Hovedpersonen i boken er en noe gretten gammel mann ved navn Leo Gursky. Leo er forfatter, han har skrevet to bøker men aldri gitt ut noe. Vi får høre hvordan Leo overlevde 2.verdenskrig for å så komme til USA. Der blir livet helt annerledes enn hva Leo først hadde forestilt seg.
"... as a rule of thumb, whenever there appears a plural, correct for a singular. Should I ever let slip a royal WE, put me out of my misery with a swift blow to the head. "Parallelt med Leos historie forteller forfatteren historien til den 14 år gamle jødiske piken Alma Singer, og hennes famile. Faren til Alma er død og hele familien preges av sorgen etter faren. Alma ønsker så inderlig at moren skal finne en mann og bli lykkelig igjen. Moren til Alma oversetter bøker, en dag får hun en henvendelse Jacob Marcus, kan hun oversette boken The History of Love for ham?
- Fra boken The History of Love.
"Once upon a time there was a boy who loved a girl, and her laughter was a question he wanted to spend his whole life answering."
- Fra boken The History of Love.
Historiene til den unge piken, Alma, og den gamle mannen, Leo, veves fint sammen av Krauss ved hjelp av manuset til en av Leos' bøker.
Krauss skildrer følelser av sorg, tap og ensomhet som preget mange jøder som ble tvunget til å flykte til Amerika i tiden rundt 2.verdenskrig. Boken handler ikke bare om tap og sorg, nei, den er en fin blanding av vakker og vemodig.
Ett av mine favorittsitater fra boken:
I reached inside the envelope. It was a postcard of a Rembrandt self-portrait. On the back it said: Dear Al, Wittgenstein once wrote that when the eye sees something beautiful, the hand wants to draw it. I wish I could draw you. Happy early birthday. Love, your Uncle Julian.I likhet med Leo Gursky flyktet Nicoles besteforeldre fra Europa(de flyktet før krigen brøt ut). Nicoles oldeforeldre og mange av hennes eldre slektninger døde under Holocaust. Det må nevnes at Nicole Krauss dedikerer boken til sine besteforeldre og sin mann, jeg syntes dedikasjonen var fin og spesiell:
"FOR MY GRANDPARENTS,who taught me the opposite of disappearingand FOR JONATHAN, my life."
Detaljer fra min utgave:
Antall sider: 255
Forlag: Penguin Group
Første gang utgitt: 2005
ISBN: 0-141-01997-2
Kort om forfatteren:
Nicole Krauss ble født i USA i 1974. Hun bor i New York sammen med sin sønn og ektemann, forfatteren Jonathan Safron Foer(kjent for romanen Everything Is Illuminated fra 2002, boken ble filmatisert i 2005 med Elijha Wood i hovedrollen). Hennes første roman het Man Walks into A Room og ble gitt ut i 2002. Nicole har også skrevet litt lyrikk og hun har vært nominert til Yale Younger Poet's Prize.
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Nå har jeg registrert meg på Bloggurat.
Hei:-)
SvarSlettTakk for kommentar:)
Ja, jeg får visst komme tilbake som før etter ferdig oppussing.. Håpe at det ikke blir så dyrt med oppussinga at de setter i gang "virkelige" langtidspermitertinger:p
Så flott det var blitt her inne da! Fint design! :) Og boken høres også bra ut :)
SvarSlettJeg må forresten få spørre om du følger leselisten din slavisk? Siden du har en "venteliste", tenkte jeg.. Jeg har bare en lang liste som jeg plukker fra utifra humøret, så noen ganger leser jeg bøker som har vært på listen i flere år, mens andre ganger leser jeg bøker som jeg noterte for noen dager siden. Ikke særlig strukturert, hehe.
SvarSlettGleder meg ihvertfall til å høre hva du synes om The abortionists daughter, for den har jeg kikket litt på :)
hello, dear ladybug!
SvarSletti was so honoured having read your comment! it felt so wonderful to share the same excitement just by reading that one sentence :)
nice to know u! n ur blog, it's so lovely!! ;)
Ja vi får håpe det! Fikk vite idag at hotellet skal være stengt fram til i august, og det andre hotellet jeg jobber på ikke trenger folk til sommeren..sååh:/ ble litt paff. Jeg har søkt på ny jobb i ettermiddag da, så får vi se..:) Det ordner seg for snille jenter håper jeg:)
SvarSlettLøveklem
Jeg ble litt snørrete bare jeg leste omtalen din, et tydelig tegn på at boken har plassert seg godt inni hjerterota mi.
SvarSlett- Og mindre snørrete ble jeg ikke av å lese sitatet ditt fra onkel Julians bursdagskort.
For en bok! For en forfatter! - Så fantastisk herlig lite typisk kvinnelig!
Man må helt klart lese flere av hennes bøker. Må bare... dvele litt mer ved Kjærlighetens historie først :)
Er det sadistisk av meg om jeg blir litt glad for snørr ved omtalelesning? :)
SlettFaktisk det med lite kvinnelig reflekterte jeg aldri over da jeg leste boka. Den eneste gangen jeg egentlig har bevisst tenkt over noe slikt var da jeg leste Farewell to arms av Hemingway. Det var veldig lite kvinnelig over den historien, men det var kanskje ikke spesielt rart he he.
Ja, la "Kjærlighetens historie" synke godt først, den fortjener å være litt for seg selv en stund.