stoughton
Kilde: Anmelderkopi fått av forlaget mot ærlig anmeldelse.







Om bloggeren
Jeg er en realtivt vimsete, men ganske normal 27 år gammel jente, som jobber på sykehus som radiograf. Hverdagene går med til jobb, serie-titting på tv'n, lesing av bøker, data, venner, litt tegning og masse musikk! I helgene vil jeg veldig ofte finnes på en eller annen festlighet, studenten i meg vil ikke gi slipp. Jeg elsker også å se på alle slags matprogrammer, selv om jeg ikke kan lage mat selv, og er stor fan av antikvitetsprogrammet "Cash In The Attic". Sivilstatus: Kjæreste, og fornøyd med det :)

tirsdag 17. april 2012

Bokanmeldelse: Unearthly av Cynthia Hand

Unearthly av Cynthia Hand er en sidevender av en ungdomsbok. Endelig en forfatter innenfor den paranormale sjangeren som lar et forhold utvikle seg på normalt vis. Clara er ikke jenta som faller head over heels i den utenomjordisk vakre gutten.

Clara er en "angel-blood", da moren fortalte henne hva de var for noen år siden trodde Clara at det hadde tippet over for moren. Hadde det ikke vært for at moren faktisk hadde bevis, et sett nydelige vinger. Alle engler har et formål her i livet og Claras er, virker det som, å redde en gutt fra en skogbrann. Hendelsen skal skje i en annen stat, derfor flytter hele familien til Clara fra solfylte California til Jackson Hole i Wyoming. I Jackson stifter Clara fort nye bekjentskaper; blant hennes nærmeste venner er tvillingene Wendy og Tucker Avery og den utrolig kjekke Christian Prescott, gutten hun er der for å redde.
Anmelderkopi via Netgalley.


Mine tanker om boken?
Min erfaring med bøker hvor engler er i fokus har vært varierende, men forfatter Cynthia Hands debutroman Unearthly fanget meg i øyeblikket. Forfatteren har en original vri på myten om engler, og hun har skrevet en historie som føles forfriskende for meg. Har du enda tilgode å falle for engler(haha) så kan det være Unearthly er historien som vil frelse deg.

Hovedpersonen Clara er født med et formål. Hva det er avsløres gjennom små drypp gjennom hele boken. Dette grepet sørger for en fin spenningskurve, uten at forfatteren er nødt til å avslutte det hele med en cliffhanger. Selv om spenningen er jevn, er ikke historien tettpakket av actionfylte scener.

Hand gir leseren tid til å bli kjent med de forskjellige personene, noe jeg satte stor pris på. Forhold bygges opp over tid, forfriskende i en sjanger som nå flømmes over av "jenta faller hodestups for den utenomjordiske kjekke og perfekte gutten" - historier. Det hele føles naturlig og skildringen av den gryende forelskelsen gjorde det like enkelt for meg å bli sjarmert av gutten Tucker som for Clara.

Kudos til forfatter Cynthia Hand for å tørre å gi rollefigurene den plassen de fortjener og ikke falle for fristelsen det sikkert kan være å skrive en stormende og altoppslukende romanse.

Ungdommene som skildres i boken føles ekte, de var vennlige, interessante, gjør noen dumme valg, kort sagt de er menneskelige og feilbarlige. Best av alle likte jeg Tucker Avery, en tvers igjennom hyggelig fyr. Småflørtingen og ertingen mellom han og Clara var underholdende og en typisk tenåringsflørt slik det skal være.

Bokomslaget: 
Vakkert men det australske passer bedre til innholdet i boken føler jeg:

















 Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

torsdag 29. mars 2012

I dag: Bli med på nettprat om norsk fantasy på NRKs nettsider.

Fra kl. 14.00 - kl. 15.30 i dag arrangerer NRK nettprat om norsk fantasy med forfatteren Kristine Tofte(Song for Eirabu) og anmelder Anne Cathrine Straume. Har du spørsmål eller kommentarer så kan du sende det inn allerede nå, fra kl. 14 kan du delta i debatten.

Klikk her for NETTPRAT og mer informasjon om saken!



Jeg håper på stort engasjement fra bloggerne :) Spre gjerne ordet videre via Twitter, Facebook og lignende.










Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

tirsdag 3. januar 2012

Bokanmeldelse: Sirkelen av Mats Strandberg og Sara B. Elfgren

De to svenske forfatterne Mats Strandberg og Sara B. Elfgren har sammen skrevet en skikkelig pageturner, en bok du bare MÅ lese.  Sirkelen har, etter min mening, potensialet til å bli like populær som Twilight. Boken har rukket å få stor internasjonal oppmerksomhet, den skal oversettes til 22 forskjellige språk og filmrettighetene ble fort solgt i Sverige og Hollywood snuser også på.  Det er lenge siden jeg har lest en bok som har holdt meg oppe til både 1 og 2 om natten fordi den har vært umulig å legge fra seg. 

Det er natt i lille Engelsfors i Sverige og under en blodrød måne i den nedlagt folkeparken føres seks svært forskjellige jenter sammen. De er alle Utvalgte i kampen mellom det gode og det onde, men de vet ikke hvorfor. Ikke har de noe til felles heller, et dårlig utgangspunkt når de må stå samlet for å kunne redde hverandre, for å ikke snakke om hele verden fra ondskapen.


Mine tanker om boken?
Sirkelen har fått så mye skryt at det nesten var skummelt å begynne på den, i  2011 har de aller fleste bøkene som har vært hypet opp til de grader endt opp som en skuffelse for meg. Heldigvis kan jeg melde om at Sirkelen nesten var en altoppslukende leseropplevelse for meg, det har vært svært vanskelig å rive seg løs for å gjøre andre ting. Jeg var hektet fra den noe skumle og veldig dramatiske begynnelsen på boken, gutten Elias begår selvmord(eller gjør han egentlig det?).

Forfatterne har lykkes med å skape en god historie(med enkelte "den så jeg ikke komme"-øyeblikk) og ikke minst et veldig interessant persongalleri hvor hver og en har fått sine unike magiske krefter. Det er duket for drama når en gjeng så forskjellige personer føres sammen mot sin vilje. Historien er til tider rent hjerteskjærende, når man først skriver inn en så alvorlig hendelse som selvmord er det naturlig, selv i en fantasyroman, at sorgen får en plass i handlingen. Det er både godt og vondt å få innsikt i tankene til alle jentene. Jeg har vekslet mellom en rekke følelser, blant annet medfølelse og sinne(vi møter for eksempel både mobber og offer i samme gruppe). Mer enn en gang har jeg tatt meg selv i å tørke et par tårer fra overfylte øyne.

Heldigvis ender historien med en slags løsning, jeg sier heldigvis for Sirkelen er første bok i en trilogi og det gir noe ro i sjelen mens man venter på oppfølgeren Ild som kommer ut på norsk mot slutten av oktober i år.

Jeg bør kanskje legge til at boken kanskje passer best til litt eldre ungdom; her er det sex(ingen veldig grafiske beskrivelser), dop og drikking.

Dette er en bok som ganske sikkert vil få mange fans både blant ungdom, som er målgruppen, og hos de noe eldre leserene. Jeg har mottatt et leseeksemplar av boken mot en ærlig anmeldelse.


May Brit har også blogget om boken.

Forfatternes blogg finner du ved å følge denne linken. Klikk her for å se boktraileren(scroll litt nedover så finner du den).

Omslaget:
Nydelig og akkurat passe skremmende!

Oppsummering:
Boken har gitt meg tilbake leselysten.


Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

onsdag 30. november 2011

Bokanmeldelse: Hex Hall av Rachel Hawkins

En veldig underholdende ungdomsroman hvor vi får møte noen tøffe hekser, vampyrer, spøkelser og mange andre skapninger vi ikke ønsker å møte ute en mørk høstkveld.


Hva handler boken om?
Sophie Mercer er en heks, en heks som ikke forstår hvor viktig det er å holde sine evner skjult. Nå har hun gjort sitt siste feiltrinn(en kjærlighetsdrikk som, mildt sagt, slo noe feil ut) og skal overføres til Hecate Hall. Hecate Hall er en kostskole hvor man sender vanskelige tenåringer med spesielle evner. Sophie møter andre hekser, varulver, spøkelser, vampyrer, demoner og andre skapninger på skolen. Først nå innser Sophie hvor lite hun faktisk vet om den verdenen hun tilhører.

Sophies romkkamerat er en av skolens utstøtte, en vampyr. De to finner fort tonen, men så finner Sophie ut at de andre studentene mistenker vampyren for mordet på en medstudent!

Mine tanker om boken?
Hex Hall var en veldig morsom og lettlest bok, helt klart en god debut av forfatter Rachel Hawkins. Vil du ha underholdning så kommer du ikke til å angre på at du lot noen timer forsvinne mens du satt med denne boken i hånden. Jeg kunne knapt legge fra meg boken og var lykkelig da jeg fant ut av at det skulle bli to bøker til i serien(jeg leste denne boken da den nylig var kommet ut , nå er andre bok å få kjøpt og den tredje kommer i mars).

Plottet holdt på oppmerksomheten min gjennom hele boken, verken historien eller menneskene i den kjedet meg. Det eneste jeg ikke likte var at en av mine favoritter forsvant fra fortellingen, men jeg har et lite håp om at vi sees igjen i neste bok.

Omslaget:
Jeg syntes ikke omslaget yter boken rettferdighet. Overfladisk som jeg, helt tydeligvis, er så hadde jeg ikke plukket opp denne boken hadde det ikke vært for alle de gode omtalene jeg leste av den rundt omkring på flere engelsk språklige bokblogger.

Oppsummering:
4 stjerne av 5 mulige.

Vil du vite mer?
Les Rachels blogg 
Følg Rachel på Twitter

Vil du vite hva andre mener om boken?

Boken ble utgitt: 2010
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Kjøpt selv.





mandag 21. november 2011

Bokanmeldelse: Heaven av Christoph Marzi

En ungdomsroman med spennende handling og en original vri på myten rundt et kjært vesen innenfor fantasy sjangeren. 


Hva handler boken om?
Natten har senket seg over London. David har det travelt, han ute på et viktig ærend og da liker han best å ta snarveien over takene. På et tak snubler han over en forskremt jente, Heaven. Heaven insisterer på at en mann har tatt hjertet hennes, skåret det rett ut av brystet på henne. David kan ikke finne noe som tilsier at denne grusomme hendelsen har funnet sted. I det heletatt er det noe svært merkelig med Heaven, David lurer på om hun kan være sinnsforvirret. Å forlate en forjamset, ung og vakker kvinne alene der oppe på taket er ikke noe alternativ for David, så han tar med seg Heaven ned. Det er begynnelsen på et eventyr gjennom Londons gater.

Mine tanker om boken?
Da jeg begynte på Heaven visste jeg lite annet enn at det var en ungdomsroman i sjangeren urban fantasy. Det jeg fikk var en fengende historie skrevet av en forfatteren tidevis viser at han har det i seg å være litt poetisk. Handlingen er spennende og historien hadde en veldig original vri på en av fantasy sjangerens kanskje mest elskede vesener.  Selve handlingen foregår i London og byen er så godt beskrevet at den nærmest er en rollefigur i historien selv. Det er tydelig at forfatteren, Christoph Marzi, er veldig fascinert av byen. I et intervju på en tysk blogg forteller Marzi at han er veldig glad i engelsk litteratur, som ung leste han mye Dickens, Austen og Stevenson. Dette skinner igjennom i historien.

Det var altså mye positivt med Heaven men dessverre nådde den ikke helt opp hos meg. Blant tingene som trakk ned var litt for mange hull i en av hovedpersonenes bakgrunnshistorie.

Heaven er første bok i en trilogi. Den andre boken ble nylig sluppet på det tyske markedet. Det ser ut til at neste boken David og Heaven fra denne første boken, men har nye hovedpersoner.

Alt i alt en helt ok og lettlest bok. Passer best for eldre ungdom/voksne. Jeg vil anbefale Heaven til de som vil forsøke seg på fantasy og ellers de som syntes beskrivelsen av boken virker spennende.


Vil du vite hva andre mener om boken?

Boken ble utgitt: September 2011 
Målgruppe: Ungdom
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.


mandag 24. oktober 2011

Bokanmeldelse: Daughter of Smoke and Bone av Laini Taylor


Til venstre: Det engelske bokomslaget, til høyre: det amerikanske bokomslaget. Hvilke av de to foretrekker du?


Hva handler boken om?
17-år gamle Karou lever et nesten normalt liv, hun studerer i Praha og gjør sitt beste for å balansere dette livet med det å løpe farlige ærend for en wishmonger* ved navnet Brimstone. Sannheten er at Karou vokste opp i Brimestones forretning sammen med hans stab av chimera demoner. Karou elsker sin spesielle familie men allikevel har hun alltid følt et slags savn, et savn som ligger begravd dypt nede i sjelen hennes, uten at hun kan forklare hvorfor det er slik.

 Karou har hele tiden vært ærlig ovenfor sine venner om livet hun lever, det Karou opplever tegner hun i tegneboken sin. Det er bare det at tingene Karou tegner er så utrolige at vennene hennes bare tror Karou har veldig livlig fantasi.

Wishmongeren Brimstone benytter seg av tenner for å lage ønsker, men en dag er forrådet av tenner nesten tomt. Omtrent på samme tid dukker det svarte håndtrykk opp på hver eneste dørportal som fører til hans butikk... Noe er i gjære og noe godt kan det vel neppe være?!

*Usikker på hva jeg skal oversette dette det betyr noe slikt som en "en som handler med ønsker". Er det noen som har gode forslag til ord man kan bruke på norsk så tas det i mot med takk, her står det helt stille. 

Mine tanker om boken?
Hvis du har lyst til å lese tullete babling fra en jente som er overbegeistret over boken hun har lest så les videre nedover. Daughter of Smoke and Bone var en leseopplevelse av de sjeldne!

Jeg har vært veldig heldig dette året og har fått med meg flere bøker som har mottatt mange lovord rundt om i den internasjonale bokbloggsfæren. Dessverre har de fleste av disse bøkene kun vært middelmådige leseropplevelser for meg, men DOSAB vil jeg si fortjener all positive omtale den får og mer til.

Første inntrykket når man plukker opp boken gjør ingenting for å senke forventningene, der er nemlig selveste Patrick Rothfuss er sitert på omslaget(det står noe slikt som "skulle ønske jeg hadde skrevet denne fortellingen")!

Laini Taylor har skapt en unik fantasy, ulikt noe jeg har lest tidligere. Språket er vakkert, det er passasjer man vil lese om og om igjen fordi det er så godt skrevet. Boken har humor, varme, lidenskap og det lille ekstra som kan true med å knuse en liten flik av hjertet ditt. Laini har bygget opp en spennende verden innenfor to permer, den er innholdsrik og levende. Man kan ofte havne i en felle ved å fortelle enten for mye eller for lite om den verdenen man har skapt som forfatter, Laini går ikke i den fellen. Her var det ikke noe som var unødvendig, hver eneste setning hadde en betydning for historien, ikke noe som var lagt inn kun som fyllmasse. Forfatteren overrasket med stadig, man må ha en ekstra porsjon med fantasi for å skrive en bok som dette!

Personene/skapningene i boken er godt skrevet; for eksempel så er hovedpersonen, Karou, sterk, sårbar og ikke utelukkende god. Du er aldri helt sikker på hvem som er de virkelige onde i historien og sånt liker jeg.

Nå venter jeg tålmodig på oppfølgeren(vel.. på innsiden hungrer jeg etter den men jeg vil jo ikke stresse forfatteren ;)), heldigvis så slutter denne første boken uten en såkalt cliffhanger. Mens jeg venter har jeg tenkt til å lese Dreamdark bøkene hennes og Lips Touch: Three Times(her har hun samarbeidet med mannen sin, hun har skrevet og han har illustrert).

De norske rettighetene til boken er forresten solgt til Bazar forlag så det vil nok komme en norsk oversettelse om ikke så alt for lenge. En super nyhet for de som ikke leser bøker på engelsk.


Boktrailere:(må sees!):


Omslaget:
Jeg falt i utgangspunktet ikke helt for det engelske omslaget men jo mer jeg ser på det jo bedre liker jeg det. Liker spesialeffekten som får det til å glinse i fjerne når man tar det frem i lyset..

Vil du vite mer om forfatteren eller boken? 
Følg Laini på Twitter 

Andre anmeldelser:
I Eat Words
Presenting Lenore
Serendipity reviews

Boken ble utgitt: 29 september 2011
Målgruppe: Ungdom/voksen
Forlag: Hodder & Stoughton
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.




onsdag 19. oktober 2011

Bokanmeldelse: Dødsreisen av Caterina Cattaneo



Hva handler boken om?
Tora er ute tidlig en morgen da hun ser Dødshesten, hesten er et tegn på at noen skal dø, men hvem? Har man sett hesten kan man ikke fortelle det til noen, hva skal Tora gjøre? Hun bestemmer seg for å gå til sannsigersken Helke, kanskje hun kan forhindre at noen i familien dør. Det Tora får vite hos Helke er både overraskende og forferdelig.

Mine tanker om boken?
For å være ærlig vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive Dødsreisen, det var en av årets bøker som jeg har vært veldig spent på. Dessverre levde den ikke helt opp til mine forventninger, jeg føler nesten kanskje at målgruppen ikke er helt riktig. Det er en ungdomsbok og hovedpersonen, Tora, skal være 16 år gammel men hun føles langt yngre og det virker litt rart i en tid hvor man nærmest var voksen i en alder av 16 år.

Forfatteren har tatt i bruk vår egen norrøne mytologi, hun har brukt den på en fin og fantasifull måte men historien har litt for lite handling for min smak. Jeg tror den gir et fint innblikk i hverdagslivet og gudetilbedelse i den tiden bokens handling er satt til. Caterina Cattaneos skal ha ros for sin evne til å skildre skammen og redselen Toras foreldre bærer på.

Slutten gjør meg nysgjerrig nok til å vurdere å lese oppfølgeren.

Omslaget:
Nydelig.


Vil du vite mer om forfatteren eller boken? Besøk:
Forfatterens blogg.

Les Julie sin anmeldelse av boken.
Barnebokkritikk har anmeldt boken.

Boken ble utgitt i: 2011 
Målgruppe: Ungdom
Forlag: Gyldendal
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.

lørdag 13. august 2011

Bokanmeldelse: Starcrossed av Josephine Angelini


Hva handler boken om?
Helen har alltid vært klar over at hun er annerledes, hun har brukt de første 16 årene av sitt liv på å forsøke å holde det skjult. Det er ikke så lett når man lever på en liten øy som Nantucket. Uten noen tilsynelatende grunn begynner Helen å ha grusomme mareritt. Hun befinner seg i ødemarken, hun tørster og er sulten, da hun våkner opp i sin egen seng er det jord på lakenet og føttene hennes er blodige. Ikke i sin villeste fantasi kunne Helen ha forestilt seg faktisk hvor annerledes hun faktisk er.

På skolen en dag ser Helen tre furier; de gråter blod og skriker etter hevn. Omtrent samtidig som disse furiene dukker opp ser Helen Lucas Delos. Helen føler at hatet veller opp i henne, et uforklarlig hat mot denne gutten, en gutt hun føler hun må bli kvitt. Livet er forandret for alltid og Helen lærer at noen myter faktisk er sanne. Skjebnen venter på Helen og Lucas.

Boktrailer:

Mine tanker om boken?
Starcrossed er en av de bøkene jeg virkelig ønsket å lese i år. Det er en god stund siden jeg leste den siste siden i boken men jeg trengte litt tid til å sortere tankene mine. Hva syntes jeg egentlig om boken? Jeg har kommet frem til at jeg elsket mytologien, bruken av den virket på meg original og det var spennende.

Jeg likte persongalleriet Josephine Angelini har laget, spesielt da Helens bestevenn, Clare. Hun var slik en god venn skal være. I familen Delos var det også personer jeg falt for men totalt sett ble det litt vel mye likt persongalleriet i Stephenie Meyers Cullen familie(Twilight for de som ikke har lest disse bøkene).

Jeg var hektet fra bokens første side men et eller annet sted på veien mistet jeg interessen og slet litt med å fullføre. For meg var det nok selve kjærlighetshistorien som skurret noe, den var liksom ikke interessant nok. Jeg følte heller ingen kjemi mellom Helen og Lucas. Jeg tror forresten jeg er litt lei av formularet "girl meets boy, boy and girl has to break up even though they are madly in love each other"...

Vil du vite mer om forfatteren eller boken? 
Besøk Josephine Angelinis hjemmesideLes Josephines blogg

Følg Josephine på Twitter

Les Siljes anmeldelse av boken


Starcrossed av Josephine Angelini
Boken ble utgitt i: 
2011 
Målgruppe: Ungdom
Antall sider(innbundet): 496
Forlag: HarperTeen


ISBN:  0062011995 (ISBN13: 9780062011992)

Kilde: Anmelderkopi fra forlaget via NetGally 

Jeg beklager at formateringen er litt merkelig, Blogger som tuller meg meg *mumle*

mandag 8. august 2011

Bokanmeldelse: Den fremmede av Max Frei



Hva handler boken om?
Max er en vanlig fyr, som er lei av de vanlige rutinene i livet sitt, og av å være et null. Hverdagen hans består hovedsakelig av å gå til en jobb han hater, for mye alkohol og dagdrømming. Han dagdrømmer faktisk så mye, at han til slutt har vanskelig for å skille mellom drømmene og sitt virkelige liv. Når en av personene i drømmene hans, Sir Djuffin Halli, kommer med ”a offer he can’t refuse”, blir med ett den ordinære hverdagen hans langt fra ordinær lenger. Plutselig befinner Max seg i den magiske byen Jekko (Echo i den engelske versjonen), som medlem av Den Hemmelige Spesialenheten og utnevnes til nattens vokter.

Mine tanker om boken?
Russisk fantasy på sitt beste? Ikke veit jeg. Men det jeg veit, det er at bak pseudonymet Max Frei, så skjuler det seg et samarbeid mellom de to forfatterne Svetlana Martyntsjik og Igor Stjopin. Jeg holder en knapp på at både Svetlana og Igor var godt ned i en flaske russisk vodka gjennom hele skriveprosessen. Hvorfor boka og forfatterne er så til de grader lovpriset, det må si jeg er litt usikker på. Kanskje det er trendy med russisk fantasy, for innholdet var ikke akkurat noe å slenge seg i veggen etter! Når det er sagt, så syns jeg allikevel at den var fascinerende, på en ytterst merkelig og litt forstyrrende måte. På samme måte som jeg en gang leste i et blad, hvor en mann skulle beskrive lukten av en parfyme: ”Den er fascinerende på samme måte som en promp, man bare MÅ lukte!”. Vel, han om det, men du skjønner greia :)

Det første ordet som popper opp i hodet mitt når jeg skal beskrive denne boka er surrealistisk. Det er rett og slett en helt vanvittig bok, fra ende til annen. Jeg vil ikke si at den var direkte spennende, men jeg var nødt til å lese videre i den, fordi jeg hele tiden lurte på ”hva i all verden blir det neste forfatteren finner på?” For du har virkelig ingen anelse, så merkelig er den. Den virker på meg som om det er en serie med sprø innfall, som underveis utviklet seg til å bli en bok! Jeg vil sammenligne den med tv-serien Seinfeld, som er sagt å være en serie om ingenting. Men boka er allikevel ingenting om VELDIG mye. I tillegg til at boka er sprø, så er humoren i boka enda sprøere, og jeg tror egentlig ikke jeg skjønte den helt. Men den er verdt å lese, om ikke for annet - så for å se hvor langt en (eller to…) forfatter(e) kan strekke grensene for fantasi og kreativitet. Den Fremmede er første boka i serien Jekkos Labyrinter, og jeg kommer antageligvis til å lese resten også. Jeg bare MÅ lukte! :)

Omslaget:
Passer til historien og av en eller annen grunn minner det meg om et dikt jeg ikke husker navnet på.

Oppsummering:
3 stjerner av 5 mulige, tror jeg.

Vil du vite mer om forfatteren eller boken?
Sjekk ut Max Freis norske facebook profil(opprettet av oversetterne)!
Les forfatterens blogg(kan være greit å kunne litt russisk på forhånd)
Bokens hjemmeside(også russisk)

Den fremmede av Max Frei
Boken ble utgitt i: 2011
Målgruppe: Voksne
Antall sider(paperback): 559
Forlag: Schibsted
ISBN: 9788251635837
Kilde: Anmelderkopi fått av forlaget mot ærlig anmeldelse.

tirsdag 12. juli 2011

Bokanmeldelse: Nelias Gåte av Gro Fykse

Hva handler boken om?
14 år gamle Nelia er på vei hjem fra celloøving en kveld, plutselig dukker det opp en mann like utenfor huset hennes. Mannen drar Nelia med seg inn i skogen og setter henne på en prøve, den første av mange. Nelias liv vil aldri bli det samme etter dette, Nelia er nemlig ikke fra vår verden, hun er utvalgt til noe stort i verden hun kommer fra og hun må trenes opp for å bli klar til fremtiden.

Mine tanker om boken?
Nelia levde et helt vanlig tenåringsliv frem til en mann ved navn Linus dukker opp. Linus truer Nelia til å hoppe utfor et stup for å lære henne at hun kan sveve. Linus skal være Nelias læremester, men han fremstår mest i mine øyne som en som nyter å mishandle en tenåringsjente både fysisk og psykisk. Det har vært mange diskusjoner om Edward i Twilight var en sunn type for tenåringsjenter å forelske seg i, i Nelias gåte har han fått hard konkurranse på det planet. Jeg likte ikke Linus rett og slett og jeg håper at unge jenter som leser boken forstår at hvis de blir behandlet på den måten av noen så må de komme seg unna den vedkomne. Hovedpersonen i boken reagerer med et slags Stockholm-syndom og blir avhengig av Linus, et usunt forhold.

Det ble litt for mye som skulle forklares, mens andre ting ble ble avfeid med at tiden ikke var inne for den informasjonen enda. Det skjedde mange ganger, og disse dialogene føltes litt som fyllmasse. 

Nelias gåte var til tider spennende, ved flere anledninger viste Fykse at hun kan skrive noe annet enn en helt A4 fantasy. Den parallelle verdenen Fykse har skapt var det meget interessant. Det blir interessant å se hvor veien går videre for Nelia, og Gro Fykse som forfatter. Fykse er uten tvil en forfatter som er verdt å holde et øye med, for det var en god debut.

Nelias Gåte av Gro Fykse 
Boken ble utgitt i: 2010 
Målgruppe: Ungdom
Antall sider(innbundet): 366
Forlag: AschehougISBN: 9788203252815
Kilde: Lånt fra mitt lokale bibliotek

Dette var min tredje anmeldelse i forbindelse med Bokelskerinnens utfordring "Les en debutant 2011".  For å finne mine debutant anmeldelser så trykk på etiketten "les en debutant 2011" under dette innlegget.