Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón

Fra bokomslaget:
En fengslende spenningsroman fra et spøkelsesaktig Barcelona. En bok for alle generasjoner, om hemmelige bøker, lesebegjær, mystikk, unge og ivrige menn og vakre, men kloke kvinner. På ’De glemte bøkers kirkegård’ finner unge Daniel boken Vindens skygge, som holder ham oppe hele natten. Mannen som skrev den, ble drept mange år tidligere. Alle antikvarer i Barcelona - og flere andre mystiske skikkelser - er ute etter denne ene boka.Og snart begynner svært urovekkende ting å skje rundt Daniel.

Vindens skygge er en som dekker mange kategorier; mysterier, kriminalitet, skrekk, kjærlighet og vennskap. Selv om det kanskje ikke er action non stop så er allikevel forfatterens skrivemåte nok til å drive deg videre i boken, uten ønske om å legge den fra deg. Jeg har lyst til å sitere Stephen Kings beskrivelse av boken:

'If you thought the gothic novel died with the 19th century, this will change your mind. In Zafón's hands, every scene seems to come from an early Orson Wells movie. One gorgeous read.'

Historien finner sted i Spania, nærmere bestemt i Barcelona, i tiden etter den spanske borgerkrigen. Landet ble den gangen styrt av diktatoren Francisco Franco. Det Barcelona vi møter i denne boken er langt fra den turistattraksjonen vi kjenner Barcelona som i dag. Livet var brutalt, mange mennesker var fattige og arbeidsløse. Kriminalitetsraten var høy og mye korrupsjon. Kort sagt gir Zafón oss et innblikk i hvordan det var i Spania på den tiden; økonomisk, politisk og sosialt.

I blant syntes jeg at enkelte forfattere beskriver stedet/stedene romanen deres utspiller seg på så detaljert at det blir kjedelig(noe jeg blant annet klagde litt over etter å ha lest Ian McEwans roman On Chesil Beach). Stedsbeskrivelsene til Zafón derimot er ikke kjedelige, hans beskrivelse av gater, monumenter og bygninger vil få deg til å tro du at du er i Barcelona.

Sakte men sikkert gir Zafón fra seg små brikker til puslespillet i boken, mysteriet om forfatteren Julian Carax, som for leseren til å spekulere for seg selv og sender hovedpersonen Daniel videre i sin etter å få fullført dette puslespillet. Jeg skal innrømme at jeg ble en smule skuffet over deler av mysteriet, det var ikke egentlig Zafón sin feil men en liten del av det minte meg om mysteriet jeg leste i en bok for lenge siden.

Jeg likte utrolig godt måten Zafón lar oss få bli kjent med hver og en av karakterene i boken. Man får et visst innblikk i livet og bakgrunnen til alle som er med i boken.

Denne boken anbefales!