Jeg sitter her med en bok som er godt lest, 14 andre personer rundt om i verden har lest den før meg. Boken er ikke slitt selv om den er godt lest, den er akkurat passe godt lest slik at sidene ikke er så nye at boken lukker seg igjen om jeg legger den fra meg. Hvordan kan jeg vite hvor mange som har lest akkurat denne kopien før meg? Jo, alle som har lest boken før meg har signert inni boken med dato, navn, land og to ord om hva de syntes om boken. I tillegg har alle skrevet et lite brev hver(mini anmeldelser og noen hyggelige ord til eieren av boken), gleder meg veldig til å lese dem, men det kan jeg neste ikke gjøre før jeg har lest ut boken. Boken har vært i USA, Finland, Canada, nå er den i Norge og til neste uke reiser den til Irland.
Hvordan det har seg at jeg har blitt med i en liten internasjonal lesering(om man kan kalle det det? Er jo bare en bok det er snakk om)? I sommer leste jeg et hyggelig lite innlegg hos en blogger ved navn Amy, hun lurte på om noen kunne tenke seg å bli med i hennes eget lille Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society, boken hørtes så sjarmerende ut at jeg måtte selvsagt melde meg på. Jeg angrer ikke på at jeg ble med, etter å ha lest to sider av boken falt jeg pladask. Den er bare helt utrolig herlig sjarmerende, hjertevarm, morsom og rørende! Jeg må stadig minne meg selv om at det er fiksjon jeg leser, historien virker troverdig.
Boken jeg skriver om heter The Guernsey Literary and Potato Peel Pie Society(no. tittel: Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai) og er skrevet av Mary Ann Shaffer og Annie Barrows.
Kanskje du har lyst på en liten smakebit fra boken?:
Hentet fra bokens side 42.Dear Mrs. Maugery,
Juliet Asthon's letter is at hand, and I am amazed at its contents. Am I to understand she wishes me to provide a character reference for her? Well, so be it! I cannot impugn her character - only her common sense. She hasn't any
Jeg syntes det norske omslaget og tittelen er litt kjedelig men jeg vil absolutt anbefale denne boken til alle som er glad i å lese. Her er bokomtalen til den norske oversettelsen av boken:
"Kjære Miss Ashton,Du kan for eksempel finne boken(så akkurat at den finnes på mitt bibliotek) på ditt lokale bibliotek eller i en butikk.
Jeg heter Dawsey Adams, og jeg bor på gården min St. Martin`s Parish på Guernsey. Jeg kjenner til Dem fordi jeg kjøpte en gammel bok som en gang har tilhørt Dem ..."
Da forfatteren Juliet Ashton mottar et brev fra en bonde på kanaløya Guernsey i januar 1946, aner hun ikke at det skal forandre livet hennes. Men gjennom brevvekslingen blirhun kjent med Guernsey forening for litteratur og potetskrellpai - en ikke helt gjennomsnittlig leseforening.
Foreningen består av en svært sammensatt gruppe naboer som har gjennomlevd tyskernes okkupasjon av Kanaløyene ved hjelp av kløkt, nestekjærlighet og klassisk litteratur. Gjennom dem blir Juliet kjent med et dramatisk kapittel i historien - og med nye sider ved seg selv.
Bli med på "En smakebit på søndag"du også da vel!
- Åpne boken du leser i nå
- Finn et par setninger som du kan dele med leserne av bloggen din(vær forsiktig, ikke del setninger som kan avsløre for mye da det kan ødelegge for de som ønsker å lese boken).
- Skriv en liten bloggpost og legg igjen en link til din egen bloggpost i kommentarfeltet her(da kan leserne enkelt finne frem til alle som deltar i denne ukens smakebit).
