 |
| Bilde: iprole. |
Personlig liker jeg å skrive sammendrag av bøkene jeg har lest selv. Jeg husker ikke helt når dette endret seg, for da jeg var fersk blogger la jeg ved forlagets bokomtale uten å reflektere spesielt mye rundt det. Det tar lenger tid å skrive et kortfattet sammendrag selv, så jeg har forståelse for at noen ønsker å bruke den tiden på andre ting, men for min egen del føler jeg at det gir anmeldelsene mine et særpreg/originalitet. Her får jeg muligheten til å beskrive boken på en unik måte, nemlig MIN måte ;)
Forlagenes sammendrag syntes jeg ofte blir
A)litt for kjedelige, at de ikke yter boken rettferdighet
B)avslører for mye av bokens handling, det er en hårfinbalansegang, men jeg mener at man må kunne lese bakpå en bok uten å få de store avsløringene trøkt i trynet
C) Lite originale, vi kan lese disse sammendragene over alt. Akkurat din eller min beskrivelse derimot er det ingen som har lest tidligere.
Så har du gjort deg noen tanker rundt ditt eget valg? Foretrekker du det ene fremfor det andre når du leser innlegg hos andre bloggere?
Om bloggerenMari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.
Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?
Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggenSikring av barn i bil.
Jeg er veldig bevisst på å skrive mine egne omtaler. Det vil si, jeg har blitt det med tiden. Å skrive av forlagets omtale blir for meg en alt for enkel løsning. Omtalen skal reflekte _min_ versjon av handlingen, det _jeg_ syns er relevant ved historien, hvilke følelser _jeg_ sitter igjen med.
SvarSlettPersonlige omtaler er essensielle for å vise både meg selv og andre at boken har gjort inntrykk, enten det er positivt eller negativt. Å referere til forlagets ord forekommer meg som nærmere ukritisk reklame enn bokblogging.
Faren er selvsagt at det skal bli for detaljert og for avslørende. Av og til syns jeg avskriving derfor kan forsvares.
- Applaus for at du tar opp dette temaet!
ellikken, hvem gidder å skrive av i disse høyteknologiske tider? Ctrl+C + Ctrl+v ;) He he
SlettDet er vanskelig å passe på at man ikke avslører for mye, det er jeg helt enig i. I noen få tilfeller kan det føles nesten umulig å få kokt sammen et sammendrag man kan være fornøyd med. Da kan det være at det er greit å ty til forlagets omtale, tenker jeg.
Det skal sies at jeg benytter meg av forlagenes omtaler når jeg skriver innlegg om hvilke nye ungdomsbøker som har kommet ut i hylla hver måned. Da gjelder det bøker jeg ikke selv har lest.
Tusen takk for applausen, det føles godt ;)
Følte at "skrive av" ikke hadde helt den store schwungen over seg, ja. - Men det er tross alt laaaangt enklere og tidsbesvarende enn ditt forslag ;-D
SlettDet var det, helt klart. Tyder kanskje på at noen(les: meg) bør bruke mer tid på å lese og mindre tid på uviktige ting ;)
SlettJeg bruker bokens baksidetekst noen ganger. Det er enten når jeg er for lat til å skrive mitt eget sammendrag eller når jeg ikke føler jeg kan få til noe like bra selv. Ofte skjer det med bøker som har et komplisert plot, eller når jeg skriver om morsomme bøker. Da er gjerne baksideteksten like morsom som bokens innhold, og i slike tilfeller klarer jeg neppe å få frem tonen i boken like godt som forlaget har gjort.
SvarSlettEllers forsøker jeg å skrive mine egne handlingsreferat. I utgangspunktet synes jeg det er det beste.
Her har jeg intet å innvende, labben ;)
SlettHehe jeg synes jeg er berettiget i å bruke baksideteksten når den er knallgod, men du kan fint komme med innvendinger når jeg bruker baksideteksten fordi jeg er lat...
SlettJeg tror uansett at jeg klarer å få klart frem hva jeg mener om bøkene jeg leser, men helheten i omtalene blir nok bedre når jeg skriver alt selv. Men, som deg, sliter jeg med å skrive kort og presis når jeg skal skrive handlingsreferat.
Ja, da kommer jeg viftende med pekefingeren og krever at du tar på deg joggeskoa og tar en runde. Det er straffen for være lat ;)
SlettGod plan, jeg jobber bedre under press ;)
SlettPress og skippetak er begreper jeg har blitt godkjent med opp igjennom årene ;)
SlettSignerer denne jeg! Noen ganger har jeg ikke like stor rådighet og andre ganger er baksiden faktisk veldig bra også.
SlettAlt i alt, det som får frem boken best :)
Ja, noen ganger er den bra mens andre ganger igjen så forstår jeg ikke helt hva vedkomne som lagde(til boken altså) den tenkte på... :)
SlettJeg skriver min egen, helst kort, alltid. Jeg er av de som faktisk glatt hopper over beskrivelsen hvis jeg ser at det er forlagets tekst. Jeg synes det fort blir upersonlig, ikke like troverdig, når man bruker forlages tekst.
SvarSlettDet å være kort er et mesterstykke i seg selv, det er en krevende oppgave.
SlettFlott tema du tar opp Mari:-) Jeg gjør vel litt begge deler ser jeg, for jeg skriver litt om forfatteren og litt om boken for deretter å skrive min opplevelse av den etterpå. Jeg ser at jeg kan bli litt flinkere til å ta meg den tiden ekstra ved å skrive kort om boken i stedet for "klipp og lim "- metoden på den delen av omtalen. Når jeg ser tilbake på det knappe året jeg har blogget om bøker så har omtalene mine kommet seg betraktelig,men har vel allikevel litt å gå på enda.
SvarSlettSå hyggelig at du syntes det er et interessant tema, Beathe.
SlettDu kommer helt sikkert til å endre på hvordan du skriver omtalene dine mange ganger i fremtiden. Det har ihvertfall jeg gjort :) Det er en fin måte å føle at man gjør noe litt nytt og friskt på.
Jeg lager så å si alltid mitt eget sammendrag, og forsøker å gjøre det kort og poengtert. Ofte støtter jeg meg litt til bokas vaskeseddel, men jeg er enig med deg i at den ofte røper litt mye, eller legger vekt på ting jeg ikke synes er like viktig.
SvarSlettÅ lage et eget sammendrag er med på å gjøre bokomtalen personlig, synes jeg.
Det er jeg helt enig med deg i, Randi. Mitt problem i denne sammenhengen er nok å være kortfattet. Der satser jeg på at øvelse gjør mester :)
SlettJeg skriver mine handlingsreferat selv. Jeg prøver å være så kort som mulig, få med karakterer og setting, og hva en setning om hva plottet er (x er på et cruisskip da y dør. Hvem er z, og hvorfor ble y drept?) f.eks. De blir som oftest helt greie.
SvarSlettOg bakesideteksten fra forlaget, finner jeg som oftest at har minimalt med boken å gjøre :P
Jeg tror jeg skal forsøke å følge din formel til punkt og prikke i neste omtale, Stig ;) Da tror jeg den vil bli akkurat passe lang he he.
SlettJeg skriver også stort sett mitt eget referat og dropper ofte å lese akkurat det på en blogg hvis det er forlaget sitt referat, ikke bevisst nødvendigvis, men det bare fanger ikke øyet:-) Jeg må innrømme at jeg har klippet og limt litt på Escape in a Book, men så er jeg jo ganske fersk blogger på engelsk.
SvarSlettNei, jeg kjenner at jeg ikke er like nysgjerrig på forlagets omtale. Ofte har jeg kanskje også lest forlagets omtale tidligere.
SlettJeg har aldri brukt forlagets omtale og skjønner ikke helt vitsen. Poenget med å blogge om en bok er vel å fortelle om sin egen opplevelse av boka, og hva den enkelte vektlegger i handlingsreferatet sier ofte vel så mye som de eksplisitte "dette mener jeg"-setningene. To egenproduserte setninger vel så mye som to forlagsproduserte avsnitt.
SvarSlettJeg så vitsen en gang, men siden den gang har jeg nok utviklet meg noe, både som blogger og leser.
SlettJeg bruker forlagets omtale i tilknytning til fakta om boken(sideantall etc)Hvis det er spoilere her klipper jeg bort det. I selve anmeldelsen skriver jeg alltid mitt eget korte sammendrag.
SvarSlettBokelskerinnen
Jeg bruker forlagets omtale i forhold til "Nytt i hylla"-postene. Da dreier det seg ofte om bøker jeg ikke har lest og da kan det jo være litt vrient å finne på sitt eget sammendrag i grunn ;)
SlettVeldig spennande tema!
SvarSlettEg er litt opptatt av det skal vere litt heilheit over blogginnlegga. Dei skal vere mine og det skal vere mitt språk og mitt uttrykk. For meg blir det derfor uaktuelt å kopiere forlagsomtaler, og eg merker eg stusser litt når eg ser kor vanleg det ser ut til å ha blitt, rundtomkring. Det hender eg siterer eller kommenterer forlagsomtaler, kanskje særleg når eg er sterkt ueinig i den presentasjonen forlaget har gitt, men eg bruker ikkje klipp-og-lim.
Nå er ikkje eg så opptatt av at presentasjonen av handlinga skal vere kort og adskilt frå resten av innlegget heller. Eg kan godt flette saman handling, tankar og kommentarar og tenker at det er heilt greit at ikkje alle bokomtaler blir like. Alle har jo sin form, sin skrivemåte og sitt særpreg. Men eg synest fort det blir kjedeleg å lese mange innlegg som følgjer nøyaktig same formelen. Eg liker å lese litt varierte tekstar med litt særpreg, mykje betre.
Mange kloke tanker der, Bjørn :)
SlettDet handler vel om å legge frem handlingen på den måten man syntes passer best. Nå har jeg lenge skrevet et eget, separat sammendrag, tidligere blandet jeg det inn i resten av teksten og i den spede blogg-begynnelsen kopierte jeg forlagets omtale(noe jeg ikke ser for meg å gå tilbake til).
Jeg har funnet ut at variasjon i egne omtaler gjør bloggingen mer lystbetont for min egen del.
Bjørg, ikkje Bjørn (ikkje så veldig viktig, men det er greit å presisere kjønn, kanskje?). ;)
SlettSjølvsagt gjer ein jo som ein sjølv synest er best! Nå bærer eg kanskje litt preg av å ha brukt siste veka på å lese gjennom veldig mange ulesne bloggpostar i google reader, men eg synest det er veldig mykje som blir formelaktig og likt. Det er jo ikkje så ofte ein les alle postane ein bloggar har lese i august, same dagen då, så sånn sett betyr det kanskje ikkje like mykje elles. Men - med fare for å provosere - er det mykje som ser ut som hastverksarbeid. Det er som om ein del bloggpostar har eit preg av å vere smelt saman, slik at ein kan gå vidare og lese meir slik at ein kan blogge meir. Og eg kjenner at det var det eg sjølv og dreiv med, før eg tok pause frå blogginga i fjor haust. Eg har i alle fall større glede av å skrive, når eg gjer meg litt meir flid med skrivinga, sjølv om det kanskje vil gå utover kvantiteten.
Er så enig med du!
SlettBai: Ja, her går det visst litt for fort i svingene. Jeg mente Bjørg, men fingrene ville visst skrive Bjørn.
SlettDet med formler har du nok rett i, selv føler jeg meg på en måte tryggere som blogger når jeg har et fast oppsett.
I den grad jeg har med handlingsreferat i det hele tatt, skriver jeg mine egne. Forlagene sine har vært en nødløsning noen få ganger når jeg overhodet ikke har fått til å formulere noe fornuftig selv, men det er unntakene.
SvarSlettJeg er i det hele tatt ikke så glad i å skrive om handlingen, jeg synes det er andre aspekter ved bøkene som er mye morsommere å skrive om. Er det veldig kjente bøker, dropper jeg som regel referatdelen helt, og tenker at det har folk sikkert uansett lest et annet sted. Er det mindre kjente prøver jeg bake inn det mest nødvendige i vurderingen. Ofte bruker jeg heller sitater for å gi en følelse av boka.
Men det varierer litt fra innlegg til innlegg. Jeg tror det er sånn at hver omtale farges ganske mye av den boka jeg til en hver tid skriver om.
Jeg syntes variasjon er flott, det er en av grunnene til at jeg leser bokblogger. Det er så mange forskjellige personer som blogger og innleggene er jo deretter.
SlettSitater i innlegg om bøker liker jeg godt å lese, da får man et innblikk både i historien og fortellerens stil og stemme.
I 99,9% av fallen skriver jag en egen och det är också det jag helst läser! :)
SvarSlettFor min del føler jeg at det er viktig av enda en grunn kom jeg på nå. Jeg husker innholdet i boken bedre på den måten :)
SlettEg har med baksideteksten i omtalen min. Det gjer eg litt for min egen del, og for at eg syns ikkje alltid eg er så flink til å skrive omtaler. Men om det er det folk leser eller ei, det er jo eit godt spørsmål. Må kanskje ta det opp på bloggen?
SvarSlettJeg hopper ofte over baksideteksten på en blogg, men det betyr ikke at jeg ikke leser det som står videre i omtalen. Det hender også at jeg skummer gjennom egenproduserte handlingsreferat, spesielt hvis jeg kjenner innholdet godt, for å komme videre til poenget.
SlettJeg gjør som Silje, hopper ofte rett til omtalen :) Det føler jeg er greit, for jeg vil vite hva bloggeren mener om boken selv.
SlettNå bør det gjerne påpekes at enkelte bloggere som bruker baksidetekster blogger både lengre, bedre og har større personlig preg enn andre som gjerne skriver egne handlingsreferat og så legger til to-fire linjer om hva de synes om boken. Helt svart/hvitt er det ikke. Et par av mine favoritter bruker ofte forlagets handlingsreferat, men skriver likevel bedre og mer interessante omtaler enn mange som lager egne sammendrag. Til gjengjeld er det vel ingen av de jeg ofte ser opp til - og kunne ønske jeg skrev like godt som - i bokbloggverden som bruker baksidetekster... men begge deler kan fungere, det kommer an på hver enkelt blogger.
SvarSlettEg ser at innlegget mitt over kan lesast som at bruk av baksidetekstar er synonymt med hastverksarbeid, og det meiner eg absolutt ikkje. Du har rett i at det ikkje er svart-kvitt. Eg synest bare det er påfallande, kor formelaktig preg ein del blogginnlegg kan ha.
Slett(Eg får plutseleg ikkje til å svare som den nye brukaren min, beklager forvirringa).
Jeg tror egentlig ikke at noen mener det er så svart/hvitt, men siden debatten så ut til å bli litt ensidig tenkte jeg det kunne være greit å påpeke det. Ellers er jeg forsåvidt enig med deg. De fleste av oss har sikkert godt av å variere litt. Mange har blogget lenge og det er nok lett å gå seg litt fast i vante rutiner.
SvarSlettNå er nok eg litt prega av at eg har lese ekstremt mange blogginnlegg på svært kort tid, den siste veka, og då.
SlettSpennende tema, Mari! Jeg velger som oftest å skrive et eget sammendrag, det synes jeg både er morsommere og en måte å gjøre omtalen mer "meg" på. En gang i blandt er sammendraget bak på boka så godt og beskrivende at jeg velger å bruke deler av det - men da er det alltid markert som sitat.
SvarSlettSå flott at du syntes det, Silje. Det er tydeligvis et tema som engasjerer mange bloggere.
SlettHaha joda, men det kan jo avsløre en del som vi ikke legger merke til når vi kun leser noen få innlegg for dagen.
SvarSlettSupert tema du tar opp her, Mari, og noe jeg har tenkt på mye selv også:)
SvarSlettJeg skriver alltid mine egne sammendrag, selv om jeg jo av og til også kan gløtte på baksideteksten for å være sikker på å få med alt det viktigste. Jeg skriver derimot ikke omtale av absolutt alle bøkene jeg leser, bare de jeg enten liker spesielt godt, mener noe sterkt om eller bare.. fikk lyst til å skrive om:) Og jeg gjør meg flid med omtalene mine. Jeg er jo både språk- og litteraturnerd, så jeg liker å analysere selv, mye mer enn å skrive handlingsreferat. Ja, det blir subjektivt, og ja, det er helt sikkert noen som tenker at de heller vil vite hvordan boka var enn alle mine innvendinger, men det er hvertfall min form og min stil. Jeg er også nøye på å alltid inkludere både hva som fungerer og hva som ikke gjør det, uansett om jeg likte eller ikke likte boka.
Jeg som er sånn halvstudert litteraturviter storkoser meg da, når jeg får sitte sånn og synse og skrive og mene og spekulere;)
Jeg omtaler heller ikke alt jeg leser, men jeg omtaler ikke bare bøker jeg liker. Forsøker å ha en god blanding. Jeg tenker at man kanskje ikke virker like troverdig om man bare skriver positivt om alle bøker en omtaler på bloggen sin, men det er jo et personlig valg vi selv må gjøre.
SlettJeg skriver det som treffer meg mest ved boken. Og boken må gi meg noe, ellers er det ingen vits i å skrive noe.
SvarSlettJeg syntes det er like givende å skrive om en bok som ikke gir meg noe, da kan jeg påpeke alt jeg skulle ønske den hadde hatt å by på ;)
SlettDet har jeg ikke tenkt bevisst på. Men det burde holde med kort presentasjon av personer og miljø. Ellers kommer det jo en del fram i omtalen for øvrig.
SvarSlettMen jeg er nøye på at det ikke skal likne på de bokanmeldelser som du leser i avisen. Profesjonelle litteraturskribenter er en hårsår gruppe som vil føle seg støtt om amatører gjør jobben deres vederlagsfritt.
Hei Jacob,
SlettSiden du nevner de profesjonelle så fikk jeg lyst til å kommentere dette fra mitt ståsted. Jeg føler mine veldig subjektive og til tider sprudlende omtaler er milevis unna anmeldelsene vi for eksempel kan lese i Aftenposten.
Det blir litt feil om en blogger skal legge for mye vekt på dette og dermed kanskje måtte endre måten han eller hun formidler litteratur på.
Interessant. Og noe jeg faktisk aldri har tenkt på. I den grad jeg skriver referater blir det egne ord, men gjerne så kort som mulig. x møter z så dør y eg.
SvarSlett(som nevnt over)
, men det har hendt at jeg har sitert en setning eller 2 fra bakside teksten, men da mer av typen.
coveret sier ditt og datt, mestselgende, dramatisk og vittig - osv osv.
Jeg ble så fascinert av Stigs formel at jeg sikkert kommer til å skrive de eksakte ordene i neste omtale he he.
SlettOg ikke tenkt på dette? *Sjokkert* Hva tenker du på når du er ute og jogger da? Bare hund eller? ;)
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettDet er som flere av dere skriver, et så absolutt interessant tema du Mari har tatt opp i bloggen din.
SvarSlettHar lest flere av kommentarene, og mitt inntrykk er at det også blir en slags «tilståelse» av å gjøre noe som «egentlig-ikke-burde-være-greit?» - diskusjonen er åpen, men svaret synes allerede klart i utgangspunktet?
Vi har alle både forskjellige kunnskaper, egenskaper og kvaliteter – noen liker/er gode til å skrive analyser, mens andre igjen foretrekker å beskjeftige seg med å skrive omtaler. Søsteren min er journalist og blir superhappy når noen siterer henne – hennes egenproduserte tekst! Det er selvfølgelig tilfredsstillende å skrive egen tekst og få gode og positive tilbakemeldinger på denne, og som flere av dere skriver så er det å bruke egne ord unikt fordi de beskriver hvordan akkurat DU oppfattet en bok. Ved å bruke andres tekster, snyter man vel egentlig seg selv for å vise og få fram sin mening helt og fullt?
Det er uten tvil mange skribenter der ute – noen er knallgode. Hvem har ikke opplevd at en tekst/bok «treffer» fullstendig, og setter ord på det du selv ikke har klart å sette ord på? Da er det fint å «låne ord», «klippe og lime ord» og kanskje slippe å vri hjernen for å finne noe som er like fullt beskrivende – eller er det det? Igjen blir det et spørsmål om man uansett burde helle mot å skrive sine egne ord – fordi ingen er DEG.
For min del synes jeg det er tilfredsstillende å lage egen omtale, MEN det er ikke alltid jeg har tid, lyst, eller kjenner at jeg får det til – eller det kan hende jeg rett og slett er for lat. Uansett – jeg gjør det som er best for meg og så gjenstår det bare å oppgi kilden dersom jeg ikke bruker egne ord ; )
I min bildebokanbefaling av Don Fridtjof som jeg har lagt ut på bokbloggen min, har jeg brukt egne ord – fordi jeg hadde lyst ; )
En STOR tommel opp til dere bloggere – det er inspirerende å lese deres blogger, fordi det er så mye forskjellig og ikke én bestemt oppskrift. Det var også etter å ha oppdaget dere bloggere, at jeg fikk lyst til å start egen blogg – og sist, men ikke minst, fordi jeg som dere nyter litteratur : D
Det jeg liker aller best ved bokbloggerne er variasjonene fra blogg til blogg. Jeg er enig i at folk gjør det som passer for seg. For eksempel skriver jeg aldri veldig dype eller kritiske omtaler.
SlettDet handler litt om at jeg hele tiden har hatt et bevisst ønske om å nå ut til unge mennesker som kanskje egentlig ikke er så leseglade og de som kanskje ikke leser litteraturanmeldelser i type Aftenposten(og alle andre som har lyst til å lese mine skriblerier, selvsagt!).
Hurra for deg som startet å blogge fordi du ble inspirert av bokbloggere, det tror jeg alle syntes er hyggelig å høre :)
For et engasjement det er blant bloggerne omkring dette temaet. Jeg er overveldet over responsen, herlig!
SvarSlettFlott valgt tema Mari!:) Interessant lesning:)
SlettBra :)
SlettJeg tror det fins flere årsaker til at bloggere kan ty til bare forlagsomtaler. (Noen er nevnt) 1. Dårlig tid. (dårlig argument, syns jeg!) 2. Bloggeren liker bedre å lese enn å skrive (da blir bloggen mer som en personlig leseliste og mindre til offentlig glede). 3. Lang tid mellom lesing og blogging - en har glemt handlinga og bruker den enkle løsninga for å ha noe å si om boka (da bør en kanskje kikke på den en gang til?) Men en god forlagsomtale - som en skriver at er en forlagsomtale, vel å merke! - er vel bedre enn en dårlig selvskrevet en, hvis resten av bloggposten i det minste er personlig og original.
SvarSlettDet med spesifisering syntes jeg er litt viktig, ellers så blir inntrykket fort at det er bloggeren som har skrevet dette selv.
SlettEg har spoilerangst, og unner andre å lese dei bøkene eg elskar og anbefaler, utan å øydelegge for dei. Derfor er baksidetestane og katalogtekstane til bøkene mine heller ikkje avslørande handlingsreferat.
SvarSlettJeg er også redd for å avsløre noe, på samme tid er jeg litt redd for å være alt for vag og mystisk ;)
SvarSlettHar du som forfattere noe du skulle ha sagt når det gjelder baksideteksten til bøkene dine forresten?
For et engasjement!
SvarSlettJeg skriver handlingsreferatene selv. Det var også noe av hensikten med bloggen min da jeg startet den - å øve meg på å skrive mer :)
Man må ikke glemme at det er mange flinke forlagsfolk der ute som skriver gode baksidetekster som virkelig er "on the spot". Jeg prøver derfor å unngå å lese baksidetekster, jeg, ellers er det veldig lett å bli påvirket av andres tekst.
Det samme gjelder forøvrig andre bloggeres omtaler av bøker. Holder jeg på med samme bok venter jeg med å lese andre omtaler til jeg har skrevet min egen. Snakk om å være lettpåvirkelig ;)
Ja takk, begge deler! Jeg tar med den lille teksten som forlagene har skrevet selv, men utdyper - uten å avsløre - mer av handlingen med egne ord. Ihvertfall i de fleste tilfeller! Det har liksom blitt min greie, og har vært sånn siden jeg begynte å blogge om bøker for 4 år siden. Og dersom forlagenes tekst er for avslørende prøver jeg å klippe bort den/de setningene. Det dreier seg uansett ikke om mange linjene. Jeg vil nok fortsette med å gjøre det på denne måten. Hver blogger sin måte å anmelde bøker på :)
SvarSlettP.S: Takk for kompliment på det nye designet! :)
Jeg synes alle må få ha sin egen stil. Det blir litt feil å si at det ene er bedre enn det andre. Bloggerne må selv avgjøre hva som passer best for dem.
SvarSlettJeg liker ikke for lange sammendrag av bøker, fordi jeg vil gjerne "oppdage" historien i en roman selv. Et kort sammendrag/resyme er greit, men noen bokbloggere skriver for langt og for mye! Da gidder jeg ikke lese det... Jeg vil heller vite hva bokbloggerne SYNES om boka de nettopp har lest og om de har noe å si på det de har lest, både positive og negative ting.
Jeg skriver av forlagets resyme på baksiden av bøkene, men passer på at det står i gåseøyne og i en egen skrifttype. Etter et bilde av den aktuelle boka skriver jeg alltid min egen vurdering, hva jeg synes om det jeg har lest og hvorvidt det er feil i teksten (for det hender både titt og ofte) osv.
I forhold til de fleste andre tar jeg alltid bilde av bøkene selv, og bruker bare de - både på bloggen, i biblioteket mitt og på min facebookside. Nesten alle bokbloggene jeg leser har bare lastet opp forlagets bilde, og det synes jeg er latskap...
Vi er alle forskjellige, og trenger ikke herme etter hverandre. Det er ingen grunn til å skape uvennskap mellom forskjellige bloggere fordi noen gjør ting på sin egen måte. Noen liker fantacy og andre historiske romaner, noen liker ren kjærlighet og andre bare krim.
Man velger selv hva man vil lese på andres blogger, og den som blogger må få ha sin egen stil. Det blir akkurat det samme når det gjelder temaer og smakebiter, - man velger selv hva man vil være med på. Ingen grunn til å kritisere andre for å være med eller ikke være med for den sakens skyld...
Artig tema, Mari! Jeg skriver vel egentlig aldri handlingsreferat, siden det både er kjedelig å skrive og ikke tilfører spesielt mye til det jeg ønsker å skrive om. Istedet forsøker jeg å etablere teksten; hovedpersoner, bokens utgangspunkt, sentral tematikk og stemning/sjanger/stil. Rett og slett hva jeg oppfatter som bokas prosjekt. Jeg vurderer sjelden å bruke baksideteksten fordi jeg trenger å etablere teksten på egenhånd for å kunne klare å skrive videre om den. Ellers blir det skrivesperre og alt føles helt feil.
SvarSlettPå andres blogger tenker jeg ikke så mye over det. Noen klarer å skrive gode innlegg selv om de innleder med baksideteksten. Andre skriver upersonlige og kjedelige innlegg selv om de har skrevet alt selv. Som oftest er det meningene det kommer an på. Mener de noe selv, blir det som regel bra lesning uansett. Helhetsinntrykket er det viktigste. Men jeg er til dels enig med Bjørg (bai) at det fort kan gi inntrykk av å være hastverksarbeid når det blir for mye klipp-og-lim. Hvis bloggeren ikke tar seg tid til å skrive selv, hvorfor skal jeg bruke tid på å lese? tenker jeg da.
Hehe til kommentaren fra Nina rett over min: Morsomt å si at alle bloggere må få ha sin egen stil og at det er feil å mene noe om det, for deretter å mene en hel masse om det andre bloggere driver med;-) Men jeg er helt enig i at vi ikke trenger å herme etter hverandre. Man må finne det som funker for en selv, og kanskje heller la seg inspirere av andres gode ideer av og til? Og bare så det er sagt: Jeg bruker forlagets bilder av bøker fordi jeg synes det ser proffere og penere ut, ikke fordi jeg er lat. Hjemmesnekret foto ser ikke alltid like bra ut, selv om noen får det til.
Mari, du har veldig mange fine innlegg for tiden! Kanskje bare greit med lesetørke da? :-)
Flott innlegg Mari! Jeg for min del har aldri forstått grunnen til å skrive forlagets handlingsreferat. Jeg foretrekker å skrive selv hvis ikke det som står bak boken er så godt skrevet at det kan være en fordel å sitere deler av teksten. Jeg har aldri sitert alt.
SvarSlettSelv liker jeg å lese bokblogger der de ikke har kopiert og limt inn forlagets omtale i innlegget, de bloggene tar jeg meg selv i å holde meg unna. Det er noen unntak.
Heidi.
Jeg gjør begge deler, jeg. Med mindre forlagets omtale/baksideteksten er eksepsjonelt dårlig - eller om den avslører for mye (kan ikke fordra sånt). Men helt øverst hos meg kommer "harde fakta" om boka, inkludert baksideteksten. I omtalen kommer nesten alltid min egen opplevelse av hva den handlet om, knyttet til tankene jeg har gjort om den.
SvarSlettI begynnelsen skrev jeg bare et eget referat, men så har det blitt til at jeg gjør begge deler. Vet ikke heeeelt hvorfor, men jeg synes det funker godt for meg. Er litt sånn "dette er det de sier den handler om, dette sier jeg den handler om". Den offisielle beskrivelsen vs den personlige opplevelsen. Eller noe sånt. :P
Er en litt vanskelig balansegang. Jeg leser jo blogger hovedsaklig fordi det er så personlig. Om man nesten bare bruker ting som andre har skrevet, mister det fort noe av personligheten. Men det kommer veldig mye an på hvordan man bruker det. Min måte funker for meg. Andre måter funker strålende for andre bloggere, og jeg koser meg med en masse forskjellige "metoder".
Jeg gjør som Julie litt begge deler. Men som regel så skriver jeg også en slags oppsummering av hva boken handler om. Kanskje er det fordi jeg er "ny" i blogg-sfæren? At jeg ikke helt har funnet mitt format ennå?
SvarSlettJeg synes som så mange andre har påpekt tidligere at det beste stort sett er å skrive alt selv (med unntak av sitater ol.) men jeg har selv av en eller annen grunn (ganske lite gjennomtenkt) begynt å bruke forlagenes "vaskeseddel-omtale". Latskap? Kjappe løsninger? Andre sier det bedre enn meg?
Det jeg synes er viktigst er å lese hva bloggforfatteren mener om boka. Da er det egentlig det samme for meg hvor mange sidetall boken består av eller hvem som har skrevet "baksideomtalen", det viktigste er å få vite hva blogginnehaveren mener om boken.
Jeg synes det er mangfold som gjør bloggingen spennende. Enten man skriver laaaaaaaange og velformulerte anmeldelser eller kort-korte "jeg-synes" anmeldelser.
Kjempefint at du tar opp dette. I likhet med innlegget til Line (linesbibliotek) i dag er det temaer som jeg synes er spennende å diskutere.