RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

lørdag 23. april 2016

Døgnfluedans av Ellen Fjestad

Tittelen på Ellen Fjestads Døgnfluedans får denne leseren til å reflektere over hvor kort og skjørt livet kan være.




Les også:
Min omtale av Sammen skal vi holde himmelen.

Advarsel
Først vil jeg begynne dette innlegget med å si at det er umulig for meg å skrive om Døgnfluedans uten å spolere handling fra Sammen skal vi holde himmelen. Så til de av dere som har lyst til å lese både første og andre bok, klikk dere heller innom innlegget jeg skrev om den første boka.

Vinneren av Uprisen
Ellen Fjestad debutert i 2012 med boken Sammen skal vi holde himmelen, den første boken i Luka-trilogien. Boka falt i smak hos unge(og ikke fullt så unge) lesere, den smakt faktisk så godt at Fjestad ble tildelt Uprisen for sin første ungdomsroman. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor historien til Luka og Gard fenget, Fjestad kan kunsten å trollbinder sine lesere, det var en vanskelig historie å rive seg løs fra, rett og slett. Etter at jeg hadde lest Sammen skal vi holde himmelen var jeg spent på hvor forfatteren ville ta historien videre, nå sitter jeg med fasiten.

Sorg og apati
Luka sørger over Gard, det er så ensomt, så grått. Luka er tilnærmet apatisk, likegyldig, til verden rundt seg, men livet kjører på, uten hensyn til henne, og hun tvinges til å engasjere seg. Hemmeligheter avsløres, farmoren har trukket seg inn i sitt eget sinn, lillebroren ser ut til å ha skaffet seg noen veldig usunne vaner og Statoil skal bore etter mer olje. Sistnevnte sak er det umulig for Luka å la gli forbi i stillhet, kunstneren som vil formidle noe med sine malerier vekkes til live inni henne.

En mørk og ubehagelig følelse gjennomsyrer Døgnfluedans. Jeg fikk lyst til å se meg over skulderen på Lukas vegne til stadighet. Hvorfor skal jeg selvsagt ikke avsløre, men alt har sammenheng med handlingen fra første bok. Språket flyter godt, og jeg som leser følger ordstrømmen nesten uten stans. Det er ikke mye jeg har å utsette på Ellen Fjestad og hennes verkmen av og til tenker jeg at hun forsøker å dra inn litt for mange temaer på en gang, men jeg glemmer det nesten, for Fjestad evner å gjøre det meste passende interessant.

Vi vet alle at en happy ending er out of the question i Døgnfluedans. Og jammen meg forsøker Luka pokker så hardt for å sørge for at hun ikke skal involvere seg i noe nye forhold, verken platoniske vennskap eller annet. Noen ganger er hun rett og slett hjerterå. Ellen Fjestad skriver frem følelser i meg, og jeg liker ikke alltid å være flua på veggen hos Luka, det kan være ubehagelig, men det betyr at forfatteren skriver troverdige episoder som maner frem noe i leseren. Når du får direkte vondt i magen av ting som blir sagt eller gjort, så er det ganske realistisk skildret.

Den første boken i Luka-serien var en kjærlighetshistorie i Romeo og Julie-stil, mens oppfølgeren har trekk fra thriller-sjangeren. Neste bok kan gjerne komme snart!













Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

2 kommentarer:

  1. Svar
    1. Det er det helt klart, da er det lettere å minnes at man skal være takknemlig og ydmyk for det man faktisk er så heldig å ha.

      Slett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)