Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo har med Kjære søster skreve ei ungdomsroman som utelokkande består av Facebook-innlegg. Ikkje berre det, men innlegga er skrivne til ein person som ikkje kan svare. Eg vart grepen frå fyrste setning, det er ein sårheit i det å aldri igjen kunne kommunisere med dei daude på som eg trur dei fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Storesyster Eli Anne skriv til litlesøstera Amalie, Amalie er død.

Kor kjem mitt eksemplar av boka frå?
Den har eg lånt som ebok på biblioteket, gjennom eBib.

Walgermos roman er sjølvsagt trist, men lesaren blir aldri drukna i sorga. En ser korleis storesøster tvihalde på minar i et forsøk på å halde søstera i live, som i ei slags kunstig koma. Sorgens fem stader blir veldig tydelege når ein leser seg gjennom Eli Annes kvardag og hennar følelsar av skuld og minar.

Kva skjer med Facebook etter døden?

Har du nokon gong reflektert over kva som skjer med ein Facebook-profil etter at ein person har gått bort? Eg forstår at eg nok kan rekna meg som ein ancient, då Facebook ikkje eingong var påtenkt då eg var på alder med hovudpersonen i denne romanen, likevel kan eg relatere til at det å slette ein Facebook-profil må følas så utruleg endelig i vår tid. Då er personen borte, døden kan ikkje lenger fortrengast. Sjølv om eg, heldigvis, ikkje har opplevd å miste syster mi, så kjennar eg meg igjen i dette endelege med å slette ein person. Ein klassekamerat av meg døydde nokre år etter at vi hadde gått i klasse saman, eg hadde varsel på mobilen som sa ifrå når han hadde bursdag og eg hadde telefonnummeret hans lagra på min telefon. Eg klarte aldri å slette informasjonen, det ble naturleg borte etter tid og stundar då eg ein gong lenge etter bytta telefon. Det å slette noko følast so endelig, eg kan berre tenke meg kor hardt det må væra for dei som er i familie med den avdøde.

Eli Anne Storfjord -> Amalie Storfjord

9. oktober

Kjære søster.

Eg går rundt som eit tomt hylster. Det er som om nokon har opna kroppen min og røska ut innvolane. Alt i meg er eit stort søkk. Berre hjartet mitt er att der inne. Det pumpar
utan glede, åleine i det kalde holrommet. Eg kjenner det når eg ikkje får sove om nettene: hjartet som hutrar mellom dei nakne ribbeina. I mørket står ein knurrande sjakal som truar med å glefse i seg det bankande hjartekjøtet. Eg vrir hovudet mot senga di og kviskrar namnet ditt, men det er lenge sidan du slutta å svare.

Likar · Kommentér · Del

Flere utdrag frå romanen får du på txt-aksjonen si heimeside - LINK.

Musikk

Boka har noko tilfelles med hovudpersonen i Gråt, baby av Kari Saanum, dei er alle glad i musikk som ikkje høyrar si tid til og musikken spelar ei stor rolle i boka. Her er det Patti Smith og Bob Dylan, i Saanums roman var det Janis Joplin. Er det et resultat av forfattarar som forsøker å gi den yngre garde ei innføring i klassikarar frå eige tid? Er det ei trend? Eller er det genuine karakterar som står for eigen smak, dei finns, om nokre er for gamle til å hugse det. Sidan eg alt har nemnd Patti Smith kan eg jo tilføye at eg undrar meg på om boka ble skreve med utgangspunkt i Smiths tekstar eller om dei tilfeldigvis passa så godt til romanen at dei ble plukka inn i ettertid. Mest sannsynlig trur eg kanskje at dette ikkje ville vore ein roman utan Patti Smith.

Konlusjon

Ei var og tidvis poetisk roman om det å sakne nokon, det å sørge, være einsam og kanskje, berre kanskje, om det å komma heilskinna gjennom til den andre sida. Det einaste minuset eg kan trekke fram er at eg følar at hovudpersonen kanskje ikkje er heilt truverdig med tanke på alderen sin, ho verkar wise beyond her years. Det er ikkje ein enkel bragd å skrive truverdige ungdomskarakterar.

Eg må berre orsake meg, nynorsken min er ikkje heilt stødig, men eg elskar vårt vakre nynorsk og ei bok på nynorsk fortenar ein melding på nynorsk. Rop ut om du kan sjå noko eg kan bli betre på.

Har du lest boka? Kva meinar du om den? Skal du lese boka kanskje? Skrik ut i kommentarfeltet.

Edit: Eg må jo sjølvsagt få med nokre andre bloggarar som har skreve om boka:

Ann Helen

Elis lesebabbel

Gro

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå

Aasne Linnestås første ungdomsroman, Mamma er et annet sted, handler om Tale som nettopp har mistet moren sin.

Boken jeg er et anmeldereksemplar fra forlaget, innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Mamma er et annet sted - bare en rask titt på bokomslaget og tittelen så forstår man at temaet i denne boken kan være alvorlig. Moren til Tale, Ane og vesle Jo på fire år er død - hun ble funnet ute på fjellet av hjelpemannskaper. Historien innledes like etter familien har mottatt dødsbudskapet. Gjennom Tales observasjoner får man et innblikk i familiens liv før morens død og i tiden etter dødsbudskapet ble mottatt frem til begravelsen.

Anne Linnestå tar leseren og hovedpersonen med på en reise gjennom de fem sorgstadiene. Det er interessant, i tillegg er det vondt å se hvordan de voksne glemmer hvor mye en tenåring faktisk forstår. Det hjelper ikke å senke stemmen, snakke rolig, når man tror ungdommen ikke hører på. Om man allerede er i en så sårbar situasjon blir ingenting bedre av å føle seg utestengt.

Fortellingen er skrevet ved bruk av 1.person, slik at jeg som leser kommer tett på hovedpersonen og hennes følelser og tanker - det kan gjøre det enklere å sette seg inn i opplevelsene Tale har. Minuset i dette tilfelle er at fortellerstemmen er til tider masete, og jeg undrer meg på om den ikke enkelte ganger er litt for barnslig med tanke på hovedpersonens alder. Tekstflyten er litt stakato til tider, det gjør boken litt ekstra tung. Akkurat nå leser jeg Slipp hold av Heidi Sævareid, og det er stor forskjell på hvordan de to forfatterne bruker språket, og jeg klarer ikke å fri meg fra å sammenligne de to(den ene skriver tilsynelatende lekende lett med et rikt språk, den andre har et godt språk, men det blir mer som en puslespillbrikke som bare nesten passer).

Om bloggeren

Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - et nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur.
Hun driver Bokblogger.no - den norske bokbloggerportalen og hun står også bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Bokanmeldelse: Uten dekning av Lise Knudsen

Kortromanen "Uten dekning" begynner allerede med bokomslaget. Det sorte hullet truer med å sluke alt og alle i umiddelbar nærhet. Akkurat slik kan man føle sorgen på kroppen.

Hvor kommer boken fra?
Kjøpt selv.

Kjærligheten til de som står deg nær

Jeg begynner dette innlegget med noe litt personlig. Det føles så underlig å skrive om denne boken akkurat i dag, på en dag hvor jeg har vært med på å følge noens mor til sitt siste hvilested. I sin tale snakket presten om at kjærligheten er større enn alt, selv om mennesker blir borte gjør ikke kjærligheten det.

Dette fikk meg til å tenke på de aller siste sidene i denne stille, følsomme og rørende historien. Akkurat dette budskapet følte jeg passet godt i sammenheng med "Uten dekning". Nå kan leserne kanskje tro at dette er en kortroman med religiøse toner, det er det ikke. Kjærlighet er viktig for oss alle, uansett tro og bakgrunn.

Kontrastene

I "Uten dekning" er leseren flua på veggen for en dag, i en families liv etter at moren har blitt borte. Historien fortelles gjennom øynene til jeg-personen, tenåring og storesøster, Kari. I tillegg til Kari er pappa Lars og lillebror Olav også deltakere i denne fortellingen.

Det hele begynner med Karis skildringer av en ganske hverdagslig scene på kjøkkenet mellom pappa og Olav. Betraktningene er farget av Karis sinnstemning, og som leser kjenner jeg på Karis sinne og tristhet over å  føle seg utenfor. Virkeligheten er kanskje ikke helt slik man kan få inntrykk av, men vi ser verden med Karis briller på. Hun har kanskje ikke den beste kontakten med resten av familien der hun drukner i sin egen sorg. Kanskje er hun uten dekning?

Kari bærer sorgen som et klesplagg, i tillegg er hun i en alder hvor man kan være ekstra sårbar. Det er en utfordring for henne å se at familiemedlemmene bærer sorgen på ulike måter. For Kari står tiden stille, hvordan kan de andre bry seg om at jorden fortsatt spinner?

Her er et lite utdrag fra boken hvor man kanskje kan kjenne litt på kontrastene mellom storesøster og lillebror(bokens s. 26 og 27):

Han fyker fra meg igjen.
Stien flater ut.
Den grønne lua hans forsvinner.
Dukker fram igjen.
Blir borte på nytt.
Blinker som et trafikklys.
Brått ligger elva der.


Det banker i brystet.
Blank og brådyp.
Bare Olav og meg.
Bredden på den andre sida.
Blyanttegna.
Som om noen har gjort konturen utydelig.
Med vilje.

Det er ganske utrolig hvordan desperasjon kan endres til håp i løpet av noen få timer. Lise Knudsen ender nemlig sin historie med et lite lysglimt, og det på en troverdig måte. Ingenting føles forhastet eller fremtvunget.

Lat som om sangen "What a difference a day makes" handler om familie istedenfor romantisk kjærlighet så har du kanskje en sang som ville passet til rulleteksten på denne historien.

Teksten

Hver side i boken er som et kort vers, og bokens 79 sider er lest på kort tid. Det kan kanskje føles som om man leser små dikt. Her er det linjer som gir rom for tolkning, teksten byr på mer enn ordene som er trykket på siden. Derfor har jeg allerede lest boken to ganger, på to forskjellige dager. Boken var god ved første gjennomlesning, og man må ikke lese den mer enn en gang. Men for meg var det riktig, jeg ønsket å få med meg og forstå mest mulig av teksten. Det er en historie som man godt kan tygge litt på. Dette var en leseropplevelse som var minst like god ved andre gangs gjennomlesning.

Tilsammen utgjør de korte tekstene en fortelling som berører noe i meg. I løpet av sidene blir Karis sorg til min sorg, jeg blir ett med ordene og stemningene som formidles. Lise Knudsen gjør med andre ord en god jobb med å få frem en ung jentes følelser på en måte som føles ekte.

Lise Knudsen bruker ord på en økonomisk måte, det er få av dem og språket er enkelt. Det er ikke mer som skal til hvis forfatteren skriver godt, og det gjør Knudsen, uten tvil. Selve språket ligger tett opptil måten forfatteren snakker på til daglig, antar jeg. Det klinger nemlig veldig kjent, det er nesten sånn jeg prater. Kanskje ikke så rart, for Knudsen er fra Kongsberg noe som er en drøy times kjøring fra mitt hjemsted.

Det skjer mye mer i denne romanen, men jeg bør ikke si mer. Du får oppleve historien selv hvis du leser den.

Konklusjon

En gripende kortroman som jeg gjerne anbefaler videre til andre. Det er en roman som ikke egentlig kan stemples med en målgruppe, denne historien passer alle. Sorgen er noe vi alle har kjent på eller kommer til å kjenne på en eller flere ganger i løpet av livet. Da kan det være fint å huske på at vi alle opplever og reagerer ulikt på sorgen.

Det var Hedda sin anmeldelse av boken på bokbloggen Boktanker som gjorde meg så nysgjerrig på boken at jeg selv kjøpte den. Tusen takk for inspirasjonen, Hedda! Uten deg hadde jeg vært en god leseropplevelse fattigere. Boken får fast tilholdssted i min bokhylle.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Bokbloggturné - Hvis jeg blir av Gayle Forman

Ungdomsboken Hvis jeg blir vil appellere til fans av Stephenie Meyers Twilight skrev avisen USA Today i sin bokspalte tidlig i april. Så da Nina fra Cappelen Damm spurte om jeg ville være med på deres første bokbloggturné og lese ungdomsromanen Hvis jeg blir var jeg ikke i tvil om at dette var en bok jeg måtte lese. Turneen starter her i dag og forsetter videre på en blogg om dagen frem til og med 18.august(se oversikt nederst i innlegget). Følg med i morgen for da får du sjansen til å vinne mitt eksemplar av boken(den blir ikke å finne for salg før 22.august)!

Om Hvis jeg blir:

«Bare hør etter,» sier Adam med en stemme som lyder som granatsplinter. Nå åpner jeg øynene helt opp. Jeg setter meg opp så godt jeg kan. Og jeg hører etter. «Bli,» sier han.
Valg. Det er så mange vanskelige valg å ta. Mia på 17 er usikker. Skal hun virkelig tørre å satse på musikken – selv om det betyr at hun må reise fra kjæresten, familien og vennene? I løpet av ett skjebnesvangert øyeblikk er valgmulighetene borte. De forsvinner idet bilen Mia og familien hennes sitter i kolliderer. Bare ett valg gjenstår. Det viktigste av dem alle.

Min mening:

Egentlig hadde jeg mest lyst til å skrive: Les boken, og la det bli med det men det blir litt for enkelt. Så langt har jeg aldri lest en bok som er helt slik som Hvis jeg blir. Etter en bilulykke må Mia ta et vanskelig valg, jeg må innrømme at jeg var sikker på hva valget dreide seg om. Etterhvert ble det klart for meg at jeg tok helt feil, ingenting er bedre enn når man tror man vet hva som skjer men så klarer forfatteren å overraske deg. Hva er vi villig til å ofre for at de vi elsker skal ha det bra? Jeg satt som på nagler gjennom hele boken fordi jeg aldri følte meg sikker på hvordan det hele kom til å ende. Denne boken handler om kjærlighet, vennskap og det at livet faktisk kan være ganske smertefullt avogtil.

Hovedpersonen, Mia, er fortelleren i boken og hun veksler mellom å fortelle om hva som skjer i etterkant av ulykken og tilbakeblikk på livet slik det var før. Hopping frem og tilbake i tid fungerer ypperlig og lar leserne få bli godt kjent med ikke bare Mia, men alle som står henne nær. Vi får blant annet møte faren til Mia, en kul og avslappet eks punkrocker, kjæresten hennes som er gitarist og sanger i et band og den søte lille attpåklatten av en lillebror Mia har. Jeg må si jeg syntes det er en utrolig prestasjon av forfatteren som får meg til å føle at jeg blir kjent med alle disse menneskene i en bok som ikke er på mer enn 190 sider.

Mange er kanskje fristet til å tenke at en bok om noe så alvorlig og trist som en bilulykke må være deprimerende? Hvis jeg blir kunne vært en slik bok, men i stede har Gayle Forman klart å skrive en historie med en god porsjon humor og varme. Du kommer til å le og gråte om hverandre. Dette er en hjertevarm og ærlig ungdomsroman, perfekt til å ta med seg i godstolen en mørk høstkveld sammen med en kopp varm kakao.

Jeg litt problemer med å se hvordan kritikeren i USA Today kan se sammenhengen mellom Evighetens kyss/Twilight og Hvis jeg blir. Begge bøkene er skrevet for ungdom og der stopper nok likhetstrekkene mellom disse to ungdomsromanene. Når det er sagt vil forhåpentligvis sammenligningen mellom de to bøkene gi Hvis jeg blir flere potensielle lesere. Lesere som kanskje aldri ville plukket opp boken om det ikke var for denne sammenligningen. Boken fortjener absolutt mange lesere, den er rett og slett nydelig.

Du finner Hvis jeg blir hos Cappelen Damm.

Boken skal forresten filmatiseres, jeg gleder meg til å se resultatet!

Kunne du tenke deg å være med på neste bokbloggturné? Da kan melde din interesse på mail til Nina fra Cappelen Damm.

Følg med bokbloggturnéen videre i morgen, da kan du lese Aud J. sin anmeldelse av boken på bloggene Bøker og Ungdomsboka.

Bokbloggturnéens plan videre:

5.august - Ninas blogg
6.august - Stines notater
7.august - Ungdomsboka - anmeldes av Aud S.
8.august - Lesekaninen
9. august - Himmelkake
10. august - Fullt hus og stormende jubel
11. august - Ungdomsboka - anmeldes av Bjørn.
12. august - Reidun Beate
13. august - Bookhouse Girls
14. august - Mia Isabella
15. august -Lille søster
16. august - Løvinnen
17. august - Av en annen verden
18. august -Boklesebloggen min

Du kan også følge turneen på Facebook.

Tusen takk til Nina ved Cappelen Damm for kopien av boken Hvis jeg blir.