Jomfruer vs. "horer" i bøker for ungdom/unge voksne.

I bøker for ungdom og unge voksne blir ofte jenter som har hatt sex fremstilt som løse på tråden, mindreverdige og uintelligente. Er jomfruer smartere og mer verdt som mennesker enn de jentene som har hatt sex før de finner "the one and only"?

Videobloggeren CharleyReads har laget en veldig fin diskusjons-video omkring dette temaet og jeg anbefaler alle å både se og lytte til hva hun har å si. Klippet er både humoristisk og alvorlig og bloggeren peker på flere problemstillinger når det gjelder fremstillingen av jenter og sex i bøker som er skrevet for unge voksne.


Som bloggeren i videoen påpeker er ikke dette noe hun tar opp for å oppfordre til sex, men for å fjerne stemplet jenter som faktisk har hatt sex får gjennom denne fremstillingen. Ved en slik fremstilling er man bare med på å gi næring til slike fordommer og det faktum at det er helt greit å beskrive jenter som ikke har jomfruhinnen intakt som billige.

Hvordan står det til med fremstillingen av jenter som har hatt sex i norsk litteratur for unge voksne?

Personlig føler jeg enda at jeg ikke har nok erfaring med norske ungdomsbøker til å gi et godt svar på mitt eget spørsmål, men det har kanskje noen av leserne mine? Det jeg vet er at det Charley sier i sin video stemmer for svært mange engelskspråklige ungdomsbøker som jeg har lest. Det jeg undrer meg på er om dette er et underbevisst valg av forfatterne selv, eller om de syntes dette er en riktig måte å fremstille jenter på. Eller har de ikke noe valg(eller man kan vel alltids velge å si at får ikke karakteren min være slik så får det heller være med den utgivelsen? Easier said than done kanskje?)?

Så langt kan jeg bare huske å ha lest en norsk ungdomsbok hvor hovedpersonen har vært seksuelt aktiv i tiden før bokens historie begynner og da tenker jeg på tegneserieromanen Fallteknikk av Inga H. Sætre. Historien handler om valg vi gjør her i livet og konsekvensene av disse, når er vi voksne nok til å stå på egne ben? Indirekte kan jeg si at historien er relatert til temaet sex, men slik jeg ser det tar ikke forfatteren disse stereotypene med i sin historie.

Hva tror du grunnen kan være til at så mange engelskspråklige forfattere fremstiller jenter på denne måten?

Det er ikke uproblematisk å mate fordommer på denne måten. En ting er at man kanskje ønsker å sende et budskap om at det å velge å ha sex innebærer et ganske stort ansvar. Men det å tegne et bilde av de jentene som har hatt sex som nesten utelukkende negativt fører ikke noe godt med seg.

Og hva med guttene?
Boys will be boys, det er ikke så ofte det nevnes noe om guttenes fortid. Guttenes spares for dette og/eller det er på en måte godtatt at gutter skal få "utforske litt", men dette gjelder ikke jentene. Og der kom jeg faktisk på enda en ting som irriterte meg med boka Pushing the Limits(min ikke så positive omtale finner du her). Gutten i hovedrollen har hatt flere kvinnelige sengevarmere, men det ble hentydet at på den tiden var han antageligvis ruspåvirket. Det virket som en slags unnskyldning for at vedkomne hadde hatt sex, han hadde nok antagelig aldri tatt det valget ellers(les: en smule ironi inn i den påstanden). Den nåværende gode og snille kjæresten var selvsagt uskyldsren. Misforstå meg rett nå, det er ikke noe galt i å vente, det er moraliseringen jeg har problemer med.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.