Jeg skal ikke en gang forsøke meg på å skrive noe fornuftig om Olaug Nilssens åpenhjertige beretning om kjærligheten til sin sønn, kampen mot et tungrodd system og familiens rettigheter.
Noen ganger kan sannheten være det vanskeligste av alt. Virkeligheten kan være tøff på så mange ulike måter, noen ganger kan det som skal være en av livets gleder bli vanskeligere enn hva vi kunne evne og forestille oss. Vi kan elske våre barn så mye at det gjør vondt, men kjærlighet alene er ikke alltid nok, ikke nok for barnet, for resten av familien eller av hensyn til en selv. Det finnes mennesker som har behov det er vanskelig å dekke for en familie, uansett hvor mye man elsker den det gjelder. Noen ganger finnes det barn, og/eller voksne, som har behov for profesjonell hjelp og pleie, for noen i perioder, for livet ut.
Selv opplever jeg at Tung tids tale sitter i meg selv måneder etter boken ble lest. For meg ble leseropplevelsen intens og på enkelte områder litt gjenkjennelig. Tankene mine gjør meg bekymret; hvordan ser livet ut for de barna og de foreldrene som ikke har ressursene som skal til for å få den hjelpen som trengs? Hva gjør det med disse menneskene? Mennesker som kanskje tilsist vil føle seg som maktesløse i et stort og komplisert system som er ment for å hjelpe. For Tung tids tale er ikke bare en personlig fortelling om en mor og et barn, det er også fortellingen om et system det er vanskelig å finne ut av og hvor enkeltpersoner kanskje må bruke(opp) av all sin energi selv for å få igangsatt vedtak som er godkjent. Ufattelig at det skal være så vanskelig for mennesker som allerede har store utfordringer i hverdagslivet.
Boken er nominert til Bokbloggerprisen 2017. Les gjerne anmeldelsene fra mine bokbloggerkollegaer, de finner du her.
Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.
Flott omtale! Denne boken sitter i meg også leeeeeenge etter jeg har lest den. Eksemplaret mitt forsvant i en overleveringsprosess til en som skulle låne, og det ergrer meg fremdeles, siden jeg gjerne vil at mange skal lese boken.
SvarSlettHåper på et forfattermøte her i Bergen om ikke lenge. Riktig god søndag Mari!