Bokbloggernes debatter - should I stay or should I go?

Bilde: © Flickr/Stefany.

Noen av bokbloggerne har meldt seg helt ut av debatten, noen ser ut til å kanskje kunne ha misforstått og reagerer med å bli veldig såret. De som blir værende igjen i debatten er de få som tør å ytre sin mening. Hvis man leser med de rette brillene er egentlig debatten så forferdelig? Du kan jo se hva jeg har tatt med meg fra den siste tidens debatter.

På bloggene

1.  Første bud: Du er på internett, forsøk å lage et lite skall til deg selv. Ubehageligheter er noen ganger ikke til å unngå. Hvem som helst kan kommentere og søke seg frem til din blogg. Noen er ekle, andre er saklig uenige, det betyr ikke at de vil deg vondt.
   
2. Vi bokbloggere har alle en unik smak, både som lesere av bøker, som bloggere og som blogglesere. Den ikke-bloggende leseren har også sin unike smak. En liker din blogg, en annen liker min blogg og en tredje liker faktisk både din og min blogg. Har man lesere, ja så gjør man mest sannsynligvis noe riktig. Noen setter pris på akkurat den måten man har valgt å blogge på.
   
   
3. Vi har alle forskjellige mål med bloggene våre. Noen har erfaring innenfor litteraturfaget, og ønsker å bruke sine kunnskaper i bloggen sin, kanskje kan det være en fordel for noen hvis de skal søke på arbeid innenfor feltet? Andre blogger om bøker just for the fun of it og for å møte og "snakke med" likesinnede lesere. Det finnes sikkert omtrent 150 forskjellige grunner til å skrive bokblogg i Norge.
   
   
4. En omtale(og terningkast) gis på forskjellig grunnlag basert på bloggerens erfaring, bakgrunn og ønsket måte å skrive om bøker på. Noen omtaler kun basert på leseopplevelsen, noen skriver kanskje utelukkende om litterærkvalitet og andre igjen skriver både om bokens litterære kvaliteter og sin egen leseropplevelse i sine omtaler. Det er mange måter å gjøre det på, det som er riktig for meg kan være helt feil for en annen blogger.
   
   
5. Når vi skriver om bøker har vi et ansvar. Omtalene bør være dine ærlige mening, du har større påvirkningskraft enn du tror og noen handler kanskje bøker ut i fra hva du skriver.
   
   
   

   

   Bilde: © Flickr/Stefany.

6. Hvis du er bevisst dine egne begrensninger når du skriver om bøker kan du bruke det til din fordel. At man ikke er verdens mest erfarne innen alle sjangere, former eller format er ikke flaut. Kanskje kan du lære noe nytt i kommentarfeltet ditt?
   
   
7. Vær ærlig dersom du har noen tilknytninger til boken du omtaler på noen måte. Har du tilknytninger til for eksempel forfatteren kan leseren selv velge, så får leserne selv gjøre seg opp en mening om de mener du klarer å være habil eller ikke i din omtale.
   
   
8. Vei nøye for og i mot før du aksepterer tilbud som gis deg gjennom bloggen din. Mange er dessverre ute etter å bruke deg for å mele sin egen kake. I hvilken grad kan du akseptere dette? Går det ut over din troverdighet på noen måte?
   

Bilde: © Flickr/Stefany.

 I diskusjonene

1. En debatt betyr ikke at man behøver å endre måten man formidler sin kjærlighet til litteratur og leseglede på.
   
   
2. Ta informasjon som kommer frem i en debatt og bruk det til noe nyttig, dersom det føles riktig for deg. Det er når man møter motstand man kan lære, man lærer lite dersom alle er enig. Man vokser på konstruktiv kritikk om man klarer å transformere dette til kunnskap.
   
   
3. Ingen forventer at alle bokblogger skal holde samme nivå, få et offisielt godkjenningsstempel eller være medlem av kritikerlaget. Noen ønsker dette for seg selv, men det er ikke dermed sagt at de mener at du eller jeg behøver dette.
   
   
4. Skriv hva du mener i debattene, ingen kan gjøre det for deg. Det er ikke farlig selv om tonen kan virke krass innimellom. Vi opererer i en verden med kun skriftlig kommunikasjon, der kan misforståelser fort oppstå. Noen er mer direkte enn andre, men det betyr ikke at de eier noen fasit. Jeg anbefaler å stille spørsmål i debattene, slik at du får klarhet i hva "motstanderen" faktisk mener.
   
   
5. Du har lov til å diskutere selv om du ikke kan formulere de mest elegante debattinnlegg. Learning by doing.
   
   
6. Alt som blir skrevet i en debatt er ikke rettet mot deg og din blogg eller eller meg og min blogg, forsøk å ikke ta ting så personlig - Enhver kritisk ytring er en annen persons mening og ikke en lov som forteller hvordan man skal blogge.
   
   
7. Jeg har lært meg hva en stråmannsargumentasjon er, tusen takk for det, Line. Det tror jeg mange, inkludert meg selv, er skyldige i fra tid til annen. Jeg for min del følte det var svært nyttig å få vite litt om. Har jeg tolket informasjonen riktig er en stråmannsargumentasjon hvis man for eksempel leser en annens kommentar og trekker ut i fra dette noe helt annet enn hva personen faktisk har skrevet svart på hvitt. Man ilegger personens argument noe som ikke står skrevet, man tror man vet, eller vil fremstille det som at man vet, hva motparten tenker. Deretter fortsetter vi debatten på bakgrunn av dette eller melder oss ut i fra debatten, ut i fra det vi mener den andre debattdeltakeren egentlig forsøkte å si/mene. Uten at vi kanskje i det hele tatt er klar over hva vi gjorde. 
   
   

   

   Bilde: © Flickr/Stefany.

   Hva har du tatt med deg fra debatten?
   Føler du at du har misforstått noe?
   Har du reagert for sterkt eller kanskje du har reagert for lite?
   Kanskje har du holdt inne med noe fordi du ikke har turt å stikke hånden inn i det du kanskje syntes kunne se ut som et vepsebol?
   
   Mai Lene har skrevet et godt innlegg om debattene som du gjerne kan lese.
   
   

Hvorfor kommenterer du på blogginnlegg?

Når du kommenterer på andres blogger gjør du det A) For å drive trafikk til din egen blogg eller B)Fordi du faktisk har lest hva bloggeren har skrevet og vil legge igjen en liten hilsen fra ditt besøk eller C) Legger du igjen en meningsfylt kommentar fordi du faktisk har en mening om det bloggeren har skrevet om?

 

Betyr kommentarer noe for deg?
Bilde: Flickr/Ed Yourdon, lisens CC BY-SA 2.0.

Personlig er jeg en som legger igjen kommentarer av både av typene jeg selv har beskrevet som B og C. Enkelte ganger har jeg ikke så mye fornuftig å komme med, men jeg vil gjerne legge igjen en liten hilsen slik at bloggeren vet at jeg faktisk har lest og satt pris på det innlegget han eller hun har skrevet.

Dette er forøvrig noen som gjelder uansett hvilken bloggkategori man skulle tilhøre og er ikke noe særfenomen når det kommer til bokbloggere.

Hvorfor skriver jeg egentlig dette innlegget?

Jo, nå skal du høre. Jeg har lagt merke til, i dette tilfellet på den engelske bokbloggen min* at enkelte kommentarer skiller seg ut, på en negativ måte. Det er kommentarer hvor det kommer tydelig frem at personen som har lagt inn en kommentar ikke kan ha lest noe særlig mer enn overskriften til blogginnlegget han eller hun kommenterte på. Skal jeg være ærlig er slike kommentarer skikkelig kjipe. Ja, dette er bare internett og nei, dette er ikke noe jeg mister nattesøvnen over. Allikevel har jeg behov for en liten utblåsning, kanskje aller mest fordi det noen ganger oppfattes som litt litt sårende for egoet, at noe man selv syntes man har jobbet godt med i teorien egentlig blir ignorert fullstendig.

Uenighet om tema, for lange innlegg

Det er en ærlig sak om man syntes et blogginnlegg er for langt eller ikke holder mål på den ene eller andre måten. Kanskje man ikke orker å lese igjennom alt en person har skrevet, men allikevel vil kommentere innlegget, da mener jeg at man gjerne kan komme med en ærlig og konstruktiv tilbakemelding. Selv hender det noen få ganger at jeg leser og kommenterer f.eks. bokanmeldelser til bøker jeg har i lesebunken min. Hvis jeg er redd for spoilere så skummer jeg ofte fort igjennom og hopper over de delene av omtalen som jeg tror inneholder spoilere. Da syntes jeg det er fint å nevne noe om dette i min kommentar, at kommentaren er basert på deler av bloggerens post.

Legger man igjen en kommentar som blir helt "goddag mann økseskaft" så forstår alle at man ikke har tatt seg bryet med å lese det som faktisk har blitt skrevet. For de som selv blogger er ikke dette spesiell god reklame og fremstår som kommentarer som kun er lagt ut for å drive trafikk til sin egen blogg.

Utakknemlige beist

Jeg vet jeg står i fare for å stille meg selv i lyset som en skikkelig surmaga kjerring her nå. "Hvis det er slik det skal være så gidder ikke jeg å legge igjen en eneste kommentar til på hennes blogg!", kanskje er det noen som tenker slik nå? Selvsagt er jeg takknemlig for kommentarer, jeg suger til meg hver eneste en. Kommentarer er som krydder i hverdagen, de gjør blogglivet både mer spennende(i form av diskusjoner, uenigheter og nyttig informasjon) og hyggelig, kommentarer er som små lys i hverdagen.

Det er bare det at de få kommentarene som helt tydelig viser at skribenten bak innlegget ikke har lest hva jeg(eller andre) har skrevet ikke gir meg noe som helst. Jeg tar en sjanse her når jeg sier dette, men jeg tror faktisk det finnes de som er enig med meg her.

Jeg må kommentere alle blogginnlegg jeg leser

En skal ikke føle at man må kommentere alle blogginnlegg, slik er det ikke. Vi vet alle sammen at noen ganger strekker ikke tiden til, andre ganger har man kanskje ingenting og si, det er ikke noe man skal føle seg skyldig for. Da er det helt greit å la være å kommentere.

De aller fleste bloggere syntes det er hyggelig med kommentarer på innlegg. Hvis man ikke bryr seg om kommentarer i det hele tatt kunne man jo drevet en lukket blogg eller kost seg med å skrive dagbok på papir.

Hva syntes du om "goddag mann økseskaft" kommentarer?


*Silje, Så rart, og nederlandske Sylke er mine medbloggere på Escape In A Book.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Jomfruer vs. "horer" i bøker for ungdom/unge voksne.

I bøker for ungdom og unge voksne blir ofte jenter som har hatt sex fremstilt som løse på tråden, mindreverdige og uintelligente. Er jomfruer smartere og mer verdt som mennesker enn de jentene som har hatt sex før de finner "the one and only"?

Videobloggeren CharleyReads har laget en veldig fin diskusjons-video omkring dette temaet og jeg anbefaler alle å både se og lytte til hva hun har å si. Klippet er både humoristisk og alvorlig og bloggeren peker på flere problemstillinger når det gjelder fremstillingen av jenter og sex i bøker som er skrevet for unge voksne.


Som bloggeren i videoen påpeker er ikke dette noe hun tar opp for å oppfordre til sex, men for å fjerne stemplet jenter som faktisk har hatt sex får gjennom denne fremstillingen. Ved en slik fremstilling er man bare med på å gi næring til slike fordommer og det faktum at det er helt greit å beskrive jenter som ikke har jomfruhinnen intakt som billige.

Hvordan står det til med fremstillingen av jenter som har hatt sex i norsk litteratur for unge voksne?

Personlig føler jeg enda at jeg ikke har nok erfaring med norske ungdomsbøker til å gi et godt svar på mitt eget spørsmål, men det har kanskje noen av leserne mine? Det jeg vet er at det Charley sier i sin video stemmer for svært mange engelskspråklige ungdomsbøker som jeg har lest. Det jeg undrer meg på er om dette er et underbevisst valg av forfatterne selv, eller om de syntes dette er en riktig måte å fremstille jenter på. Eller har de ikke noe valg(eller man kan vel alltids velge å si at får ikke karakteren min være slik så får det heller være med den utgivelsen? Easier said than done kanskje?)?

Så langt kan jeg bare huske å ha lest en norsk ungdomsbok hvor hovedpersonen har vært seksuelt aktiv i tiden før bokens historie begynner og da tenker jeg på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga H. Sætre. Historien handler om valg vi gjør her i livet og konsekvensene av disse, når er vi voksne nok til å stå på egne ben? Indirekte kan jeg si at historien er relatert til temaet sex, men slik jeg ser det tar ikke forfatteren disse stereotypene med i sin historie.

Hva tror du grunnen kan være til at så mange engelskspråklige forfattere fremstiller jenter på denne måten?

Det er ikke uproblematisk å mate fordommer på denne måten. En ting er at man kanskje ønsker å sende et budskap om at det å velge å ha sex innebærer et ganske stort ansvar. Men det å tegne et bilde av de jentene som har hatt sex som nesten utelukkende negativt fører ikke noe godt med seg.

Og hva med guttene?
Boys will be boys, det er ikke så ofte det nevnes noe om guttenes fortid. Guttenes spares for dette og/eller det er på en måte godtatt at gutter skal få "utforske litt", men dette gjelder ikke jentene. Og der kom jeg faktisk på enda en ting som irriterte meg med boka Pushing the Limits(min ikke så positive omtale finner du her). Gutten i hovedrollen har hatt flere kvinnelige sengevarmere, men det ble hentydet at på den tiden var han antageligvis ruspåvirket. Det virket som en slags unnskyldning for at vedkomne hadde hatt sex, han hadde nok antagelig aldri tatt det valget ellers(les: en smule ironi inn i den påstanden). Den nåværende gode og snille kjæresten var selvsagt uskyldsren. Misforstå meg rett nå, det er ikke noe galt i å vente, det er moraliseringen jeg har problemer med.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

En meningsytring: Speak av Laurie Halse Anderson.

Speak ble i 2010 beskrevet av Wesley Scroggins fra Missouri State University som søppel og en bok som burde vært klassifisert som mykporno. Boken er i følge ham ikke passende for ungdommer.  Selv vil jeg beskrive boken som en viktig, realistisk, alvorlig og(tro det eller ei) humoristisk fortelling om en ung jente som forsøker å kjempe seg tilbake til livet igjen etter en voldtekt.

Jeg kjøpte boken Speak i 2010, rett og slett for å vise min motstand(og støtte til forfatteren) mot fjerning av bøker fra skolebiblioteker og skolepensum i USA. I år valgte jeg å lese boken under Banned Books Week og utgangspunktet for min omtale av boken er kritikken av boken som ble fremsatt av professor Wesley Scroggins(aka moralens vokter) i 2010(les den ved å klikke på teksten). 

Lurer du på hva Banned Books Week det er for noe?
Da kan jeg anbefale Siljes post om voksne som (over)beskytter barn.

Mykporno - er du seriøs, Mr. Scroggins?

Jeg beklager å måtte informere deg om at du har kritisert feil bok i din avisartikkel. Du har nok gått litt i surr, blandet sammen handlingen to forskjellige bøker. Hadde kritikken din kommet ut i 2012 ville jeg vært sikker på at det var trilogien Fifty Shades of Grey du egentlig siktet til. Det finnes nemlig ikke noe som er i nærheten av pornografi i boken Speak, det som derimot finnes er en kort scene i boken hvor hovedpersonen, Mel, tenker tilbake på den kvelden hun ble voldtatt.

Blander man sammen begrepene voldtekt og (myk)porno mener jeg man har et problem. Da er jeg fristet til å tro at man lider av mangel på empati. Det er ikke lærerne som setter boken på dagsordenen som har et problem!

Er det slik det skal føles å gå på ungdomsskolen?

As the main character in the book is alone with a boy who is touching her female parts, she makes the statement that this is what high school is supposed to feel like. The boy then rapes her on the next page.

SITAT MR. SCROGGINS.

Dette var Mr.Scroggins simple gjenfortelling av hendelsen, her skal dere få min versjon. Mel er på sin aller første fest(hun er 13 år gammel), hun har sneket seg ut uten tillatelse, det har blitt et par øl og det angrer hun på nå. Hun må ut og ha litt frisk luft. Mens Mel står ute kommer det en kjekk fyr bort til henne og han gir henne et fantastisk kyss. I noen få sekunder er Mel i sjuende himmel, kanskje skal hun få begynne på ungdomsskolen med en eldre kjæreste der, en som kan ta litt vare på henne når alt er nytt og litt skremmende. Alt dette er ganske normale tanker for en ung jente. Uheldigvis for Mel er gutten et monster, en som bare tar det han vil ha uten respekt for andre menneskers grenser.

Jeg kjenner jeg brenner innvendig etter å ha lest Scroggins versjon av hendelsen etter min egen, at det går an! Hvilken innstilling har han til unge voldtekstofre i virkeligheten?

Hvilken verden lever du i, Mr. Scroggins?

Schoolteachers are losers, adults are losers

Nå er det forholdsvis mange år siden barn og unge levde etter formaningen om at de skulle sees og ikke høres. Det er ikke unormalt at tenåringer syntes foreldre, lærere eller autoritetspersoner av noe slag er teite tapere. I min verden var dette helt normalt, vi hadde selvsagt voksne vi så opp til, men jammen meg var det mange voksne vi ikke forstod(eller ikke ville forstå, vår vei var rett og det de sa var jo oftest helt "høl i hue"). Mel i Speak er heller ikke negative til absolutt alle voksne, men en god del av dem. Men det er virkelig ikke rart etter det hun har vært igjennom og fordi ingen voksne virkelig egentlig ser henne.

Speak er en fortelling som setter små spor i hjertet og som får de små grå til å reflektere over menneskene rundt oss. Historien har mye viktig å bidra med, spesielt kanskje til unge jenter som kanskje går å bærer på noe slik som Mel i Speak.

HUSK

A) DET ER IKKE DIN FEIL, ALDRI. Om du sa nei, om du ikke klarte å få frem et ord, om du sloss eller bare lå der. Normalt oppegående mennesker merker forskjellen på en person som er samtykkende og en person som er livredd, vettskremt. Hvis gutten(eller jenta) ignorerer signalene og gjennomfører handlingen uten ditt samtykke er det fortsatt ikke din feil.

B) Hvis en person i din omgangskrets eller familie endrer seg så vær obs på tegnene. Vis at du bryr deg og at du er der for henne/han selv om det kan være vanskelig. Kanskje er det akkurat da din venn eller venninne har aller mest bruk for deg? Om årsaken til endringene er fordi personen har opplevd noe vondt kan det være at hun eller han en dag tar mot til seg og vil fortelle hva som har skjedd til en person vedkomne stoler på.

C) Hvis du har opplevd misbruk eller vold av noe slag så snakk med en person du kan stole på. Ønsker du å være anonym og snakke med noen utenforstående kan du ringe(gratis) til alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. Den bemannes av voksne som har lang erfaring med å hjelpe barn og unge i saker hvor det er mistanke om vold eller overgrep. Telefonen er åpen alle dager fra kl.15-08.00, i helgene er telefonen åpen døgnet rundt. Tjenesten har også en egen hjemmeside som du kan finne ved å klikke her.

Tør å sette fokus på virkelige problemer

Jeg beundrer de forfatterne som virkelig tør å sette fokus på problematiske temaer. Forfatteren Laurie Halse Anderson ser ut til å ha dette som et slags prosjekt i sitt forfatterskap. Det kan være tøft, litt avhengig av hvilke land man befinner seg i, her vil man nok ikke oppleve å få så mye negativ oppmerksomhet rundt et slikt prosjekt for ungdom som det man som forfatter kan oppleve i for eksempel USA.

I Speak tar Halse Anderson leseren med på en reise gjennom et voldtektsoffer perspektiv. Vi får se hvordan et menneske kan reagere på en slik hendelse og hvor vanskelig man faktisk kan ha det. Som leser er man faktisk aldri helt sikker på hvordan utfallet vil bli for Mel. Vi vet jo at enkelte forfattere faktisk tar livet av sine hovedpersoner.

En dysfunksjonell familie skrev Mr. Scroggins 

 

Det er visst ikke bra at man skriver ungdomsbøker hvor familieforholdene er vanskelige. Mels familie mangler limet som holder dem sammen, de sklir fra hverandre og lever mer eller mindre hvert sitt liv. Slikt skjer dessverre i familier også i virkeligheten. Bør man skjule dette fra unge mennesker? Slik at de som faktisk opplever at forholdende innad i familien ikke er like lykkelige som i en romantisk komedie på tv føler seg veldig alene? Nei, man bør kunne skrive om både livets lyse og mørkere sider. Det som er viktig med Halse Andersons fremstilling av den dysfunksjonelle familien er at man får følelsen av at det finnes håp, det kan være mulig å sammen jobbe seg frem til et godt familieliv.

Min kritikk av historien

Det kunne godt vært enda mer om Mels familieliv, men den meningen sitter jeg nok igjen med fordi jeg er forelder selv. For målgruppen vil jeg tro at dette kanskje ikke oppattes som så viktig.

Jeg reagerer litt på hvordan tilsynelatende alle vennene til Mel snur ryggen til henne etter denne festen. De er sure på henne, de forstår henne ikke, men de tar seg heller aldri bryet med å finne ut av hva det var som skjedde den kvelden. Dette kan sikkert skje i virkeligheten også, jeg skulle gjerne hatt andres mening på akkurat dette området mtp. hendelsen som førte til at vennene ignorerer Mel(det var ikke voldtekten, mer enn det kan jeg ikke avsløre for deg som kanskje ikke har lest boken).

Uavhengig av dette syntes jeg at boken er så god og viktig at den plasseres i hyllen blant favorittene mine.

Film

Speak ble filmatisert i 2000 med Kirsten Steward i hovedrollen som Mel. Dette var altså en god stund før hennes dager som Bella Swan i Twilight. Jeg skal se filmen, det skal bli spennende å se om filmskaperne har klart å fange den fine blandingen av humor og alvor som Halse Anderson gjør så godt på papiret.

Klikket du over til artikkelen til Mr. Scroggins?

Hva syntes du om denne formen for forsøk på sensur fra bøker som er myntet på ungdommer?

Bør ikke en 13-14 åring kunne lese en oppdiktet historie hvor en jente på deres egen alder har opplevd et overgrep og forsøker å finne ut av hvordan hun kan fortsett livet etter dette?

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Bokbloggere: Hvordan gjør du det med handlingsreferat til bokanmeldelsene dine?

Bilde: iprole.

Skriver du din egen oppsummering av hva boken handler om eller bruker du forlaget sin omtale? Jeg er nysgjerrig på hva dere andre gjør og hvorfor dere har valgt å gjøre det nettopp på den måten.


Personlig liker jeg å skrive sammendrag av bøkene jeg har lest selv. Jeg husker ikke helt når dette endret seg, for da jeg var fersk blogger la jeg ved forlagets bokomtale uten å reflektere spesielt mye rundt det. Det tar lenger tid å skrive et kortfattet sammendrag selv, så jeg har forståelse for at noen ønsker å bruke den tiden på andre ting, men for min egen del føler jeg at det gir anmeldelsene mine et særpreg/originalitet. Her får jeg muligheten til å beskrive boken på en unik måte, nemlig MIN måte ;)

Forlagenes sammendrag syntes jeg ofte blir
A)litt for kjedelige, at de ikke yter boken rettferdighet
B)avslører for mye av bokens handling, det er en hårfinbalansegang, men jeg mener at man må kunne lese bakpå en bok uten å få de store avsløringene trøkt i trynet
C) Lite originale, vi kan lese disse sammendragene over alt. Akkurat din eller min beskrivelse derimot er det ingen som har lest tidligere.

Så har du gjort deg noen tanker rundt ditt eget valg? Foretrekker du det ene fremfor det andre når du leser innlegg hos andre bloggere?

 Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggenSikring av barn i bil.

Hva når man som blogger får produkter man ikke har bedt om?

Hva slags forpliktelser har man som blogger når det dumper anmeldereksemplarer ned i postkassen som man ikke har bedt om?

Av illustrasjonen kan det kanskje se ut som jeg mener i følge loven, men det er altså ikke det.

Jeg mottok en forespørsel om å anmelde noen bøker. Jeg svarte ja, men med et forbehold. Føler svaret mitt var ganske tydelig:

Jeg prøver å plukke ut de bøkene jeg tror jeg vil like,både for utsenderens del og min egen. Derfor syntes jeg det er litt greit å vite dette på forhånd slik at jeg kan gi beskjed om det er en bok jeg ikke er interessert i å lese. Håper på forståelse for dette.

Da jeg fikk vite hvilke bøker det dreide seg om takket jeg høflig nei i denne omgangen. Usikker på hvilken del av dette svaret mitt som var uklart:

Da tror jeg skal takke nei i denne omgang(men jeg syntes det er veldig hyggelig å bli spurt), jeg leser aller helst spekulativ fiksjon. Det hender jeg beveger meg utenfor komfort-sonen min men jeg tror ikke jeg skal gjøre det denne gangen.

Var jeg uklar her? For all del, det kan jo godt hende at bøkene jeg har fått er veldig bra. Jeg kommer til å lese dem en dag, siden jeg nå har mottatt dem men de vil ikke bli prioritert foran andre forpliktelser som jeg har takket ja til. Når de er sagt har jeg en eksamen fremfor meg og andre anmelderbøker liggende på vent som jeg har sagt ja til å lese(og gleder meg veldig til å få lest!).

Jeg må få understreke at jeg syntes det er veldig hyggelig og bli spurt om å anmelde bøker. Spør meg gjerne, jeg mener ikke å skremme noen fra det eller å virke utakknemlig, men det er jo tross alt noe jeg forplikter meg til og jeg må ha både tid og lyst. Jeg føler ikke det blir riktig for noen parter å ta i mot bøker jeg ikke egentlig kan tenke meg å lese. Hvis noen ønsker bare å sende meg bøker uten videre bør det være i en sjanger de vet jeg liker å lese.

Skal prøve å få lagt ut vinneren av konkurransen her i morgen. Er litt opptatt med forberedelser til eksamen(dessverre viser det seg at jeg ikke har vokst av meg skippertakstmetoden når det gjelder skolearbeid), derfor er det litt stille på bloggfronten. Kommer sterkere tilbake i midten av juni regner jeg med.

Hva er en "mannebok"?

Hvis jeg har lest en god bok så skriver jeg ofte en kort anbefaling i statusfeltet mitt på Facebook. En dag skrev jeg at boken To kill a mockingbird anbefales, en av kameratene mine spurte meg "Er dette en mannebok?" Det jeg da lurer på er: Hva er en "mannebok? Om jeg har noen mannelige lesere så hører jeg gjerne fra dere. Hva slags bøker leser dere? Hva er favorittboken din? Jenter kan selvsagt også svare for sin bedre(?) halvdel.

Jeg skal ærlig innrømme at jeg ser at enkelte bøker appellerer mest til jenter(som foreksempel en god del av kiosklitteraturen), men jeg regner med at både kvinner og menn har veldig varierende smak når det kommer til litteratur.

Hvorfor har vi ikke bokbloggturnér her til lands?

På min ferd i bokbloggernes verden har jeg har lagt merke til at det i enkelte andre land arrangeres noe som kalles ”book blog tour” i regi av forfattere og/eller forlag. Jeg kan ikke si at jeg har lagt merke til denne typen markedsføring av bøker her til lands. Har jeg gått glipp av noe eller eksisterer det ikke her til lands?

En bokbloggturné fungerer kort fortalt på denne måten:
Et visst antall bloggere(selvsagt med interesse for temaet boken handler om) får utdelt en kopi av boken som de skal anmelde.

Turneen er satt til et bestemt tidsrom. Alle deltakerne i turneen skal(selvsagt) lese boken og hver og en av deltakerene blogger om boken på en gitt dato, det vil si at ingen anmelder boken på samme dato.
Deltakerne linker til de andre bloggene som er med i bokturneen, slik at bloggens besøkende kan få ta en titt på flere forskjellige anmeldelser av samme bok.

En slik turne gir stor oppmerksomhet rundt en bok og forfatteren bak boken. En virtuell bokturne er en alternativ(og kostnadsbesparende - i alle fall for forfattere som ikke får turnen dekket av et forlag) måte å nå publikum på, i alle fall den yngre garde(når det er sagt så finnes det bloggere/lesere der ute i alle aldre.)

Et par eksempler på turneer og ett forlag som kjører denne typen turneer:

WaterBrook Press

Review and blog tour: The Host

Blog Tour: Mating Rituals of the North American WASP by Lauren Lipton

Jeg har sendt en liten mail til et par norske forlag med en forespørsel om dette er noe de har vurdert/vil vurdere.

Leser du flere bøker samtidig?

Bilde over viser noen av bøkene jeg leser om dagen.

I tillegg til det lille utvalget på bildet så har jeg J.M. Cotes sin bok Barndom liggende her i en bokhylle et sted. Jeg klarer sjelden å fullføre en bok før jeg starter på neste. Ofte har det en naturlig grunn.. Har det med å ta med meg bøkene over alt og plutselig er boka jeg leste i borte. Etter å ha lett godt høyt og lavt ender det med at jeg finnes meg en ny bok. Ofte dukker da boken jeg opprinnelig leste opp på et sted jeg hadde oversett den :$