Hysterisk latteranfall?

En god latter forlenges sier det og det håper jeg jammen meg er rett. På lørdagsmorgenen våknet jeg opp i sjutiden av meg selv.... av at jeg lo. Føltes rett og slett ut som om det nesten var krampelatter. Jeg skogglo, hadde totalt latterkrampe. Samboeren min våknet av det(han mente tilogmed at jeg hadde slått og veggen og ledd) og prøvde å si "hysj du vekker småen". Dessverre hjalp ikke det mye jeg bare lo og lo. Kom plutselig på hva det var jeg hadde drømt om som fikk meg til å le sånn og da ble det bare enda verre. Selvfølgelig våknet sønnen vår, så da ble det selvforskyldt tidlig start på lørdagen.

Nå husker jeg ikke engang hva det var jeg drømte om, min bedre halvdel var i halvsvime da jeg fortalte ham det i går morges så han var det ikke mye informasjon å få ut av.

Nå skal vi kose oss med en skikkelig 80-talls film, nemlig The Breakfast Club(1985). Something to remember it by, ENJOY!

Trailer:


Simply Red - Don't you forget about me