Huldrehistorie som bergtok meg - Kaoshjerte av Lise Forfang Grimnes

I Kaoshjerte møter vi 16 år gamle Minja fra Stovner. Minja våkner opp med delvis hukommelsestap hjemme i familiens leilighet, en titt i speilen viser et forslått ansikt. Hva har egentlig skjedd her?

I 2014 debuterte Lise Forfang Grimnes som forfatter med den spennende fantasyroman Kaoshjerte. Kaoshjerte er blant de nominert på langlisten til Bokbloggerprisen 2015, og endelig har jeg lest boka. I dette innlegget vil jeg sammenligne denne debutanten med en annen fra 2014, nemlig Martin Fyrileivs Portvokteren.

Forfatter og bokblogger

Fantasy er en av mine favorittsjangere, men jeg har vært litt redd for å lese Kaoshjerte. Dette rett og slett fordi jeg er opptatt av å være habil i mine innlegg, inhabilitet er ikke en god ting. Jeg har landet på at så lenge jeg er åpen om hvordan jeg kjenner til forfatteren vil det være opp til deg som leser å vurdere min habilitet. Jeg har møtt Lise Forfang Grimnes tre ganger på det årlige bokbloggertreffet i hovedstaden. I flere år før forfatteren debuterte har hun vært bokblogger, og miljøet i Norge er ikke større enn at svært mange kjenner til hverandre. I tillegg har jeg hatt litt kontakt med forfatteren gjennom sosiale medier, vi skal blant annet begge være med å sette nordisk ungdomslitteratur på kartet gjennom NUBB.no. Likevel føler jeg meg ikke forpliktet til å skrive ned noe annet enn min ærlige mening om forfatterens første roman, uavhengig av at vi har noe kjennskap til hverandre.

Forlagets beskrivelse av boka:

Minja er seksten år og våkner forslått og uten hukommelse i blokka hjemme på Stovner. Hun drømmer om hender som trekker henne ned i en myr, om jenter med kuhaler, om en mann vakker som stjernehimmelen - og plutselig husker hun prisen for å ha besøkt sin forbudte mormor den sommeren: Å miste bestekompisen Josef for evig og alltid.

Om Kaoshjerte

Grimnes jobber til daglig med å formidle fortellinger muntlig, det er tydelig at dette er en erfaring som har hatt positiv innvirkning på skrivingen. Teksten fløt veldig godt, og det var ikke et dødpunkt i historien for min del, aldri et sted hvor det egentlig passet å legge fra seg boka. Historien tar for seg huldremyten, noe forfatteren helt tydelig har satt seg grundig inn i. For lesere som kanskje ikke har så god innsikt i folketroen kan det vente noen overraskelser. Selve livet til Minja er troverdig portrettert, det er mye realisme her selv om dette er en fantasyroman. Måten fantasi og virkelighet er balansert så godt fikk tankene mine til å vandre til Sara B. Elfgren og Mats Strandbergs Engelsforstrilogi. Det er ikke alle forunt å få til denne gode balansen, slik som både Elfgren/Strandberg og Grimnes har klart.

Det er interessant å se Minja sakte men sikkert lære mer om seg selv og familien. Dette gjør Minja mer helhetlig som karakter, biter faller på plass, uroen blir litt mindre. På samme måte er kanskje til en viss grad også Minjas beste venn, Josef, på jakt etter sin identitet, men Josefs utfordring er en ganske annen(eller kanskje er det større likheter mellom utfordringene enn man skulle tro) er midt i mellom to kulturer, tradisjoner og familie har mye å si og det kan til tider kan ha sine utfordringer.

For meg som er ei bygde jente er det spennende å se, og ikke minst innse, hvordan bygda og landet kanskje fremtoner seg for en som ikke er født og oppvokst der. Det finnes så mange stereotyper, mange inntrykk, som ikke egentlig har rot i virkeligheten - disse får vi presentert gjennom Minja. Heldigvis opplever hun med tiden at mange av tankene hun hadde om bygda og bygdefolket ikke stemmer helt overens med virkeligheten, eller fantasien for den saks skyld.

To debutanter

Jeg har lyst til å sammenligne Kaoshjerte litt med en annen debutroman fra 2014, og det er Martin Fyrileivs Bergtatt - Portvokteren. Begge bøkene tilhører sjangeren fantasy, tar for seg av norrøn eller norsk folketro, Kaoshjerte henvender seg til lesere fra ungdomsalderen og oppover, mens Portvokteren henvender seg til de fra ca. 10 år og oppover, bøkene ble gitt ut på hvert sitt forlag, hhv. Aschehoug og Schibsted. Det er med andre ord flere likheter mellom de to utgivelsene, men det er også en del ulikheter som jeg mener er med på å gjøre den ene utgivelsen mer vellykket enn den andre.

Der Fyrileiv helt tydelig har inkludert mange kjente grep og klassiske virkemidler fra fantasysjangeren bærer ikke Grimnes historie i samme grad preg av inspirasjon - hun later til å ha gått sin egen vei. Det er befriende å lese en tekst hvor man som leser ikke henger seg opp i at forfatteren gjør det samme som en rekke andre har gjort tidligere, man må være veldig dyktig for å komme unna med slikt. Et eksempel jeg kommer på i farten hvor forfatteren har benyttet seg av andres verker og virkemidler med stor suksess er Maria Parrs knakende gode fortelling om Tonje Glimmerdal.

Den andre forskjellen jeg vil trekke frem mellom Portvokteren og Kaoshjerte er språket. Grimnes skriver lett, ledig og enkelt uten at det virker nedsettende for leseren. Språket har et ganske muntlig preg, noe jeg igjen tror har med forfatterens erfaringer fra yrkeslivet å gjøre. Det fungerer veldig godt. Jeg vet ikke om det er god eller mindre god hjelp fra redaktørhånd som gjør dette eller om det er kunnskapen hos den enkelte forfatter, men i Fyrileivs tekst hang jeg meg stadig opp i språklige gjentakelser. Ting som burde vært pirket på før utgivelse etter min mening. Kaoshjerte er mer filmatisk, det er enklere å danne seg bilder i hodet ut i fra teksten.

Jeg har virkelig forsøkt å finne noe negativt å sette spissen på ved Kaoshjerte, men det er vanskelig å finne noe å sette fingeren på. Kanskje kunne jeg ønsket meg litt mer om personene som kommer inn i Minjas liv, men det er småpirk rett og slett. For den som liker en god historie, en bok hvor man forsvinner er dette riktig bok. Ønsker man å lese en virkelig dyp historie med et utfordrende språk, så må man nok leite et annet sted. Her er det en god historie og fortellerglede som gjelder.

Glemte jeg det? Ja, det gjorde jeg visst, men det er med en hund i historien. En veldig viktig, liten fyr som lyder navnet Kappi. Det er sånt som må med!

Verdt å merke seg:
11 lesere skrev anmeldelser av Kaoshjerte som en del av arbeidet frem mot nominasjon til Uprisen 2015. Åtte av disse leserne ga Kaoshjerte terningkast 5 eller høyere, to stykker ga terningkast 4. Det ser virkelig ut som Grimnes sin debut slo an også hos målgruppen.

There you have it, altså mitt tankespinn rundt Kaoshjerte. Jeg håper på en oppfølger eller i det minste en ny bok fra forfatteren med tid og stunder, for skrive fengende, det kan hun.

Andre om Kaoshjerte:

Av en annen verden

Barnebokkritikk

Beathes bokhylle

Bibliotekarstudenter anmelder ungdomsbøker

Forfatterintervju: Debutantbloggen

Dyslektrikeren

Ellikken

Elis lesebabbel

Groskro's verden

Ikke bare ei bok

Karis bokprat

Solgunn sitt

Tine sin blogg - litteratur, kultur og tur



NB. Har du fått med deg at kortlistene til Bokbloggerprisen 2014 ble offentliggjort i dag?  Jeg har så langt lest en av de nominerte i åpen klasse, og to i kategorien årets roman. Må si jeg gleder meg veldig til fortsettelsen!

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.