Ei jente som helst vil være usynlig, et fadderbarn med Downs syndrom og nettmobbing står sentralt i Iben Akerlies debut Lars er lol.
Dette året skal Amandas klasse være faddere!
Læreren forteller Amanda at klassens nye gutt skal være hennes fadderbarn. Gutten heter Lars og han har Downs syndrom. Til tross for Amandas (negative) forventninger blir de venner.
Alt det fine blir vanskelig når Amanda oppdager en lukket blogg. Hun vikler seg inn i noe som er vanskelig å komme seg ut av, og fremtiden ser dyster ut.
Å være seg selv
Akerlie har skrevet en realistisk bok som nok kanskje passer best for de som er fra 9-10 år og oppover. Boken tar opp flere et tema som er vanskelige, blant annet inkludering, mobbing og sosial tilhørighet. Hovedpersonen Amanda er ei jente som er veldig opptatt av det andre mener, hun vil helst gjøre det som trengs for å tiltrekke seg så lite oppmerksomhet som mulig. Faddergjerningen er hun skeptisk til; hvordan er Lars? Mest av alt tenker hun på seg selv og hvordan andre vil se på henne når hun er sammen med fadderbarnet sitt.Det som slo meg i bokens begynnelse var at språket av og til ikke virket spesielt troverdig når det skulle tilhøre ei jente på rundt 12 år. Et eksempel er Amandas beskrivelser av bestevenninnens hår: "som Amazonas' delta på vei ut i Atlanterhavet.". Hvor mange tolvåringer reflekterer slik?
Varför gör hon på detta viset?
Jeg savnet å få komme mer inn under huden på karakterene, flere blir litt som statister å regne. Dette gjør det litt vanskelig å leve seg inn i Amandas valg. Når det gjelder de som mobber har jeg ingen problemer med å tro på det ondskapsfulle de finner på, dessverre. Det kommer fint fram hvor viktig det er å tørre å være seg selv (og la andre være seg selv), og hva gruppepress og mobbing kan føre til. Selv om jeg nå har brukt størsteparten av dette innlegget til å nevne det jeg ikke likte ved boken, så var det en medrivende historie. Når jeg virkelig fikk satt meg ned med boken var den lest på et blunk, Iben Akerlie skriver godt, men det manglet noe for at det skulle bli en av de virkelige vinnerbøkene for meg.
Fortsettelse følger
Jeg leser at boka muligens skal bli filmatisert, det tror jeg historien passer perfekt til. Handlingen er dessverre veldig aktuell og historien er sjarmerende. I tillegg skal det komme en oppfølger, det blir spennende å følge med på Akerlies utvikling som forfatter og hvor (og hvilke) hun tar karakterene videre i neste bok.Kilde til bok: Kjøpt selv.
Anettes bokboble
Beathes bokhjerte
Tine sin blogg
Groskro's verden
Pervoluto
Avisanmeldere også:
Aftenposten
Barnebokkritikk
NRK
VG
Om bloggerenMari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.
Denne skal jeg absolutt lese. Fin anmeldelse :)
SvarSlettTusen takk for det :) Jeg håper boken faller i smak.
SlettDenne ble ingen høydare hos meg heller, det var flere ting som skurret husker jeg, men temaene boken tar opp er høyst aktuelle og spennende at det skal komme flere bøker samt om denne filmatiseres. Da skal jeg jammen lese den neste boken hennes for det er som du sier artig å følge en forfatters utvikling.
SvarSlettDette som du sier, om å komme innunder huden på karakteren er for meg også viktig - fordi det gir oss en mulighet til å forstå personen selv om man ikke nødvendigvis hadde tatt de samme valgene selv. Når dette uteblir gjør det noe med lesingen i hvert fall for min del fordi jeg ikke da klarer helt å forstå karakterenes valg på en måte.
Tusen takk for link:-)
Beathe
Dette med å forstå hvorfor karakterene handler som de gjør er så utrolig viktig for meg. Noen ganger tror jeg kanskje forfattere kan glemme litt bort at selv om de kanskje har diverse bakgrunnshistorier i sitt hode så vet ikke leseren noe mer enn det som står i teksten.
SlettTil tross for at du startet litt halvlunken til denne boken, tror jeg du likte den bedre enn meg. Jeg reagerte på flere ting i handlingen, og oppfattet enkelte ting ungene sa og gjorde som lite sannsynlig, ut i fra den alderen de er i. Takk for link!
SvarSlettBare hyggelig :) Jeg er helt enig med deg i at det var flere ting som var lite sannsynlig. Skulle jeg trillet en terning ville den nok landet på en 3'er. Jeg vet ikke hvordan det samsvarer med Tine-skalaen? :)
Sletthörde om denna i radio
SvarSlettSå spennende, er den oversatt til svensk kanskje?
SlettJeg er heller ikke av dem som opphøyer denne. Søt historie, ja da, men jeg synes ikke den var så fantastisk som kritikerne skal ha det til. I likhet med deg, savner jeg å komme mer innpå karakterene i boka. Språket kunne også ha vært bedre. Enig i at den sikkert gjør seg som film. Godt nytt år!
SvarSlettKonklusjonen så langt er at de fleste bloggerne ikke er på bølgelengde med ARKs barn der altså.
SlettDet kan se sånn ut. Er det vi eller dem som tar feil, tro?
SlettAntakelig er det vi som tar feil, 10 000 barn i målgruppa elsket den så vi har nok ikke så mye vi skulle ha sagt her.
SlettGodt nyttår, Mari:) Har sett denne boka mye overalt i det siste, men vet ikke om det er en bok for meg. Fin anmeldelse :) Fin anmeldelse :)
SvarSlettJeg er veldig usikker på om jeg skal svare ja eller nei på om jeg tror den er for deg. Det er kanskje andre bøker i din lesebunke som du vil like bedre enn denne. På den annen side hadde det vært interessant å se hvordan du likte boka.
SlettPs: Ikke meningen å gjenta det siste i kommentaren. Går litt fort for seg når man skriver på morgenen;)
SvarSlettJeg skjønner heller ikke VG som ga denne boken sekser, for så god er det ikke. Men den er god. Jeg husker den var veldig lett å lese så ungdommer på 9-10 år passer den nok bedre for enn 13-åringer.
SvarSlettJeg er alt i alt imponert over Akerlie, for så ikke for meg henne skrive en sånn type bok. Og jeg kan tenke meg at en jente som skal følge opp en klassekamerat som Amanda skal følge opp og hjelpe Lars, kan oppføre seg som det Akerlie skriver. Selv om det er vanskelig å tro på noen av deres refleksjoner :)
Nei, der er jeg og VG aldeles på kollisjonskurs. Nå triller jeg ikke terninger, men skulle jeg gjort det så ville den nok havnet på sånn 3/4-ish.
SlettKanskje jeg burde teste boken på han på 11,5 år her, og se hvordan han oppfatter historien.
Eg likte boka svært godt, men reagerte og på språket. Forfattaren har eit godt språk, men når tenkaren faktisk berre er barneskuleelev trur eg at språket går ut over truverdigheita. Det får liksom vera grenser for ordforråd. Eg lurar på kor mykje glede ein som er jamnaldrande med karakteren vil ha av slike formuleringar? Men det sto vel eigentleg ikkje i vegen for mi oppleving, eg likte boka veldig godt!
SvarSlett