Jane Austen and I part 1 - Persuasion

Bilde: Wikipedia, PD-US.

I løpet av sommeren har jeg så smått begynt å stifte bekjentskap med Jane Austens romaner, jeg har sett flere tv-serier og filmer basert på hennes bøker men aldri lest noen av hennes romaner. Da er det jammen meg på tide vil kanskje flere av dere si?

Først ut har jeg lest Persuasion. Det skulle ta lang tid før vi ble venner, Persuasion og jeg. Å lese Persuasion på originalspråket var ikke så enkelt som jeg trodde. Jeg føler at engelskkunnskapene mine er helt ok, men det å lese moderne engelsk kontra å lese det formelle språket som ble brukt Jane Austens  samtid er ikke helt sammenlignbart. Jeg tok meg stadig i å lese de samme linjene om igjen for å få med meg meningen.

Av den grunn har jeg gang på gang tatt meg i å legge fra meg boken for en liten stund. Jeg legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende bok å komme igjennom. Halvveis ut i boken lovte jeg meg selv at neste Jane Austen roman skal jeg lese på norsk. Nå som jeg faktisk har lest ut Persuasion, er jeg derimot av en litt annen oppfatning. Det var verdt strevet, og jeg vil lese neste roman av Austen som jeg plukker opp i original språkdrakt den også(kan man egentlig si noe annet når man har Sense and Sensibility og Pride and Prejudice på originalspråket stående i bokhyllen?).

Film forenklet leseprosjektet

En regnfull sommerdag tok jeg turen til biblioteket. Tilfeldigvis så jeg filmen Persuasion stå i DVD-hyllen. Jeg bestemte meg for at den måtte bli med meg hjem. Filmen var produsert for britiske ITVs Jane Austen Season. Sally Hawkins gjorde en flott rolle som Anne, og likeså Rupert Penry-Jones som kaptein Wentworth. Selv om det var en god dramatisering la jeg faktisk merke til ting i filmen som ikke stemte overrens med boken. Det tar jeg som et godt tegn, det betyr at jeg faktisk har fått med meg det jeg har lest.

Her har du en smakebit fra filmen:

Lyst til å se mer av filmen? Her kan du se de 10 første minuttene i en snutt på YouTube.

Bokanmeldelse:
 For åtte år siden var Anne Elliot(den gangen 19 år gammel) forlovet med den fattige men ambisiøse marineoffiseren Frederic Wentworth. Annes familie mente at Wentworth ikke han var god nok for Anne og Annes nærmeste støttespiller, Lady Russell overtalte henne til å bryte forlovelsen.

Nå har Annes far, den forfengelige Sir Walter Elliot, satt familien i økonomisk knipe. De kan ikke lenger fortsette sin luksuriøse livsstil, de må kutte ned på forbruket sitt. Sir Walter og hans øyensten, eldste datter Elizabeth, nekter å gi slipp på noe. Derfor blir det bestemt at de skal leie ut godset sitt, Kellynch i Somersetshire, og flytte til en leilighet i Bath.

Leieboerne på Kellynch viser seg å bli Frederic Wentworths eldre søster og hennes mann, admiral Croft. Det blir nesten umulig for Anne å unngå å treffe på Wentworth igjen. Det skal vise seg å bli nesten verre enn antatt da han enda ikke har tilgitt henne for sviket fra fortiden.

Jane Austen gir oss i Persuasion et innblikk i livet i England slik det var i begynnelsen av 1800-tallet. Forfatteren har skrevet en vakker historie om kjærlighet samtidig som det er en bok hvor det rettes kritikk mot datidens samfunn. Vi møter Anne Elliot i hennes 27 leveår, på den tiden ble hun sett på som en gammel peppermø som mest sannsynligvis aldri kom til å bli gift(så gammel som hun var!). Anne blir tvunget til å flytte fra sitt elskede hjem på grunn av sin fars sløsing med penger, hun har ingen mulighet annet enn å følge med på flyttelasset. Faren, Sir Walter Elliot og Annes to søstre tror Anne er til for å behage og underholde dem, de tar lite hensyn til hennes ønsker og følelser. Jeg drar ofte inn mine tanker som mamma når jeg leser bøker, denne boken er intet unntak. Det er provoserende å lese hvordan Sir Walter Elliot favoriserer sin eldste datter, Elizabeth, og hvordan de to sammen overkjører og overser Anne.

Familieforhold var kanskje under endring på denne tiden i England? Annes søster Mary foretrekker å forlate sitt skadde barn for å dra i selskap, Sir Walter og Elizabeth foretrekker Mrs. Clay fremfor Anne som er deres eget kjøtt og blod. Annes tidligere forlovede Frederic Wentworth har kommet tilbake fra sjøen. Før han dro ut var han ingenting, han hadde ingen å arve verken tittel eller penger fra men Wentworth var sin egen lykkesmed. Nå har Wentworth har en respektabel karriere i militæret og en pen liten formue.

Menn og kvinner

Foto: Richard Whitaker, Flickr

I en samtale mellom kaptein Harville og Anne Elliot setter Jane Austen søkelyset hvor mye mannen hadde i forhold til kvinnen:

"But let me observe that all histories are against you -- all stories, prose and verse. If I had such a memory as Benwick, I could bring you fifty quotations in a moment on my side the argument, and I do not think I ever opened a book in my life which had not something to say upon woman's inconstancy. Songs and proverbs, all talk of woman's fickleness. But perhaps, you will say, these were all written by men." "Perhaps I shall. Yes, yes, if you please, no reference to examples in books. Men have had every advantage of us in telling their own story. Education has been theirs in so much higher a degree; the pen has been in their hands. I will not allow books to prove anything."

Jeg må si at jeg er utrolig glad for at jeg er kvinne som lever i 2009 og er så heldig at jeg er født i Norge, hvor menn og kvinner har de samme rettigheter og muligheter. Det er svært få ting vi kvinner i dag(i Norge i alle fall) ikke har muligheten til å gjøre, noen få ting er fortsatt kun forbehold menn som for eksempel å stå når de tisser ;)

Som en avslutning vil jeg gjerne dele et av mine favoritt avsnitt fra boken med dere:

How she might have felt, had there been no Captain Wentworth in the case, was not worth enquiry; for there was a Captain Wentworth: and be the conclusion of the present suspense good or bad, her affection would be his for ever. Their union, she believed, could not divide her more from other men, than their final separation.

Alt i alt en interessant og god bok som jeg nok må lese igjen om noen år. Kjærlighetshistorien er vakker og mageknip fremkallende for lesere som meg. Vakre Wentworth -  en mester med pennen. Han har skrevet et vakkert brev, som jeg anbefaler alle som føler seg sånn noenlunde stødig i engelsk å få med seg. Det er så fint i original versjonen.

Har du anmeldt boken så legg igjen adressen til blogginnlegget ditt her så legger jeg ved en link til ditt innlegg her.