RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

torsdag 19. mai 2016

Samlesing: Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

Provoserende, ubehagelig og gripende. Bjørn Vatnes debutroman fremkaller en rekke følelser og tanker hos denne leseren.



Romanen er en av tre nominerte til Bokbloggerprisen i klassen årets roman. Hele mai måned har det vært viet litt ekstra oppmerksomhet til Vatnes debutroman blant norske bokbloggere. Alle omtalene av boka finner du samlet på Bokbloggerprisens nettside.

Kjetil mistet sin samboer, Aina, under tragiske omstendigheter. Han er nå alenefar, og han har blitt en ganske ensom mann som lever litt på utsiden av samfunnet. Det er kun gjennom bloggen sin, Oppløsningstendenser, at han virkelig er engasjert.

Kjetil er en mann som lever med en sorg, en sorg som på mange måter aldri har blitt bearbeidet skikkelig. Slikt preger et menneske. Han måtte leve videre for datteren sin, og sorgen tenkte han nok på mange måter at svigerforeldrene tildels eide.

Deres sorg var så voldsom, så utslettende, at den forsterket min følelse av at jeg måtte holde meg samlet, ellers ville alt gå fra hverandre. Det kjentes urettferdig. Og det er en følelse jeg har hatt mange ganger siden: Det privilegium det er å gå fra vettet, det er ikke meg til del. For hvem skulle da komme og løfte meg ut av det da?

Bjørn Vatnes roman rommer så mye; utenforskap og omsorg, depresjon og sorg og tildels kanskje en form for omsorgssvikt mot datteren som han er så inderlig glad i. At Kjetil ikke helt klarer å gjøre de "rette" tingen som far bunner nok kanskje mest i at han befinner seg i en negativ spiral. Han skulle kanskje hatt noen å snakke med, noen i sitt hjørne som ville ham vel og som turte å stille de rette spørsmålene.

Det gjør vondt å lese, hovedpersonen er helt tydelig uendelig glad i datteren sin. Men han er litt hjelpeløs og lager en del unødvendige utfordringer for seg selv i hverdagen, som ikke nødvendigvis er spesielt bra for datteren. Fortellerens hensikt er kanskje tildels at vi skal se dette, hvor glad de fleste er i barna sine selv om ikke ting hjemme nødvendigvis er helt bra eller følger gjeldene normer.

På bloggen sin skriver Kjetil et essay med tittelen Slik skal vi velge våre ofre, essayet handler om hvordan vi mennesker skal gjøre alt riktig, vi gjør det samme og fasaden skal aller helst være perfekt. Hele innlegget er inspirert av trangen til å ha moteriktige bokstaver i huset, som gjerne staver; H O M E. Kjetil spiller mange roller, noen har han kontroll på, andre blir for store for ham.

Utfordringer i det norske debattklimaet


Bjørn Vatne tar en av de utfordringene det norske debattklimaet har vært preget av de siste årene på kornet. Ikke bare debattklimaet, men også de sosiale arenaene generelt. Det skrives om at det kollektive vi må anerkjenne at det finne mange stemmer der ute som føler seg oversett og kneblet, kanskje er vi ikke så gode på det. Mange stemmene som presses på utkanten er aktive på Internett, det er et forum hvor alle kan bli hørt og sett. Farligst er det kanskje at de fleste av oss søker oss til folk vi deler interesser og meninger med, dermed oppstår det ekkokamre hvor vi kanskje aldri vil møte konstruktiv motstand til egne argumenter.

Det er en roman som setter mange tanker i sving. Samtidig som jeg er litt usikker på om enkelte ting går litt over hode på meg, at det blir for akademisk. Når bloggtekstene til hovedpersonen skulle leses måtte jeg virkelig holde tunga rett i munnen, men det er godt med litt å bryne seg på.

Vatne han har flere fine, nærmest litt poetiske formuleringer i teksten, han er tydelig en mann som er glad i språk og det gjør utslag i en rik tekst uten irriterende repetisjoner.

Jeg er usikker på om jeg har lest kandidaten som får min stemme i klassen årets roman til Bokbloggerprisen. Helga Flatlands roman Vingebelastning skal leses før jeg bestemmer meg for hvilken bok som skal få min stemme. Den tredje nominerte, Maja Lundes Bienes historie, leste jeg i vinter.

Helt på tampen deler jeg et siste sitat:
Mens vi hver for oss var lette avtrykk i hukommelsen, var båndet mellom oss fylt av noe tungt og stofflig som var umulig å glemme. 



Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

1 kommentar:

  1. Herlighet som du blogger for tiden:-) Blir veldig glad for det og skal prøve å få litt inspirasjon til å blogge mer selv av det. Burde i det minste skrive om noen av årets ungdomsbøker.

    Jeg leste Vatne i høst og likte den også godt. Skulle gjerne lest den igjen, men det spørs om det blir tid i denne omgang. Er enig i at de blogginnleggende måtte leses omhyggelig og at noe gikk over hodet på meg også. Det viktigste er vel å få med seg essensen. Ellers en god, drivende og nesten litt nervepirrende bok synes jeg. Jeg mangler Bienes historie i romanklassen før jeg bestemmer meg, men tror nok jeg holder en knapp på denne.

    SvarSlett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)