RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

The Lost Thing

Hvordan hadde verden vært om vi gjemt unna alt og alle som noen mener at ikke passer inn?

hex hall

En bror for mye

Forfatteren skildrer godt, med humor, hvordan en dramatisk omveltning i livet kan føles for barn.

Søk

mandag 16. januar 2017

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø


Anna Munchs ettermæle er i stor grad påvirket av det som har blitt beskrevet som hennes sykelig besettelse av Knut Hamsun. I kunstnerromanen Hennes løgnaktige ytre har Selma Lønning Aarø skrevet et mer nyansert bilde av Munch enn det som har kommet fram i biografiene til Hamsun.


Endelig er jeg i gang med langlista til Bokbloggerprisen 2016.

Fanget av samtiden


Anna Munch passer ikke helt inn i bildet av sin samtid, i hvert fall ikke om vi skal tro framstilling som trer ut av sidene i denne romanen. Her er Munch langt på vei en moderne kvinne fanget i en tid hvor det var forventet at en hustru hadde å adlyde sin mann. Alt hun vil er å skrive, noe som vekker et veldig sinne i hennes mann. Hos Knut Hamsun ser hun et fellesskap, de har en felles interesse, ja de er sågar født på samme dag. Hans skrivekunst og talegaver trollbinder henne på et vis, han har den friheten Anna ønsker seg. Hamsun reiser, Anna reiser etter. Kanskje er det upassende, men Anna føler at hun ikke har noe valg. De to var en kort stund venner, men det hele ender opp i en fryktelig sak om upassende brev fulle av ondsinnede rykter. Leseren blir vitne til to mennesker med tendenser til paranoid trekk, og en kvinne som sliter psykisk.

Romanen veksler mellom to fortellere, det ene formidler Annas historie i tredjeperson og den andre er fortalt i førsteperson gjennom Annas datter Signe Munch Siebke. Leseren kommer tett på begge kvinnene, men får kanskje særlig sypmati for Signe, hun som en gang var det uskyldige barnet i hele den vanskelige situasjonen. Anna Munch følte seg kanskje sviktet i sitt liv, men hun sviktet samtidig selv den som trengete henne mest. Det å gripe muligheten til å være en fri kvinne sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde sin pris.

Slik det kan ha vært


Romanen er i store trekk basert på kilder, det kan vel sies å både være en biografisk- og en kunstnerroman. Forfatteren forklarer at hun har lagt inn ting som hun mener trolig har skjedd, i de tilfellene hvor det fantes huller i den virkelige historien om Anna. Resultatet er en medrivende roman, som gir litt magevondt for alle som vet hvordan historien faktisk endte. Roman om en del av vår kvinnehistorie og litteraturhistorie om hverandre, det er historien om særs vanskelige kår for norske, kvinnelige kunstnere. Tilsist er det også en roman om bedrag, psykisk helse og misforståelser. For kanskje kan du bli syk av å jage en uoppnåelig drøm.

Kanskje får vi aldri vite sannheten om dette turbulente "forholdet" mellom de to menneskene, de to forfatterne. En ting er sikkert en historie blir aldri mer sann av at vi hører den ene sidens versjon av saken ti ganger, endelig har Anna Munch fått en stemme.

Romanens forteller går forresten ikke ad veien for å formidle et par stikk inn i vår samtids debatt om bruken av nære personer som inspirasjon i litteraturen.

Hvis du ikke kjenner til Anna Munch, og kanskje lurer på hva slags tilknytning hun har til maleren Edvard Munch kan jeg avsløre at hun var gift med hans fetter.

Tilslutt så undrer jeg meg litt om hvorfor det står så lite om Anna Munch hos Store norske leksikon? Etter at jeg jeg har lest ferdig denne romanen fremstår det som et lite tap for oss alle. 

Mitt eksemplar av boken er lånt på biblioteket.

Om boken hos andre bokbloggere:
Artemisias verden
Bokelskerinnen
Groskro's verden
Min bok- og maleblogg
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Tine sin blogg
Tones bokmerke


Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle:
Merete Røsvik Granlund
NRK
VG
VL

Les også:
Forfatteren i bokprat med forlaget
Kritikkintervju av Silje Stavrum Norevik i BT

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

søndag 15. januar 2017

En smakebit på søndag - Sitater jeg har samlet på

Enkelte ganger når jeg leser så skriver jeg ned sitater i en bloggpost. Nå hadde jeg noen liggende som jeg gjerne vil dele med dere. Et par alvorlige sitater og et ganske så humoristisk et.




Selv om boken Burial Rites er inspirert av en faktisk hendelse i islandsk historie, så er der noe mer og universelt sant som Hanna Kent skriver om. For meg handler det om hvordan vi behandler andre mennesker. Noen ganger er det "uskyldig prat", men for den det gjelder kan det få varige konsekvenser:
Everything I said was taken from me and altered until the story wasn’t my own. 

It was only later that I suffocated under the weight of his arguments, and his darker thoughts articulated. It was only later that our tongues produced landslides, that we became caught in the cracks between what we said and what we meant, until we could not find each other, did not trust the words in our own mouths.



Det neste sitatet, eller kanskje jeg går over en grense her nå og dette er et utdrag, er fra Are Kalvøs Ny grunnlov. Ei bok jeg virkelig vil anbefale til alle som er over nivået uinteressert i politikk og samfunn og som generelt er glad i en god latter. Vær så god:

Hvis det lar seg gjere å finne ein vanvittig bra diktator som alle likar, som er folkekjær og klok og hev sunne meningar. Hadde det ikkje då vært greit å prøve diktatur? Iallefall i ein periode, og iallefall hvis vi hadde ein vei ut. Hvis vi angre kunne vi avsette diktatoren etter fire år og gå tilbake til det gamle systemet. Då kan det kanskje ikkje kallast diktatur, men de forstår ka eg meinar. Folk sier gjerne at dei ønskar seg ærlege og handlekraftige politikarer som gir konkrete løfter  og gjennomfører det dei lovar.  Men i eit demokratisk system så må du jo alltid forhalde deg til kva alle andre meinar. Derfor er det jo ikke slik at du berre kan bestemme deg for å gjennomføre alt du lova. Ein god diktator derimot kan det. Det ville selvfølgelig vere vanskelig å finne ein slik diktator, men om me hadde finni ein slik hadde det vore litt interessant å prøve. Dei fleste av oss hev jo aldri prøvd diktatur. Litt eventyrlysten bør man være. Eg har har høyrd at man bør prøve alt i livet ein gong untatt incest og folkedans. Eller la meg spørre på ein annan måte, kor demokratisk er du? Kan det bli for mykje demokrati?

Hender det at du sparer på gode sitater? 


Hvordan delta med en smakebit?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.


Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.






Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

lørdag 14. januar 2017

The Lost Thing (no. Den bortkomne tingen) av Shaun Tan

Hva gjør du når du finner en ensom Ting på stranda? En Ting som er snill og leken, men så uendelig annerledes enn alt her i vår verden.




Enda en flott bok jeg fikk stifte bekjentskap til takket være studier hos Norsk barnebokinstitutt.

Gutten/mannen(ja, hva er han egentlig?) i denne historien tar selvsagt med seg tingen hjem, men det er ingen varig løsning. En kveld hører han om departementet for "odds and ends", kanskje Ting bør leveres inn der? Mannen og Ting får hjelp fra uventet hold, og det viser seg at det kanskje kan finnes et perfekt sted for ting som ikke passer helt inn.

The Lost Thing får meg til å tenke på UNICEF sin Den Ene-kampanje, den handler om viktigheten av at voksenpersoner evner å se barn, bry seg om barn og være tilstede for de som trenger det. Mannen i denne historien ser "Tingen", ser at den ikke har det så bra, at den er ensom. Samfunnet rundt de to hovedpersonener blekt, innbyggerne har like klær, kjører i like busser og mange har de samme jobbene. Det er kun "Tingen" som skiller seg ut som den fargerike i en trist verden. Kanskje forsøker forfatteren med dette grepet å vise oss hvordan verden ville vært om vi hadde gjemt unna alt og alle som noen av en eller annen grunn mener at ikke passer inne?

Se gjerne også animasjonsfilmen som er laget av boka, den tilfører historien en ny dimensjon. Anbefales sterkt! Jeg ser forresten at forlaget beskriver boka som humoristisk, for meg var den mer rørende og tankevekkende en morsom. En bildebok jeg tenker nok fenger voksne mer enn barn.

Minner om En fisk til Luna av Lisa Aisato.










Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.