Mari på en utrolig reise eller fortellingen om Bjarne og Stine

Det må finnes flere der ute som kjenner varmen i hjerterota
når de tenker tilbake på historiene om Bjarne og Stine. Klikk på bildene for å se en forstørrelse.

Husker du dem? En gang på midten av 80-tallet satt det ei lita jente på fanget til sin mor. Det var tid for høytlesning og bøkene som skulle leses var historiene om Bjarne og Stine av den franske forfatteren Gabrielle Vincent.

Du søte barndomsminne

Det er mulig jeg husker feil, men i mitt hodet handler historien om en ensom bjørn, Bjarne, som "adopterer" ei foreldreløs, fullstendig sjarmerende og ikke så rent lite sta, musejente som lyder navnet Stine. Jeg var helt aldeles forelsket i historiene og de flotte illustrasjonene. Det er ihvertfall slik det fremstår for meg i dag, når jeg dykker ned i min fortid med nostalgiens briller dyttet godt innpå nesen. Historiene for ei lita jente fremstod som rørende, hjerteskjærende og ikke minst glade - ja, takk til en happy ending. 

Loft, støv og personlige skatter

For et par dager siden, litt inspirert av min egen søndagspost "En skatt i hyllen", tok jeg turen innom mitt opphav. Der var det ingen hjemme, allikevel bestemte jeg meg for at en tur opp på loftet kunne forsvares, spesielt siden den ble viet en hel bloggpost! Så jeg tok trappen til 2.etg i tre skritt(neida, jeg gjorde ikke det, men hvorfor skal jeg ikke få benytte meg av slike flotte, klisjeaktige beskrivelser som gir litt liv til denne fortellingen?!), andpusten og med forstrukne leggmuskler ankom jeg toppen av trappen.

Kroken på loftsluken blinket mot meg, som lyset fra et fyr som skal lede båtene trygt i havn. Bena mine var nå såpass restituert, etter den ville ferden opp trappen, at de tillatte meg et fjærlett hopp i loftsluken. Lykken sto meg bi og jeg fikk så vidt en finger rundt den magiske kroken. Tiden var inne for å dra ned loftsluken. Stillheten var til å ta og føle på, ja, selv veggene rundt meg nærmest oste av høytidelig stemning. Der var stigen var nede!

Stine har funnet en eske full av familiefotoer, det gjør henne ekstremt trist.
Hun har ingen bilder selv.

Høyt der oppe

Jeg gløttet opp. Mørket over meg var så dypt at det var fristende å tro at solen hadde sluknet, elektrisitet var en fjern drøm og at Thomas Alva Edison var intet mer enn hovedpersonen i en god science fiction roman. Vel, hvis jeg skulle finne disse mine kjære skatter, så måtte jeg kvinne meg opp. Jeg visualiserte at jeg hadde et mot 10 ekstremt ville hester ville misunne meg og gjøv på loftstrappen med.

Oppe på loftet flakset jeg rundt, like panisk som en fugl som har tatt feil av sitt rede og huset til menneskene som forer den.  En stolpe angrep meg! Da stjernene, og alle disse andre tegnene som Donald Duck ser når han slår seg halvt i svime, hadde forsvunnet innså jeg at  det var skjebnen som hadde ledet meg til denne stolpen. Det var der lysbryteren satt! O' HAPPY DAY!

Fin/The End/Slutt

Denne historien kunne blitt helt utrolig lang, men etter at lyset kom på tok det meg nøyaktig fem sekunder å få lokalisert bøkene om Bjarne og Stine. Dessverre... denne historien hadde jo et veldig potensial, den kunne jo bydd dere på utallige spenningstopper.

Ingen dyr eller mennesker(tro det eller ei, men jeg kom faktisk uskadet fra mission Bjarne og Stine) ble skadet while making this story.

Not lost, but found anyways

Bøkene var nå i min varetekt, men før jeg var klar til å skrive noe som helst om min historie med disse sjarmerende dyrene måtte jeg gjøre litt mer research. Min første tanke og (nesten) søkestreng på Google var "Er bøkene å få tak i på norsk lenger?". Skulle du ha sett! Det første som dukket opp var en link med en filmtrailer og nyheten om at filmen om Bjarne og Stine(Ernest et Celestine) skal ut på norske kinolerreter sommeren 2013!

Nostalgi møter fremtiden

Det skal bli spennende å se hva slags mottakelse mine kjære, Bjarne og Stine, vil få av barndomsgenerasjonen 2013ish. Ikke minst skal det bli spennende å se hvordan produsentene har tilpasset historiene til skjerm.  Et par ting er jeg sikker på, bøkene skal prøves ut på mine barn og til sommeren skal jeg ta de med på kino.

Husker du kanskje Bjarne og Stine?
Eller kanskje du har andre bøker som gir deg gode minner? Fortell gjerne i kommentarfeltet.