Om fire noveller av Roald Dahl

Tenk at Roald Dahl ville fylt 102 år i år. I årevis har historiene hans gitt oss, og gir oss fortsatt, mange timer med glede. Som liten leste foreldrene mine flere av Dahls bøker høyt for oss søsknene, og siden det er historier som tåler å bli lest om og om igjen, så har jeg lest dem for mine barn.

Med ungene har vi hørt på Matilda. lest Giraffen og Pelli og jeg, og SVK har vi fått med oss i flere formater, vi har lest Den kjempestore krokodillen, Georgs magiske medisin, Verdens største fersken med flere bøker.

Roald Dahl skrev ikke bare for barn, han skrev også for voksne, jeg har en novellesamling av ham stående her(jeg kommer ikke på tittelen i farten), i tillegg har jeg lest noen av novellene hans på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. På NB sine sider har jeg lest noen av novellene fra samlingen Et hode kortere og andre hårreisende historier. Enda har vi flere bøker stående her, noen vi har lest tidligere, og andre som vi har å se fram til. Men i dag skal jeg skrive litt kort om noen av novellene til Roald Dahl, kanskje aller mest om hva de handler om og bitte litt om hva jeg syns om dem. 

Skjønneren
Jeg-fortelleren er i et middagsselskap sammen med sine kone og Richard Pratt, en berømt gourmet, hos den velstående familien Schofields. Verten Mike Shofield har for vane å vedde med Pratt om hvilken vin som serveres til hovedretten. Denne gangen roter han seg inn i et stygt veddemål. Den lesende detektiv, den som leser mye krim for eksempel, vil kanskje se løsningen på knipen hovedpersonen setter seg i. Jeg så det ikke, ikke før fortelleren stavet det ut for meg, og da løsningen helt opplagt, selvfølgelig var det slik.

Mannen i Panamahatten
Et mann inngår et veddemål med en annen om hvor mange ganger på rad han kan få en lighter til å tenne. Den ene kan tape en bil, den andre en lillefinger. Den rike og gode gambleren i Panamahatt vs. soldaten som ikke egentlig har råd til å vedde bort noe.

Her har vi altså to noveller som tar for seg veddemål. Felles for veddemålene er at de initieres av rike og vellykkede personer som tilsynelatende kjeder seg og derfor finner på ufattelig idiotiske veddemål som går på bekostning av andre mennesker. Lediggang er roten til alt ondt heter det jo i ordtaket, og her ser vi det i praksis. Menneskene som takker ja til disse veddemålene er stolte og om ikke fattige så mindre velstående enn den andre parten, muligens er de også litt naive som lar seg lure inn i disse tåpelige veddemålene. Motparten er slu og frister med rikdom. I begge fortellingene er det kvinnene som er fornuftens stemme, mens mannen manipuleres og lokkes til å delta.

Dypfryst
Hell hath no fury like a woman scorned er en god beskrivelse av denne novellen. Ja, også vil jeg legge til: Takk og pris for at dagens politi arbeider på en annen måte enn hva de gjorde tidligere, hvis det er et snev av realisme i dette. Les novellen og gjør deg opp din egen mening om du ikke tror meg.

Soldaten:
Den hjemvendte soldaten, som nok kanskje lider av posttraumatisk stressyndrom. Den arme mannen får stadig mer å slite med ettersom symptomene melder seg. Ja, også later det jammen meg til at hans kone er ute etter å legge sten til byrden.

Det er noe med Dahls noveller som fascinerer meg, kanskje er det måten han utforsker det utspekulerte i menneskets sinn på. Hvis du bare kjenner Roald Dahl gjennom barnebøker, så anbefaler jeg at du gir en av novellene han har skrevet for voksne et forsøk også.

Fun fact:
Denne novellesamlingen ble først utgitt på norsk med tittelen Sånn er vi, Roald Dahl ba selv om å få den endret. Tittelen Et hode kortere og andre hårreisende historier gir et litt annet og bedre inntrykk av novellesamlingen, så jeg tror Dahl gjorde rett i å blande seg litt.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Stupekontroll av Neha Naveen

I debutromanen Stupekontroll møter vi de indisk-norske tvillingene Chi og Pari. Jentene er i ferd med å finne veien hjem etter å ha bodd for seg selv i ett år. Den ene i London, den andre i Oslo. Begge kommer de hjem med erfaringer som er vanskelig å dele med andre.

Boken jeg er et anmeldereksemplar fra forlaget, innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Søskenkjærlighet

Chi er den hissige av de to søstrene, hun har et temperament og frykter litt at hun kanskje ikke er god på bunnen. I London hendte det noe som for alvor fikk henne til å tvile på seg selv. Pari er den stille og flinke, hun føyer seg lett etter andre og ønsker at folk skal være fornøyd for da slipper hun så mye mas. Det hadde vært fint med litt styrke føler Pari, men kanskje var det hennes egen feil at kjæresten lå med en annen?  Fellesnevneren for jentenes utfordringer er altså gutter, men der slutter likhetstrekkene.

Søskenforhold kan være helt spesielt - hvem har vel ikke følt det koke i topplokket og med vilje sagt noe som man vet kan såret et søsken? Det er få man kan være så irritert på og så glad i på samme tid. I denne boken er tvillingene Pari og Chi i ferd med å skli litt bort fra hverandre. De er veldig forskjellige, men historien formidler godt at de utfyller hverandre. De tror kanskje begge at det er på tide å klare seg helt alene, men selv når man begynner å bli(eller er) voksen er det godt å ha noen ved sin side. I hvert fall er det fint å ha noen å betro seg til, mens tiden hvor andre tar valg for en er forbi - nå må man selv sette utfor kanten og sørge for at landingen blir best mulig.

Det er ikke så mange norske bøker som det blir laget boktrailere til, men det har Stupekontroll fått:


Kapitlene i boka veksler mellom fortellerstemmene til søstrene, som beskrevet innledningsvis er de så forskjellige at det ikke byr på problemer å skille mellom de to. Språket flyter fint, kapitlene er korte og ganske lettleste. Det beste av alt er at karakterene er troverdige, og de har begge en fin utvikling gjennom romanen.

Jentene lever med beina plantet på hver sin side av to ulike kulturer, men det er ikke dette romanen handler om. Historien som fortelles på mange måter er ganske hverdagslig. Stupekontroll handler om utfordringene som en kan møte på i en tid hvor alt er i endring. Slutten av tenårene, hendelser kan ikke kontrolleres på samme måte som et perfekt stup.

Naveen har skrevet en solid historie, det er passelig blanding av drama, kjærlighet og det å "finne seg sjæl". Det mangler noe når det kommer til originaliteten til å heve romanen til knakende god, men det er absolutt en lesbar bok. Jeg tror de som selv er tenåringer vil like boken virkelig godt. En forfatter å holde øye med for fremtiden.

Visste du forresten at Neha Naveen er lillesøsteren til forfatter og journalist(leder Aftenpostens videodebattserie Agenda) Mala Wang-Naveen?

Hva er vel bedre enn å avrunde dette innlegget med en låt fra Chis favorittband?


Andre om Stupekontroll:

Barnebokkritikk

Leseriet

Dagsavisen

Ubok

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Kort og godt: En fisk til Luna av Lisa Aisato

Lisa Aisato var nominert til Bokbloggerprisen 2013 med sin vakre billedbok Fugl, i år er hun ute med en ny bok, En fisk til Luna. Aisato kan virkelig det å skape stemningsfulle bilder som berører både liten og stor.

Hvor kommer mitt eksemplar av boken fra?
Boken kjøpte jeg under mitt første besøk i Eldorado bokhandel før utdelingen av Bokbloggerprisen 2013 skulle finne sted. Etter arrangementet var avsluttet var jeg så heldig at jeg fikk Aisato til å signere min nyinnkjøpte skatt.

En fisk kommer svevende ut av mørket bort til Lunas vindu, men hva prøver den å si og hvorfor ser den så ulykkelig ut? Luna er tillitsfull, nysgjerrig og har et stort hjerte. Foreldrene til Luna liker ikke fisken, den er stygg, send den tilbake dit den kom fra. Heldigvis for fisken vil Luna hjelpe den med å finne veien hjem, men hvor kan nå det være? 

Historien om Luna og fisken er sparsommelig med ord, men rik på illustrasjoner. Det fungerer, men til forskjell fra Fugl tar jeg meg i å undres på om ikke En fisk til Luna nesten hadde klart seg helt uten tekst, Illustrasjonene rommer nemlig så mye at teksten fort kan bli overflødig, det er så visuelt fortellende, vakkert og gripende. Lisa Aisato er dyktig, det er det ingen tvil om, men nerven som virkelig dro i hjerterota i Fugl mangler.

Det er små detaljer her som den voksne vil legge merke til, og det er garantert at barna vil se andre ting i historien enn de voksne. Den voksne vil for eksempel se ironien ved at en fisk besøker en sushi-resturant.

Historien stiller spørsmål som hva er hjem? Er det der andre har en forestilling om at du hører hjemme? Fisken finner tilslutt sin plass, men hva med hovedpersonen Luna?

Jeg var med på å nominere og stemme frem Lisa Aisatos Fugl til kortlisten for Bokbloggerprisen 2013, men jeg omtalte aldri den helt spesielle boken her på bloggen. Nå har jeg ikke forsømt Luna på samme måte. 

Står boken på din leseliste i høst?
Vil Lisa Aisato være blant de nominerte til Bokbloggerprisen i 2014 også tror du?

Hos Beahes Bokhylle finner du også en anmeldelse av boken.

Flere "Kort og godt" innlegg finner du her.

Kort og godt: Tegneserieromaner(graphic novels).

I dagens utgave av "Kort og godt" serverer jeg korte anmeldelser av et lite knippe tegneserieromaner som jeg har lest. Leser du tegneserieromaner? Hvis ja, hva er det som appellerer til deg ved denne formen for roman? Hvis nei, hvorfor ikke?

For en tid tilbake laget jeg en videoblogg om mine favoritttegneserier(der kan dere se utdrag fra noen av bøkene jeg omtaler i dagens post, forresten). Det slår meg at ingen av bøkene jeg nevte har fått omtale her på bloggen, det fortjener de jo.

Med egne øyne av Arne Svingen

Dette er en utrolig flott, norsk tegneserieroman for ungdom, men voksne kan fint også nyte både historien og de flotte illustrasjonene. Jim er popstjerne og dumme ting skjer som gjør at han velger å trekke seg litt tilbake, langt ut på landet ved sjøen. På stranden møter Jim en jente, hun er blind og aner ikke hvem han er, men lærer å se ham på en helt annen måte enn hva de fleste andre gjør. Jeg lånte boken på biblioteket, men et eget eksemplar må inn i stuen fordi denne boken er virkelig verdt å ha i samlingen. En hel rekke bokbloggere har allerede lest boken i forbindelse med en bokbloggturné i 2010, klikk her for å lese deres omtaler.

Zita the Spacegirl av Ben Hatke
Dette er rett og slett et herlig eventyr som passer for både barn og voksne. Zita og hennes gode venn finner en mystisk greie ute i naturen. Nysgjerrigheten tar overhånd og det viser seg at det er en portal, Zita klarer ikke å motstå fristelsen og hun trykker på den. Vennen forsvinner inn i en annen dimensjon og Zita kaster seg etter for å redde ham. På sin ferd møter Zita mange merkelige skapninger, noen gode og noen onde. Med sitt vennlige vesen vinner Zita over nye venner, det kan minne litt om Askeladden og de gode hjelperne i en litt annen setting. Illustrasjonene er flotte og fargerike. Boken anbefales på det varmeste fra meg, både til barn og voksne. Ny bok om Zita kommer i september, Legends of Zita the Spacegirl, og jeg er så heldig å ha fått lest den og den er like fin som den første.

Anya’s Ghost av Vera Brosgol
Vera Brosgol har en veldig god strek og historien hennes om Anya er både spennende og viktig. Vi møter Anya som bor i USA, men er født i Russland. Anya ønsker et vanlig liv, med venner og kjæreste, mens hennes snille mor forsøker å presse henne til å være sammen med den eneste russiske gutten på skolen. En dag faller Anya ned i et hull i en park, der møter hun et spøkelse. Da Anya blir reddet opp av hullet følger spøkelsesjenta med, hun blir fort Anyas aller beste venn. Brosgol har skrevet en spennende historie, men den er mer enn ren underholdning. Anya sliter litt med å finne seg selv, hun har en slags identitetskrise. Anya tilhører to ganske forskjellige kulturer som hun blir litt midt i mellom. Det du ser på overflaten er ikke nødvendigvis mer enn et maskeradespill når du dykker under overflaten. Jeg vil lese mer av Vera Brosgols streker! Julie har skrevet en fin omtale av boken, les den gjerne.


Flight 1 og 2
Dette er bøker hvor det har blitt samlet en rekke korte historier fra forskjellige tegnere, kanskje er morgendagens store tegner blant tegnerne som har bidratt? Det er en ting som alle de små historiene har til felles, de handler alle om flyving på en eller annen måte. Bøkene har virkelig noe for enhver smak, og jeg vil faktisk si at er et en god erstatning for såkalte coffeetable books. Her er det noe for enhver smak og man vil få innblikk i en rekke forskjellige måter å tegne på. Jeg forelsket meg totalt i disse samlebøkene og skal kjøpe meg resten av serien. Bøkene var det Astrid Terese som tipset meg om, Julie har forresten omtalt den første boken så kikk innom der for en mer fyldig omtale.

Er det noen andre som har omtalt bøkene så si gjerne i fra så skal jeg legge inn en lenke til omtalen her.

Selv om det snart er helg så betyr ikke det at det er stille på denne bloggen, i morgen skal dere få bli bedre kjent med Balder fra Balders bokblogg og på søndag er det selvsagt tid for smakebiter igjen.

God helg, alle sammen! Trekningen av jubileumskonkurransen blir offentliggjort på mandag, forresten.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.
Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning? Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggenSikring av barn i bil.
Til daglig er Mari småbarnsmor(kanskje kan hun kalles en mammablogger?) og ansatt på kontor i et elektrikerfirma.

Kort og godt: Jack the ripper-utgaven.

Kort og godt er enkelt og greit korte bokanmeldelser! I dag tar jeg for meg to ungdomsromaner hvor den britiske seriemorderen fra 1880-tallet, Jack the Ripper, har en sentral rolle.

Seriemordere er et tema som sakte men sikkert kryper seg oppover på listen over hete temaer å ta for seg i ungdomsromaner for tiden.

Vakre bokomslag, grufulle mord fra britisk historie.
Name of the Star omslag ©HarperCollins.
Ripper omslag ©Flux.

Ripper av Amy Carol Reeves
17 år gamle Arabella(Abbie) Sharp har måttet flytte sammen med sin bestemor etter morens død. Abbie oppfører seg ikke helt etter bestemors ønsker, hun er en fin og ganske velstående frue og Abbie bør oppføre seg som hennes barnebarn. Som straff må Abbie arbeide som frivillig på Whitechapel Hospital i London, et sykehus for fattige kvinner og prostituerte. Abbie trives nemlig godt med arbeidet på sykehuset med stell av spedbarn, syke, fattige kvinner og prostituerte. Problemene oppstår når en av sykehusets pasienter blir funnet drept, det skal vise seg at Jack the Ripper er på jakt i Londons gater.

Troverdig beskrivelser av London
Historien er spennende, settingen er så virkelig at man nesten tror man er i London i 1888. Hovedpersonen virker å være sterkt påvirket av datidens sterke kvinner, sånt kan vi like. Abbie har et brennende ønske om å utdanne seg til å bli lege. I det hele tatt er det mye interessant om helsevesenet på den tiden i boken, det var et stort pluss syntes jeg(spesielt merket jeg meg forskningen på keisersnitt). Av de to Ripper-romanene var dette helt klart en favoritt. Jeg aner en fortsettelse i fremtiden og den gleder jeg meg stort til å lese.

Her er bokomslaget forlaget Putnam Juvenile har valgt
for sin utgivelse av  The Name of the Star.

The Name of the Star av Maureen Johnson
Boken handler om sørstatsjenta Rory som flytter med familien sin til England. Rory begynner på skole i London, skolen befinner seg i nærheten av stedene hvor Jack the Ripper herjet for om lag 100 år siden. Lik blir funnet i nærheten av skolen og snart blir det klart at det dreier seg om en som dreper på nøyaktig samme vis som The Ripper engang gjorde.

Litt av hvert
Maureen Johnson klarer på en eller annen måte å skrive en historie som vil appellere til mange lesere. Her er det overnaturlige elementer, men jeg tror historien vil kunne fenge lesere som ikke nødvendigvis er så glad i det overnaturlige; de som er glad i historier satt i vår samtid og historiske romaner vil også kunne like denne historien. The Name of the Star var spennende, morsomt og til tider slik at knirkende lyder i huset ikke er hyggelig å høre! Allikevel havnet ikke boken på min toppliste, den var sånn akkurat passelig god. Det jeg kanskje likte best ved boken var Rorys tilbakeblikk på sin noe eksentriske familie hjemme i sørstatene.

Jeg hadde lydboken liggende og det var Siljes omtale av boken som fikk meg til å sette den på øret.

God research
Felles for begge forfatterene er det faktum at de begge har studert Jack the Ripper saken godt. Som leser får mange detaljer som er interessante og noen som vi kanskje kunne vært for uten(grøss).

Vinneren av denne duellen?
For min del kom Amy Carol Reeves bok Ripper klart best ut av denne duellen, men det er ikke dermed sagt at The Name of the Star er en dårlig fortelling. Begge bøkene later forresten til å være første bok i en trilogi eller serie.


Mer om The Ripper?
Det har blitt utgitt enda en ungdomsbok om Jack the Ripper i 2012, nemlig Ripper av Stefan Petrucha, den har fått mye ros på nettstedet Goodreads.

Tidligere i serien "Kort og godt":
Barnebøker

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.
Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning? Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggenSikring av barn i bil.
Til daglig er Mari småbarnsmor(kanskje kan hun kalles en mammablogger?) og ansatt på kontor i et elektrikerfirma.

Kort og godt: Heltemot og kråkelort, Super Charlie og Torbjørn Isbjørn.

Kort og godt er enkelt og greit korte bokanmeldelser! I dag tar jeg for meg tre barnebøker.

Heltemot og kråkelort, fort glemt bort.
Heltemot er vel og bra, men noen ganger er det en hårfin balanse mellom mot og dumdristighet. Den første boken i den danske forfatteren Josefine Ottesens serie om Hullrikkene fra Syvstammetreet er småsjarmerende, men ikke veldig minneverdig. Og moralen er? Tar du ikke med de minste på leken så kidnappes de av skjærer!

Ottesen har skrevet en rekke bøker og skuespill, hun er blant annet kjent for to populære trilogier, Historien om Mira og Det Døde Landet.

Liten isbjørn setter dype spor.
Torbjørn Isbjørn er en sjarmerende historie om en liten isbjørn som filosoferer rundt sin egen identitet, hvordan kan han være sikker på at han er en isbjørn? Har du et hjerte av stein vil du ikke la deg berøre av historien, vi andre derimot blir varme om hjertet av denne lille isbjørnens identitetskrise. Boken er skrevet av den engelske forfatteren Titus Kodzoman, Titus er for tiden bosatt i Norge med kone og barn. Kodzoman er også kjent for å ha skrevet Kengeruen Rufus.

Läckberg inspirert av BBC?
Super Charlie er den første barneboken til den svenske krimdronningen Camilla Läckberg.  Jeg mistenker forfatteren for å ha satt alle episodene av BBC komedien My Hero for å deretter sette disse på repeat på dvd-spilleren sin. Super Charlie ligner nemlig litt vel mye på barna til Thermoman. Historien falt i smak hos 6-åringen den gangen vi lyttet til den, igjen, igjen og igjen på lydbok i bilen. Det er jo det aller viktigste at målgruppen lar seg fenge!


Hva syntes dere om Kort og godt, fungerer det?

Om bloggeren
Sommeren 2008 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, siden høsten 2007 har hun blogget om Sikring av barn i bil. Arbeidet med denne bloggen vant hun Buskerud fylkes trafikksikkerhetspris for i 2010. Til daglig jobber Mari på kontor i et elektrikerfirma.