RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

Leseeksemplar fra forlag merkes reklame ihht. Forbrukerrådets retningslinjer, selv om bloggeren ikke mottar betaling eller har reklameinntekter.
hex hall

Hirka, halelaus og jordblind

Fremmedfrykt er et tema som er betent, og minst like aktuelt nå som da Odinsbarn ble utgitt i 2013.

hex hall

Ingen bestialsk krim

For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap

Søk

onsdag 18. mars 2015

Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå

Aasne Linnestås første ungdomsroman, Mamma er et annet sted, handler om Tale som nettopp har mistet moren sin.




Boken jeg er et anmeldereksemplar fra forlaget, innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Mamma er et annet sted - bare en rask titt på bokomslaget og tittelen så forstår man at temaet i denne boken kan være alvorlig. Moren til Tale, Ane og vesle Jo på fire år er død - hun ble funnet ute på fjellet av hjelpemannskaper. Historien innledes like etter familien har mottatt dødsbudskapet. Gjennom Tales observasjoner får man et innblikk i familiens liv før morens død og i tiden etter dødsbudskapet ble mottatt frem til begravelsen.

Anne Linnestå tar leseren og hovedpersonen med på en reise gjennom de fem sorgstadiene. Det er interessant, i tillegg er det vondt å se hvordan de voksne glemmer hvor mye en tenåring faktisk forstår. Det hjelper ikke å senke stemmen, snakke rolig, når man tror ungdommen ikke hører på. Om man allerede er i en så sårbar situasjon blir ingenting bedre av å føle seg utestengt.

Fortellingen er skrevet ved bruk av 1.person, slik at jeg som leser kommer tett på hovedpersonen og hennes følelser og tanker - det kan gjøre det enklere å sette seg inn i opplevelsene Tale har. Minuset i dette tilfelle er at fortellerstemmen er til tider masete, og jeg undrer meg på om den ikke enkelte ganger er litt for barnslig med tanke på hovedpersonens alder. Tekstflyten er litt stakato til tider, det gjør boken litt ekstra tung. Akkurat nå leser jeg Slipp hold av Heidi Sævareid, og det er stor forskjell på hvordan de to forfatterne bruker språket, og jeg klarer ikke å fri meg fra å sammenligne de to(den ene skriver tilsynelatende lekende lett med et rikt språk, den andre har et godt språk, men det blir mer som en puslespillbrikke som bare nesten passer).










Om bloggeren

Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - et nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur.
Hun driver Bokblogger.no - den norske bokbloggerportalen og hun står også bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

5 kommentarer:

  1. Det å skrive om unge mennesker som opplever død i nærmeste familie krever ganske mye av forfatteren for at det skal bli troverdig. Jeg likte veldig godt Kjære søster og det ble troverdig fordi forfatteren skrev så fint og neddempet. Synd at denne boken ble masete da, gleder meg til å lese din neste omtale:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det gjør det bestemt, fortellingen i seg selv er ikke egentlig masete, men det å som leser sitte inne i hodet på Tale til enhver tid kunne være masete. Om det gir noen mening :)

      Slett
    2. Det ga så absolutt mening Mari:)

      Slett
  2. Jeg vet at jeg har hørt om denne boken før, men jeg har ikke lest den. Jeg er enig med Groskro i at det må være vanskelig å skrive om død og unge mennesker. En er ofte borte fra den måten å tenke på (unge menneskers måte) når man skriver og det kan være vondt å gå tilbake. Det ble en veldig fin omtale likevel :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det :) Det er ingen dårlig roman, for all del, men for meg manglet den noe.

      Slett

Hyggelig at du tittet innom bloggen min. Jeg håper du fant noen bøker du fikk lyst til å lese.