RSS facebook facebook facebook

Velkommen!

På denne bloggen kan du lese om ungdomsbøker i alle sjangere. Jeg er ikke sponset. Her får du ærlige meninger om bøker jeg har lest.
hex hall

Min første skrekknovelle

Jeg har lest Hungry Daughters of Starving Mothers av Alyssa Wong. Novellen som vant Nebulaprisen for beste novelle i 2015.

hex hall

60 damer du skulle ha møtt

Tegneserien du må lese. Hvor mange norske kvinner kan du huske å ha lært om på grunnskolen eller videregående? Jeg kan bare komme på en håndfull.

Søk

torsdag 18. oktober 2012

Jomfruer vs. "horer" i bøker for ungdom/unge voksne.

I bøker for ungdom og unge voksne blir ofte jenter som har hatt sex fremstilt som løse på tråden, mindreverdige og uintelligente. Er jomfruer smartere og mer verdt som mennesker enn de jentene som har hatt sex før de finner "the one and only"?



Videobloggeren CharleyReads har laget en veldig fin diskusjons-video omkring dette temaet og jeg anbefaler alle å både se og lytte til hva hun har å si. Klippet er både humoristisk og alvorlig og bloggeren peker på flere problemstillinger når det gjelder fremstillingen av jenter og sex i bøker som er skrevet for unge voksne.


Som bloggeren i videoen påpeker er ikke dette noe hun tar opp for å oppfordre til sex, men for å fjerne stemplet jenter som faktisk har hatt sex får gjennom denne fremstillingen. Ved en slik fremstilling er man bare med på å gi næring til slike fordommer og det faktum at det er helt greit å beskrive jenter som ikke har jomfruhinnen intakt som billige.

Hvordan står det til med fremstillingen av jenter som har hatt sex i norsk litteratur for unge voksne?


Personlig føler jeg enda at jeg ikke har nok erfaring med norske ungdomsbøker til å gi et godt svar på mitt eget spørsmål, men det har kanskje noen av leserne mine? Det jeg vet er at det Charley sier i sin video stemmer for svært mange engelskspråklige ungdomsbøker som jeg har lest. Det jeg undrer meg på er om dette er et underbevisst valg av forfatterne selv, eller om de syntes dette er en riktig måte å fremstille jenter på. Eller har de ikke noe valg(eller man kan vel alltids velge å si at får ikke karakteren min være slik så får det heller være med den utgivelsen? Easier said than done kanskje?)?

Så langt kan jeg bare huske å ha lest en norsk ungdomsbok hvor hovedpersonen har vært seksuelt aktiv i tiden før bokens historie begynner og da tenker jeg på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga H. Sætre. Historien handler om valg vi gjør her i livet og konsekvensene av disse, når er vi voksne nok til å stå på egne ben? Indirekte kan jeg si at historien er relatert til temaet sex, men slik jeg ser det tar ikke forfatteren disse stereotypene med i sin historie.

Hva tror du grunnen kan være til at så mange engelskspråklige forfattere fremstiller jenter på denne måten?

Det er ikke uproblematisk å mate fordommer på denne måten. En ting er at man kanskje ønsker å sende et budskap om at det å velge å ha sex innebærer et ganske stort ansvar. Men det å tegne et bilde av de jentene som har hatt sex som nesten utelukkende negativt fører ikke noe godt med seg.

Og hva med guttene?
Boys will be boys, det er ikke så ofte det nevnes noe om guttenes fortid. Guttenes spares for dette og/eller det er på en måte godtatt at gutter skal få "utforske litt", men dette gjelder ikke jentene. Og der kom jeg faktisk på enda en ting som irriterte meg med boka Pushing the Limits(min ikke så positive omtale finner du her). Gutten i hovedrollen har hatt flere kvinnelige sengevarmere, men det ble hentydet at på den tiden var han antageligvis ruspåvirket. Det virket som en slags unnskyldning for at vedkomne hadde hatt sex, han hadde nok antagelig aldri tatt det valget ellers(les: en smule ironi inn i den påstanden). Den nåværende gode og snille kjæresten var selvsagt uskyldsren. Misforstå meg rett nå, det er ikke noe galt i å vente, det er moraliseringen jeg har problemer med.












Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

10 kommentarer:

  1. Eg forstår veldig godt kva du siktar til, og sjølvsagt er det ein masse fordommar her. Sjølv trur eg på "den eine" og alt det der. Det eg derimot ikkje liker, er at jenter er dei som blir framstilt som billige, mens gutar "bare er slik" Alt for mange gonger har guten vore i mange tidligare kjærasteforhold og seier til jenta "men nå har eg funne den "riktige." Jenter har aldri ein sjanse i litteraturen til å seie slik. Det kjennes rett og slett urettferdig at guten skal få velje akkurat kva han vil og frå øvste hylle, mens jentene blir framstilte som dei som stiller seg på rekkje og rad for den eine guten. Korleis det står til i norsk ungdomslitteratur og norsk litteratur generelt, men det er dette eg tenker på når eg les innlegget ditt, som er veldig bra!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for at du delte tankene dine om saken, Mai Lene. Du skriver mye fornuftig i din kommentar :) Det er nesten som det er en underliggende mal for jentene.

      Jeg ser ikke noe galt i å tro på "den ene rette" :) For noen klaffer det, mens andre må kysse mange frosker før de finner prinsen. Selv fant jeg min ene dagen før jeg fylte 15 år. Til sommeren fyller jeg 30 og da har vi 15 års jubileum :D

      Slett
  2. Jeg tror det - spesielt i amerikanske bøker, er religiøse verdier som spiller inn. Kristenfolket er et stort marked og en "ren" heltinne selger nok best.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg tror egentlig ikke at ungdom er så veldig opptatt av en ren heltinne. Men det inntrykket er sikkert farget av det faktum at de amerikanske bokbloggene jeg leser har mye av det samme syn på tingene som jeg selv har.

      Skinnhellig er et uttrykk som flyter rundt i hodet på meg når jeg tenker på dette temaet :) Hvem er det de egentlig lurer og er det ok å fremstille jenter på denne måten? Ofte er bøkene jeg sikter til skrevet av kvinnelige forfattere, kvinner som skriver nedlatende om jenter på den måten føles egentlig veldig ugreit. Jo mer jeg tenker på det, jo mer provosert blir jeg.

      Slett
  3. Dette har jeg også reagert på! Jeg tror også det kan ha sammenheng med religiøse verdier og undertoner i bøker. Og for alt jeg vet kan det hende at bøker med kvinnelige hovedpersoner som er uskyldige som lam selger mer enn bøker der de ikke er det. Ellers kan det hende at foreldre ikke vil at barna sine skal lese om mer erfarne heltinner :P Jeg aner egentlig ikke hvorfor det er sånn. Jeg synes Daughter of smoke & bone var veldig fin på dette punktet, der hovedpersonen har hatt sex før historien starter, og ingen reagerer negativt på det.

    SvarSlett
    Svar
    1. Og DoSaB har jo solgt i bøtter og spann, hurra for det! :) Jeg vil ha mer variasjon og det bør helst være realistisk(det er ikke alle de uskyldige unge jomfruene i bok etter bok, en blanding er fint).

      Slett
  4. Enig i det du skriver her. Merker det særlig i amerikansk YA. Linnformasjonen er inne på det over, der er religiøse verdier litt sterkere, og det synes jeg kommer frem i mange av bøkene. Jeg har ikke noen helt konkrete eksempler akkurat nå, men jeg synes liksom at det ligger som en jevn undertone generelt: protagonisten er jomfru, og gjerne også smart (fordi når man er smart, venter man med sex, antar jeg). Antagonisten derimot er bøllete, ikke spesielt smart (det nevnes i allefall sjelden at hun er intelligent...) og slutty. Og med slutty menes det altså bare at hun har hatt sex. Snill, smart jomfru vs slem, dum tøs. Jeg leser ikke så veldig mange bøker med sånne situasjoner (f.eks high school-drama og greier), men merker det godt på heltinnene i de bøkene jeg leser. De er snille, søte, smarte, rene jomfruer.

    Ikke akkurat et ubrukt triks i skrekkfilmer, det at den jomfruelige jenta er den som overlever.

    Jeg er veldig lite glad i moraliserende pekefingre i bøker. ;) Det handler ikke om å oppfordre til tvilsom oppførsel, det her handler om stigmatisering.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nettopp det, Julie. Men jeg burde vel egentlig ikke uttale meg om saken. Jeg er jo en typisk slut. Mamma som 22-åring, hvem bryr seg om at jeg har vært sammen med barnets far siden jeg var 15 år(og fortsatt er det), jeg er tross alt ikke veldig smart ;)

      Slett
  5. Jeg kan bare huske et par norske ungdomsbøker som handler om dette: Jomfru Marita (der venninna som hun misunner fordi hun har sex, viser seg å ha vært offer for incest) og Eg er på veg (der hovedpersonen kommer fra et vanskelig hjem og har en kjærlighetsaffære på ferie, blir gravid). I begge situasjonene er det jo faktisk synd på jenta som har hatt sex! Seksuell debut er rett og slett ikke så vanlig i norske ungdomsbøker, tror jeg. Kunne vært interessant å ha en oversikt over det faktisk:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er nesten litt rart, og det mener jeg fordi det er mange norske forfattere som skriver realistiske ungdomsbøker.

      Slett

Tusen takk for at du tok deg tid til å legge igjen et lite spor fra ditt besøk =)