 |
| Til venstre: Det engelske bokomslaget, til høyre: det amerikanske bokomslaget. Hvilke av de to foretrekker du? |
Hva handler boken om?
17-år gamle Karou lever et nesten normalt liv, hun studerer i Praha og gjør sitt beste for å balansere dette livet med det å løpe farlige ærend for en wishmonger* ved navnet Brimstone. Sannheten er at Karou vokste opp i Brimestones forretning sammen med hans stab av chimera demoner. Karou elsker sin spesielle familie men allikevel har hun alltid følt et slags savn, et savn som ligger begravd dypt nede i sjelen hennes, uten at hun kan forklare hvorfor det er slik.
Karou har hele tiden vært ærlig ovenfor sine venner om livet hun lever, det Karou opplever tegner hun i tegneboken sin. Det er bare det at tingene Karou tegner er så utrolige at vennene hennes bare tror Karou har veldig livlig fantasi.
Wishmongeren Brimstone benytter seg av tenner for å lage ønsker, men en dag er forrådet av tenner nesten tomt. Omtrent på samme tid dukker det svarte håndtrykk opp på hver eneste dørportal som fører til hans butikk... Noe er i gjære og noe godt kan det vel neppe være?!
*Usikker på hva jeg skal oversette dette det betyr noe slikt som en "en som handler med ønsker". Er det noen som har gode forslag til ord man kan bruke på norsk så tas det i mot med takk, her står det helt stille.
Mine tanker om boken?
Hvis du har lyst til å lese tullete babling fra en jente som er overbegeistret over boken hun har lest så les videre nedover. Daughter of Smoke and Bone var en leseopplevelse av de sjeldne!
Jeg har vært veldig heldig dette året og har fått med meg flere bøker som har mottatt mange lovord rundt om i den internasjonale bokbloggsfæren. Dessverre har de fleste av disse bøkene kun vært middelmådige leseropplevelser for meg, men DOSAB vil jeg si fortjener all positive omtale den får og mer til.
Første inntrykket når man plukker opp boken gjør ingenting for å senke forventningene, der er nemlig selveste Patrick Rothfuss er sitert på omslaget(det står noe slikt som "skulle ønske jeg hadde skrevet denne fortellingen")!
Laini Taylor har skapt en unik fantasy, ulikt noe jeg har lest tidligere. Språket er vakkert, det er passasjer man vil lese om og om igjen fordi det er så godt skrevet. Boken har humor, varme, lidenskap og det lille ekstra som kan true med å knuse en liten flik av hjertet ditt. Laini har bygget opp en spennende verden innenfor to permer, den er innholdsrik og levende. Man kan ofte havne i en felle ved å fortelle enten for mye eller for lite om den verdenen man har skapt som forfatter, Laini går ikke i den fellen. Her var det ikke noe som var unødvendig, hver eneste setning hadde en betydning for historien, ikke noe som var lagt inn kun som fyllmasse. Forfatteren overrasket med stadig, man må ha en ekstra porsjon med fantasi for å skrive en bok som dette!
Personene/skapningene i boken er godt skrevet; for eksempel så er hovedpersonen, Karou, sterk, sårbar og ikke utelukkende god. Du er aldri helt sikker på hvem som er de virkelige onde i historien og sånt liker jeg.
Nå venter jeg tålmodig på oppfølgeren(vel.. på innsiden hungrer jeg etter den men jeg vil jo ikke stresse forfatteren ;)), heldigvis så slutter denne første boken uten en såkalt cliffhanger. Mens jeg venter har jeg tenkt til å lese Dreamdark bøkene hennes og Lips Touch: Three Times(her har hun samarbeidet med mannen sin, hun har skrevet og han har illustrert).
De norske rettighetene til boken er forresten solgt til Bazar forlag så det vil nok komme en norsk oversettelse om ikke så alt for lenge. En super nyhet for de som ikke leser bøker på engelsk.
Boktrailere:(må sees!):
Omslaget:
Hvis du har lyst til å lese tullete babling fra en jente som er overbegeistret over boken hun har lest så les videre nedover. Daughter of Smoke and Bone var en leseopplevelse av de sjeldne!
Jeg har vært veldig heldig dette året og har fått med meg flere bøker som har mottatt mange lovord rundt om i den internasjonale bokbloggsfæren. Dessverre har de fleste av disse bøkene kun vært middelmådige leseropplevelser for meg, men DOSAB vil jeg si fortjener all positive omtale den får og mer til.
Første inntrykket når man plukker opp boken gjør ingenting for å senke forventningene, der er nemlig selveste Patrick Rothfuss er sitert på omslaget(det står noe slikt som "skulle ønske jeg hadde skrevet denne fortellingen")!
Laini Taylor har skapt en unik fantasy, ulikt noe jeg har lest tidligere. Språket er vakkert, det er passasjer man vil lese om og om igjen fordi det er så godt skrevet. Boken har humor, varme, lidenskap og det lille ekstra som kan true med å knuse en liten flik av hjertet ditt. Laini har bygget opp en spennende verden innenfor to permer, den er innholdsrik og levende. Man kan ofte havne i en felle ved å fortelle enten for mye eller for lite om den verdenen man har skapt som forfatter, Laini går ikke i den fellen. Her var det ikke noe som var unødvendig, hver eneste setning hadde en betydning for historien, ikke noe som var lagt inn kun som fyllmasse. Forfatteren overrasket med stadig, man må ha en ekstra porsjon med fantasi for å skrive en bok som dette!
Personene/skapningene i boken er godt skrevet; for eksempel så er hovedpersonen, Karou, sterk, sårbar og ikke utelukkende god. Du er aldri helt sikker på hvem som er de virkelige onde i historien og sånt liker jeg.
Nå venter jeg tålmodig på oppfølgeren(vel.. på innsiden hungrer jeg etter den men jeg vil jo ikke stresse forfatteren ;)), heldigvis så slutter denne første boken uten en såkalt cliffhanger. Mens jeg venter har jeg tenkt til å lese Dreamdark bøkene hennes og Lips Touch: Three Times(her har hun samarbeidet med mannen sin, hun har skrevet og han har illustrert).
De norske rettighetene til boken er forresten solgt til Bazar forlag så det vil nok komme en norsk oversettelse om ikke så alt for lenge. En super nyhet for de som ikke leser bøker på engelsk.
Boktrailere:(må sees!):
Jeg falt i utgangspunktet ikke helt for det engelske omslaget men jo mer jeg ser på det jo bedre liker jeg det. Liker spesialeffekten som får det til å glinse i fjerne når man tar det frem i lyset..
Vil du vite mer om forfatteren eller boken?
I Eat Words
Presenting Lenore
Serendipity reviews
Boken ble utgitt: 29 september 2011
Presenting Lenore
Serendipity reviews
Boken ble utgitt: 29 september 2011
Målgruppe: Ungdom/voksen
Forlag: Hodder & Stoughton
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.
Forlag: Hodder & Stoughton
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget mot ærlig anmeldelse.
Denne boken har jeg faktisk ikke hørt om, men jeg fikk absolutt lyst til å lese den ut fra omtalen din. Dessuten er jeg ikke mer objektiv og rasjonell enn at jeg kunne ha lest den utelukkende fordi Patrick Rothfuss (en av mine yndlingsforfattere) har skrevet det han skrev om den... ;) Forøvrig veldig bra omtale!
SvarSlettOg enda en bok havner på lista.. :) Takk for tips!
SvarSlettSå flott anmeldelse! Jeg venter på denne i posten faktisk (den amerikanske versjonen ettersom jeg likte det omslaget best). Måtte bare kjøpe den etter at du anbefalte den, hehe.
SvarSlettOooh jeg sier som sapeboble! Den går på lista!
SvarSlettuh,nå fikk jeg lyst å lese den:)
SvarSlett