En meningsytring: Speak av Laurie Halse Anderson.

Speak ble i 2010 beskrevet av Wesley Scroggins fra Missouri State University som søppel og en bok som burde vært klassifisert som mykporno. Boken er i følge ham ikke passende for ungdommer.  Selv vil jeg beskrive boken som en viktig, realistisk, alvorlig og(tro det eller ei) humoristisk fortelling om en ung jente som forsøker å kjempe seg tilbake til livet igjen etter en voldtekt.

Jeg kjøpte boken Speak i 2010, rett og slett for å vise min motstand(og støtte til forfatteren) mot fjerning av bøker fra skolebiblioteker og skolepensum i USA. I år valgte jeg å lese boken under Banned Books Week og utgangspunktet for min omtale av boken er kritikken av boken som ble fremsatt av professor Wesley Scroggins(aka moralens vokter) i 2010(les den ved å klikke på teksten). 

Lurer du på hva Banned Books Week det er for noe?
Da kan jeg anbefale Siljes post om voksne som (over)beskytter barn.

Mykporno - er du seriøs, Mr. Scroggins?

Jeg beklager å måtte informere deg om at du har kritisert feil bok i din avisartikkel. Du har nok gått litt i surr, blandet sammen handlingen to forskjellige bøker. Hadde kritikken din kommet ut i 2012 ville jeg vært sikker på at det var trilogien Fifty Shades of Grey du egentlig siktet til. Det finnes nemlig ikke noe som er i nærheten av pornografi i boken Speak, det som derimot finnes er en kort scene i boken hvor hovedpersonen, Mel, tenker tilbake på den kvelden hun ble voldtatt.

Blander man sammen begrepene voldtekt og (myk)porno mener jeg man har et problem. Da er jeg fristet til å tro at man lider av mangel på empati. Det er ikke lærerne som setter boken på dagsordenen som har et problem!

Er det slik det skal føles å gå på ungdomsskolen?

As the main character in the book is alone with a boy who is touching her female parts, she makes the statement that this is what high school is supposed to feel like. The boy then rapes her on the next page.

SITAT MR. SCROGGINS.

Dette var Mr.Scroggins simple gjenfortelling av hendelsen, her skal dere få min versjon. Mel er på sin aller første fest(hun er 13 år gammel), hun har sneket seg ut uten tillatelse, det har blitt et par øl og det angrer hun på nå. Hun må ut og ha litt frisk luft. Mens Mel står ute kommer det en kjekk fyr bort til henne og han gir henne et fantastisk kyss. I noen få sekunder er Mel i sjuende himmel, kanskje skal hun få begynne på ungdomsskolen med en eldre kjæreste der, en som kan ta litt vare på henne når alt er nytt og litt skremmende. Alt dette er ganske normale tanker for en ung jente. Uheldigvis for Mel er gutten et monster, en som bare tar det han vil ha uten respekt for andre menneskers grenser.

Jeg kjenner jeg brenner innvendig etter å ha lest Scroggins versjon av hendelsen etter min egen, at det går an! Hvilken innstilling har han til unge voldtekstofre i virkeligheten?

Hvilken verden lever du i, Mr. Scroggins?

Schoolteachers are losers, adults are losers

Nå er det forholdsvis mange år siden barn og unge levde etter formaningen om at de skulle sees og ikke høres. Det er ikke unormalt at tenåringer syntes foreldre, lærere eller autoritetspersoner av noe slag er teite tapere. I min verden var dette helt normalt, vi hadde selvsagt voksne vi så opp til, men jammen meg var det mange voksne vi ikke forstod(eller ikke ville forstå, vår vei var rett og det de sa var jo oftest helt "høl i hue"). Mel i Speak er heller ikke negative til absolutt alle voksne, men en god del av dem. Men det er virkelig ikke rart etter det hun har vært igjennom og fordi ingen voksne virkelig egentlig ser henne.

Speak er en fortelling som setter små spor i hjertet og som får de små grå til å reflektere over menneskene rundt oss. Historien har mye viktig å bidra med, spesielt kanskje til unge jenter som kanskje går å bærer på noe slik som Mel i Speak.

HUSK

A) DET ER IKKE DIN FEIL, ALDRI. Om du sa nei, om du ikke klarte å få frem et ord, om du sloss eller bare lå der. Normalt oppegående mennesker merker forskjellen på en person som er samtykkende og en person som er livredd, vettskremt. Hvis gutten(eller jenta) ignorerer signalene og gjennomfører handlingen uten ditt samtykke er det fortsatt ikke din feil.

B) Hvis en person i din omgangskrets eller familie endrer seg så vær obs på tegnene. Vis at du bryr deg og at du er der for henne/han selv om det kan være vanskelig. Kanskje er det akkurat da din venn eller venninne har aller mest bruk for deg? Om årsaken til endringene er fordi personen har opplevd noe vondt kan det være at hun eller han en dag tar mot til seg og vil fortelle hva som har skjedd til en person vedkomne stoler på.

C) Hvis du har opplevd misbruk eller vold av noe slag så snakk med en person du kan stole på. Ønsker du å være anonym og snakke med noen utenforstående kan du ringe(gratis) til alarmtelefonen for barn og unge på tlf. 116 111. Den bemannes av voksne som har lang erfaring med å hjelpe barn og unge i saker hvor det er mistanke om vold eller overgrep. Telefonen er åpen alle dager fra kl.15-08.00, i helgene er telefonen åpen døgnet rundt. Tjenesten har også en egen hjemmeside som du kan finne ved å klikke her.

Tør å sette fokus på virkelige problemer

Jeg beundrer de forfatterne som virkelig tør å sette fokus på problematiske temaer. Forfatteren Laurie Halse Anderson ser ut til å ha dette som et slags prosjekt i sitt forfatterskap. Det kan være tøft, litt avhengig av hvilke land man befinner seg i, her vil man nok ikke oppleve å få så mye negativ oppmerksomhet rundt et slikt prosjekt for ungdom som det man som forfatter kan oppleve i for eksempel USA.

I Speak tar Halse Anderson leseren med på en reise gjennom et voldtektsoffer perspektiv. Vi får se hvordan et menneske kan reagere på en slik hendelse og hvor vanskelig man faktisk kan ha det. Som leser er man faktisk aldri helt sikker på hvordan utfallet vil bli for Mel. Vi vet jo at enkelte forfattere faktisk tar livet av sine hovedpersoner.

En dysfunksjonell familie skrev Mr. Scroggins 

 

Det er visst ikke bra at man skriver ungdomsbøker hvor familieforholdene er vanskelige. Mels familie mangler limet som holder dem sammen, de sklir fra hverandre og lever mer eller mindre hvert sitt liv. Slikt skjer dessverre i familier også i virkeligheten. Bør man skjule dette fra unge mennesker? Slik at de som faktisk opplever at forholdende innad i familien ikke er like lykkelige som i en romantisk komedie på tv føler seg veldig alene? Nei, man bør kunne skrive om både livets lyse og mørkere sider. Det som er viktig med Halse Andersons fremstilling av den dysfunksjonelle familien er at man får følelsen av at det finnes håp, det kan være mulig å sammen jobbe seg frem til et godt familieliv.

Min kritikk av historien

Det kunne godt vært enda mer om Mels familieliv, men den meningen sitter jeg nok igjen med fordi jeg er forelder selv. For målgruppen vil jeg tro at dette kanskje ikke oppattes som så viktig.

Jeg reagerer litt på hvordan tilsynelatende alle vennene til Mel snur ryggen til henne etter denne festen. De er sure på henne, de forstår henne ikke, men de tar seg heller aldri bryet med å finne ut av hva det var som skjedde den kvelden. Dette kan sikkert skje i virkeligheten også, jeg skulle gjerne hatt andres mening på akkurat dette området mtp. hendelsen som førte til at vennene ignorerer Mel(det var ikke voldtekten, mer enn det kan jeg ikke avsløre for deg som kanskje ikke har lest boken).

Uavhengig av dette syntes jeg at boken er så god og viktig at den plasseres i hyllen blant favorittene mine.

Film

Speak ble filmatisert i 2000 med Kirsten Steward i hovedrollen som Mel. Dette var altså en god stund før hennes dager som Bella Swan i Twilight. Jeg skal se filmen, det skal bli spennende å se om filmskaperne har klart å fange den fine blandingen av humor og alvor som Halse Anderson gjør så godt på papiret.

Klikket du over til artikkelen til Mr. Scroggins?

Hva syntes du om denne formen for forsøk på sensur fra bøker som er myntet på ungdommer?

Bør ikke en 13-14 åring kunne lese en oppdiktet historie hvor en jente på deres egen alder har opplevd et overgrep og forsøker å finne ut av hvordan hun kan fortsett livet etter dette?

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.