Jamaica Inn av Daphne du Maurier

Året er 1810. Den foreldrelause Mary Yellan kjem til tanta og onkelen sin på vertshuset Jamaica i Cornwall, England. Men ingenting er som ho trudde. Onkelen, Joss Merlyn, er ein tyrannisk råtass, og tante Patience er kua og redd. På vertshuset kjem berre det verste pakk. Godtfolk held seg langt unna.Og snart går det opp for Mary at Jamaica er ein stad med fæle løyndomar.
Omtalen er hentet fra bokkilden.no

Denne klassiske gotiske romanen ble skrevet i 1936 av Daphne du Maurier. Jeg håper og tror ikke det er galt av meg å karakterisere det som en gotisk roman. Typiske gotiske elementer som vi finner i boken: Det gode møter det ondet, tett tåke, dårlig vær, svikefullt sumplandskap, død og galskap. Handingen i boken utspiller seg i det nordøstelige Cornwall, i nærheten av Bodomin Moor.

Bokens første avsnitt setter stemningen for fortsettelsen:

Det var en kald, grå dag sent i november. Været hadde skiftet i løpet av natten. En kraftig vind hadde ført med seg grantittgrå himmel og styrtregn, og enda klokken nå bare var litt over to om ettermiddagen var det som en blek vinterkveld hadde senket seg over åsene og hyllet dem i tåke.

Da Marys mor lå for døden hadde hun ett eneste ønske. Hun ønsket at Mary skulle selge gården og flytte til sin tante Patience. Moren ønsket ikke at Mary skulle slite seg ut med gårdsarbeid gjennom et langt liv slik som hun selv hadde gjort. På sin reise blir Mary advart mot å dra til Jamaica Inn, det sies at stedet er ondt og at folk har sluttet å ta inn der. Det er bekmørkt da Marys skyss når Jamaica Inn, døren til kroen åpnes opp av en veldig stor og sterk mann, i øynene glimtet det av ondskap, det er hennes onkel, Joss Merlyn. Tanten, Patience, kommer snart ned for å ønske niesen velkommen. Mary har bare møtt sin tante en gang tidliger og har minner om en livsglad dame, derfor blir hun svært overrasket over hvordan tanten er nå, mager, gråhåret og forskremt. Det var forferdelig for Mary å se tanten lide på denne måten, hun lover seg selv at hun skal bli på kroen og hjelpe tanten bort der i fra. Å rømme viser seg vanskelig da Patience elsker sin mann veldig høyt, hun følger ham trofast som en hund.

Bildet under viser Rough Tor, det er et av flere landmerker som blir nevnt i boken.

En dag forteller onkel Joss at enkelte netter får kroen besøk, de nettene må Mary låse seg inne på soverommet sitt, legge seg i sengen og dra teppet godt over hodet. Mary klarer selvsagt ikke å styre sin nysgjerrighet den første natten hun hører vogner utenfor på kroen.. Mye tyder på at ett rom i kroen brukes til lagring av smuglevarer. For første gang på mange år hører Mary ordet vrakrøvere, hun minnes noen forferdelige historier hun hørte som liten pike.

I den ensomme tilværelsen på Jamaica Inn møter Mary en mann, men kan hun stole på ham? Mannen er en hestetyv med ondt blod i årene.

Detaljer fra min utgave av boken, eller bibliotekets versjon blir det denne gangen:
Tittel: Jamaica-kroen
Antall sider: 255
Forlag: Fredhøis Forlag A/S
Publisert første gang: 1936
ISBN: 82-04-00833-3

Biblioteket hadde bare den norske oversettelsen inne, det var litt synd for jeg syntes ofte en går glipp av noe når det oversettes fra engelsk til norsk.

Unyttig fakta?:

• Kroen Jamaica Inn er virkelig og eksisterer den dag i dag, den ligger på grensen ved Bodmin Moor i Cornwall, England. Stedet er kjent for å tidliger være base for smuglere og for å være hjemsøkt. På kroen finner man en utstilling av ting som har tilhørt Daphne du Mourier. Alistair MacLean eide Jamaica Inn en periode.
  
  
• I 1939 ble Jamaica Inn filmatisert, filmen ble regissert av ingen ringere enn Alfred Hitchcock. Filmen skal visstnok ha en del endringer i forhold til boken.

• I 1983 ble det lagd en tv-serie basert på samme bok, denne skal visstnok være mer tro mot bokens innhold enn hva filmen var.

• Tori Amos sin låt Jamaica Inn er inspirert av boken til Dahpne du Maurier.
  
  
  

Kort om forfatteren Daphne du Maurier:

Dahpne ble født i London i 1907 og døde i Cornwall i 1989. Selv om hun var født i London så tilbrakte hun(og elsket) mesteparten av sitt liv Cornwall.(handlingen i flere av hennes romaner foregår her). Hun var nummer to i rekken av tre døtre, hvor av også den eldste var forfatter. Begge hennes foreldrene, en onkel og en bestefar var godt kjente i sin tid noe som var til god hjelp i begynnelsen av en forfatterkarriere. En annen litt artig ting som må nevnes om Dahpnes familie, fetterene hennes var faktisk inspirasjonen til J.M. Barries karakterer i Peter Pan. giftet seg og fikk tre barn.

Dahpne du Maurier fikk flere ærestitler, siste i 1969 hvor hun ble slått til Dame Dahpne du Maurier, en tittel hun visstnok aldri benyttet seg av.

du Mauriers skrev både skuespill, biografier, noveller og romaner, flere har blitt filmatisert. Listen over bøker hun har skrevet er utrolig lang, 20 av de er romaner. Hennes tidligste romaner har fått noe kritikk for å ikke være intelektuelle nok, men det var ikke det folket behøvde på den tiden. Romanene ble skrevet i tiden mellom 1. og 2.verdenskrig, folk hadde behov for noe å flykte til og drømme seg bort i. I tiden etter 2.verdenskrig ble hennes forfatterskap sett på so€m noe gammeldags. I vår tid har du Maurier blitt anerkjent som en førsteklasses historieforteller og en populær spennings forfatter.

Hennes mest populære roman er nok Rebecca, Jane Eyre av Charlotte Brönte var en av de store inspirasjonene hennes her. Boken Rebecca er filmatisert og mottok Oscar for beste film i 1941. På sine eldre dager begynte du Maurier å gå bort fra å skrive fiksjon og skrev flere biografier, en av dem er faktisk om søstrene Bröntes bror.

Huff, skal jeg fortsette slik vil bloggpostene mine bli uendelig lange. Det blir langt delvis fordi jeg ikke klare å begrense meg og delvis fordi det jeg noterer ned lærer jeg av. Litteraturhistorie var et av mine favorittfag på skolen og nå utvider jeg min kunnskap på egenhånd ;)