Samlesing: Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

Provoserende, ubehagelig og gripende. Bjørn Vatnes debutroman fremkaller en rekke følelser og tanker hos denne leseren.

Romanen er en av tre nominerte til Bokbloggerprisen i klassen årets roman. Hele mai måned har det vært viet litt ekstra oppmerksomhet til Vatnes debutroman blant norske bokbloggere. Alle omtalene av boka finner du samlet på Bokbloggerprisens nettside.

Kjetil mistet sin samboer, Aina, under tragiske omstendigheter. Han er nå alenefar, og han har blitt en ganske ensom mann som lever litt på utsiden av samfunnet. Det er kun gjennom bloggen sin, Oppløsningstendenser, at han virkelig er engasjert.

Kjetil er en mann som lever med en sorg, en sorg som på mange måter aldri har blitt bearbeidet skikkelig. Slikt preger et menneske. Han måtte leve videre for datteren sin, og sorgen tenkte han nok på mange måter at svigerforeldrene tildels eide.

Deres sorg var så voldsom, så utslettende, at den forsterket min følelse av at jeg måtte holde meg samlet, ellers ville alt gå fra hverandre. Det kjentes urettferdig. Og det er en følelse jeg har hatt mange ganger siden: Det privilegium det er å gå fra vettet, det er ikke meg til del. For hvem skulle da komme og løfte meg ut av det da?

Bjørn Vatnes roman rommer så mye; utenforskap og omsorg, depresjon og sorg og tildels kanskje en form for omsorgssvikt mot datteren som han er så inderlig glad i. At Kjetil ikke helt klarer å gjøre de "rette" tingen som far bunner nok kanskje mest i at han befinner seg i en negativ spiral. Han skulle kanskje hatt noen å snakke med, noen i sitt hjørne som ville ham vel og som turte å stille de rette spørsmålene.

Det gjør vondt å lese, hovedpersonen er helt tydelig uendelig glad i datteren sin. Men han er litt hjelpeløs og lager en del unødvendige utfordringer for seg selv i hverdagen, som ikke nødvendigvis er spesielt bra for datteren. Fortellerens hensikt er kanskje tildels at vi skal se dette, hvor glad de fleste er i barna sine selv om ikke ting hjemme nødvendigvis er helt bra eller følger gjeldene normer.

På bloggen sin skriver Kjetil et essay med tittelen Slik skal vi velge våre ofre, essayet handler om hvordan vi mennesker skal gjøre alt riktig, vi gjør det samme og fasaden skal aller helst være perfekt. Hele innlegget er inspirert av trangen til å ha moteriktige bokstaver i huset, som gjerne staver; H O M E. Kjetil spiller mange roller, noen har han kontroll på, andre blir for store for ham.

Utfordringer i det norske debattklimaet

Bjørn Vatne tar en av de utfordringene det norske debattklimaet har vært preget av de siste årene på kornet. Ikke bare debattklimaet, men også de sosiale arenaene generelt. Det skrives om at det kollektive vi må anerkjenne at det finne mange stemmer der ute som føler seg oversett og kneblet, kanskje er vi ikke så gode på det. Mange stemmene som presses på utkanten er aktive på Internett, det er et forum hvor alle kan bli hørt og sett. Farligst er det kanskje at de fleste av oss søker oss til folk vi deler interesser og meninger med, dermed oppstår det ekkokamre hvor vi kanskje aldri vil møte konstruktiv motstand til egne argumenter.

Det er en roman som setter mange tanker i sving. Samtidig som jeg er litt usikker på om enkelte ting går litt over hode på meg, at det blir for akademisk. Når bloggtekstene til hovedpersonen skulle leses måtte jeg virkelig holde tunga rett i munnen, men det er godt med litt å bryne seg på.

Vatne han har flere fine, nærmest litt poetiske formuleringer i teksten, han er tydelig en mann som er glad i språk og det gjør utslag i en rik tekst uten irriterende repetisjoner.

Jeg er usikker på om jeg har lest kandidaten som får min stemme i klassen årets roman til Bokbloggerprisen. Helga Flatlands roman Vingebelastning skal leses før jeg bestemmer meg for hvilken bok som skal få min stemme. Den tredje nominerte, Maja Lundes Bienes historie, leste jeg i vinter.

Helt på tampen deler jeg et siste sitat:

Mens vi hver for oss var lette avtrykk i hukommelsen, var båndet mellom oss fylt av noe tungt og stofflig som var umulig å glemme. 

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Kort om: Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland

Nokre gongar blir ein hugteken, eg vart det i Fotturar i Norge av Gaute M. Sortland. Eg var ikkje aleine om det, novellesamlinga vart nemlig nominerte til Bokbloggarprisen 2015.

Dette var verkeleg ei av dei kjekkaste bøkene eg las i 2015, og eg, som mange fleir, nominerte han til Bokbloggarprisen.

Eg står i fare for å gjenteke meg sjølv, men eg vart altså så inderleg glad i denne korte samlinga av historier, der Fotturar i Norge nærast kunne erstatte kva det måtte vere. Sjølv om tittelen mogleikens får deg til å tro at dette er ei historie om turar i skog og mark er det ikkje det. Dette er korte tekstar; rørande historier, dei gav ein noko å tenka på, det var dei såre, dei vare og det var mykje humor - kort sagt så rommar samlinga det meiste av det eg tenkjar er ein del av livet. Samlinga får ein rett og slett til å hugse på kor fint kvardagslivet er.

Eg sluttar ikkje å la meg imponere over dei som kan kunsten å fortelle ei historie som rommar så mye med bare få ord. Alice Munro er ei som er svært dyktig til det, jammen meg klarer Gaute M. Sortland det også, og det med endå færre ord.

Fotturar i Norge vil eg jammen meg at fleire enn meg skal få glede av. Med under 100 sider så bør det ikkje være noko å kvi seg for å forsøke seg på. Så, kva ventar du eigentleg på?

Eg lånte forresten bok på biblioteket.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Alf Kjetil Walgermo har med Kjære søster skreve ei ungdomsroman som utelokkande består av Facebook-innlegg. Ikkje berre det, men innlegga er skrivne til ein person som ikkje kan svare. Eg vart grepen frå fyrste setning, det er ein sårheit i det å aldri igjen kunne kommunisere med dei daude på som eg trur dei fleste av oss kan kjenne oss igjen i. Storesyster Eli Anne skriv til litlesøstera Amalie, Amalie er død.

Kor kjem mitt eksemplar av boka frå?
Den har eg lånt som ebok på biblioteket, gjennom eBib.

Walgermos roman er sjølvsagt trist, men lesaren blir aldri drukna i sorga. En ser korleis storesøster tvihalde på minar i et forsøk på å halde søstera i live, som i ei slags kunstig koma. Sorgens fem stader blir veldig tydelege når ein leser seg gjennom Eli Annes kvardag og hennar følelsar av skuld og minar.

Kva skjer med Facebook etter døden?

Har du nokon gong reflektert over kva som skjer med ein Facebook-profil etter at ein person har gått bort? Eg forstår at eg nok kan rekna meg som ein ancient, då Facebook ikkje eingong var påtenkt då eg var på alder med hovudpersonen i denne romanen, likevel kan eg relatere til at det å slette ein Facebook-profil må følas så utruleg endelig i vår tid. Då er personen borte, døden kan ikkje lenger fortrengast. Sjølv om eg, heldigvis, ikkje har opplevd å miste syster mi, så kjennar eg meg igjen i dette endelege med å slette ein person. Ein klassekamerat av meg døydde nokre år etter at vi hadde gått i klasse saman, eg hadde varsel på mobilen som sa ifrå når han hadde bursdag og eg hadde telefonnummeret hans lagra på min telefon. Eg klarte aldri å slette informasjonen, det ble naturleg borte etter tid og stundar då eg ein gong lenge etter bytta telefon. Det å slette noko følast so endelig, eg kan berre tenke meg kor hardt det må væra for dei som er i familie med den avdøde.

Eli Anne Storfjord -> Amalie Storfjord

9. oktober

Kjære søster.

Eg går rundt som eit tomt hylster. Det er som om nokon har opna kroppen min og røska ut innvolane. Alt i meg er eit stort søkk. Berre hjartet mitt er att der inne. Det pumpar
utan glede, åleine i det kalde holrommet. Eg kjenner det når eg ikkje får sove om nettene: hjartet som hutrar mellom dei nakne ribbeina. I mørket står ein knurrande sjakal som truar med å glefse i seg det bankande hjartekjøtet. Eg vrir hovudet mot senga di og kviskrar namnet ditt, men det er lenge sidan du slutta å svare.

Likar · Kommentér · Del

Flere utdrag frå romanen får du på txt-aksjonen si heimeside - LINK.

Musikk

Boka har noko tilfelles med hovudpersonen i Gråt, baby av Kari Saanum, dei er alle glad i musikk som ikkje høyrar si tid til og musikken spelar ei stor rolle i boka. Her er det Patti Smith og Bob Dylan, i Saanums roman var det Janis Joplin. Er det et resultat av forfattarar som forsøker å gi den yngre garde ei innføring i klassikarar frå eige tid? Er det ei trend? Eller er det genuine karakterar som står for eigen smak, dei finns, om nokre er for gamle til å hugse det. Sidan eg alt har nemnd Patti Smith kan eg jo tilføye at eg undrar meg på om boka ble skreve med utgangspunkt i Smiths tekstar eller om dei tilfeldigvis passa så godt til romanen at dei ble plukka inn i ettertid. Mest sannsynlig trur eg kanskje at dette ikkje ville vore ein roman utan Patti Smith.

Konlusjon

Ei var og tidvis poetisk roman om det å sakne nokon, det å sørge, være einsam og kanskje, berre kanskje, om det å komma heilskinna gjennom til den andre sida. Det einaste minuset eg kan trekke fram er at eg følar at hovudpersonen kanskje ikkje er heilt truverdig med tanke på alderen sin, ho verkar wise beyond her years. Det er ikkje ein enkel bragd å skrive truverdige ungdomskarakterar.

Eg må berre orsake meg, nynorsken min er ikkje heilt stødig, men eg elskar vårt vakre nynorsk og ei bok på nynorsk fortenar ein melding på nynorsk. Rop ut om du kan sjå noko eg kan bli betre på.

Har du lest boka? Kva meinar du om den? Skal du lese boka kanskje? Skrik ut i kommentarfeltet.

Edit: Eg må jo sjølvsagt få med nokre andre bloggarar som har skreve om boka:

Ann Helen

Elis lesebabbel

Gro

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Ada splitter naken av Kari Wæge

Ada er forelsket og nysgjerrig på sex og kropp. Debutantforfatter Kari Wæge fremstiller det hele like naturlig som det er.

Først vil jeg begynne med en aldri så liten advarsel til deg som ønsker å lese Ada Splitter naken. Ikke les bakpå boken! Teksten avslører nemlig noe av det som skjer helt mot slutten av ungdomsromanen. Personlig er det slikt noe som irriterer meg som leser. En person som nevnes i baksideteksten sier såvidt hei i begynnelsen av romanen, men det er først i sist del personen får en mer sentral rolle i romanen. Dette er ikke forfatterens skyld, men kanskje noe forlaget burde tenkt på før de sendte ut boken.

Adas liv er fylt av venner, familie og forelskelse. Selv om jeg er 32 år så kjenner jeg meg veldig godt igjen i historien som formidles. Følelsene og opplevelsene Ada har er av typen som man kan sette inn i en hvilken som helst tidsepoke, det er ikke så mye mer enn klær og gadets som har endret seg opp igjennom tidene. Derfor kan det nok ikke heller sies å være en spesielt original ungdomsroman, men alt behøver ikke heller å være det. Gjennomføringen er en viktig del av en god historie. Denne ungdomsromanen er godt skrevet, den er lettlest, søt og innom et alvorlig tema. Med andre ord helt passende lesestoff for en dag i sola.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

En smakebit på søndag og Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad

Det er ikke mange norske debutanter som skriver ungdomsromaner med handling fra indianerreservat i USA, det har Kjartan Hjulstad gjort.

Brødrene Daniel og Moses vokser opp i et indianerreservat, og oppvekstmiljøet er preget av fattigdom, gjengkriminalitet, dop og vold i nære relasjoner. Fremtidsutsiktene er bleke, men begge guttene drømmer om et bedre liv. Daniel er konfliktsky, mens Moses er mer av en handlingens mann, på godt og vondt.

Minnesota og støvet ga meg som leser en fengende historie, men innholdet og språket var til tider preget av enkelte klisjeer, noe jeg kommer inn på senere i innlegget.

Det var forfriskende med et par gutter i hovedrollene i en ungdomsroman, mitt inntrykk er at vi er langt flinkere til å skrive om begge kjønn her i Norden enn hva man for eksempel er i USA, i hvert fall i enkelte sjangere. I den engelskspråklige ungdomslitteraturen er det ikke så uvanlig at jentene får hovedrollene, mens guttene er henvist til kjæresterollen. Det gjenspeiler seg kanskje i virkeligheten, at jenter leser mer enn gutter? Kan det ha en sammenheng med det kanskje?

Dramatisk

En bror ønsker å ta modige valg, men er for feig, den andre vil gjøre alt for å ta vare på familien sin, men han tar mange dårlige avgjørelser i håp om at summen av disse avgjørelsene skal løfte dem alle ut av elendigheten. Stedet som er valgt til romanens handling har gjort det mulig for forfatteren å skrive en historie med en stor dose dramatikk, uten at det går ut over troverdigheten(dog er det episoder i teksten som nok ikke er like troverdige med tanke på heltemot og dumdristighet).

Det er ingen hemmelighet at det står svært dårlig til i mange indianerreservat, det ingen tvil om at tema er veldig relevant til vår samtid. Fattigdom, overgrep og alkoholisme er for mange dessverre en del av hverdagen. Minnesota og støvet er i så måte en fin påminnelse om hvor privilegerte vi er her hjemme i Norge. Anbefaler alle interesserte å lese artikkelen til Washington Post som beskriver både hvordan native Americans har det i ungdomsfengsel og generelt i reservatene. Her er et lite utdrag fra artikkelen:

He considered suicide on two occasions. The only things stopping him were his younger siblings, whom he was mostly responsible for raising.

"I had a knife in my hand," he said, recalling one episode. "I was sitting in the dark outside and crying. I was going to either slit my wrists or go at my throat or my stomach."

Språket

Språket i første halvdelen av boken er litt preget av klisjeer, enkelte steder i teksten føltes det neste som om teksten hadde blitt skrevet på engelsk først, for å så bli oversatt tilbake til norsk. I bokens andre halvdel virker det mer som om forfatteren har funnet sin stemme.

Alt i alt en fin debut som jeg nok tror vil finne sine lesere, men noen favoritt hos meg blir det ikke. Kudos for å skrive om problemer som finnes blant unge i andre land, og en gruppe mennesker som har blitt segregert fra resten av samfunnet. I Norge har vi for eksempel vært svært ufine mot samene og omreisende, USA er dessverre ikke unikt i så måte i sin behandling av urfolket sitt. Det betyr på ingen måte at dette er ok, dette er alvorlige problemer flere steder i verden, og det må tas på alvor. Ingen gruppe mennesker er mindre verdt enn andre.

Hvilken bok var den siste du fullførte?

Hvorfor delta i "En smakebit på søndag"?
Gi flere muligheten til å oppdage din blogg. Du får en anledning til å oppdage nye bøker og bli kjent med spennende bokblogger/bokbloggere.


Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?

1.Her gjelder kun èn regel: No spoilers.

2.Viktig: Legg inn linken til ditt blogginnlegg i linkefunksjonen. Link tilbake til dette blogginnlegget i ditt eget. Glemmer du det finner leserne verken din eller andres smakebiter. Bruker du Twitter/Instagram for å promotere bloggen din? Hastag #smakebit.

Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Slipp hold av Heidi Sævareid

Ungdomsromanen Slipp hold av Heidi Sævareid er en sjeldent god leseropplevelse. Det er den første 2015 utgivelsen jeg ser på som en sterk kandidat til en nominasjon til neste års Bokbloggerpris. 

Boken jeg har lest er et anmeldereksemplar fra forlaget. Innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Slipp hold er en intens og meget godt skrevet ungdomsroman. Forfatteren er dyktig på å skrive troverdige og helhetlige karakterer og skildrer på en veldig god måte forholdet mellom Mari og kjæresten Torger. Torger er en manipulerende fyr, Mari gir og gir, men får så uendelig lite tilbake. I forholdet fremstiller Torger seg som en som er meget dyktig, mens han gjør det han kan, på litt en diskret måte, for at Mari skal føle seg mindreverdig. En maktbalanse som dessverre kanskje ikke er så uvanlig. Det er en type forhold som er viktig å skildre, et uten fysisk vold, et forhold hvor det er vanskelig å oppdage at noe er galt, men det uten tvil en form for psykologisk nedbrytning som foregår her.

Det er ingenting ved ham som gjør meg nervøs, men jeg vet ikke hvordan det er å ikke gå på tå hele tiden. Jeg vet ikke hvordan det føles å være rolig.

Et kort eksempel, personen som omtales som ham i teksten er en venn, som i grunnen sier mer enn nok om hvordan forholdet til Torger har påvirket Mari.

Torger føler aldri at han har ansvaret for å si ting. Han blir bare sittende og se på folk og vente, som om han utfordrer dem. Han gjør det med meg også. Det ender ofte med at jeg sier noe som ikke er helt gjennomtenkt, bare for å si noe. Og ordene mine treffer en kald glassvegg i luften, de spretter tilbake på meg, og så sitter jeg der og prøver kanskje å le.

Miljøet som Mari gradvis oppdager er spennende, og lite kjent for de fleste, vil jeg tro. En søndag i måneden er det Suspension Sunday på Blitzhuset i Oslo, ikke bare i romanen, men i det virkelige liv. Suspension(les mer på Wikipedia) er veldig forenklet forklart et menneske som lar kroker bli festet i huden, for å så la seg heise opp i disse. Langt fra en hobby for massene, men det å vise frem miljøet på måten Sævareid gjør åpner opp og ufarliggjør, det er et godt bidrag til å få bukt med fordommene mot menneskene og miljøet. Som research til boken prøvde Heidi Sævareid selv suspension, noe hun også har fortsatt med i ettertid.  Se forfatteren selv i suspension her. Det er med på å tilføre romanens beskrivelser av hvordan suspension oppleves og selve miljøet det utføres i en unik autentisitet.

Plutselig bryter det ut applaus. Det er fordi Sol har forlatt bakken, uten fakter eller viderverdigheter. Nå henger hun rolig, som om hun var vektløs. Eller under vann. Hun ser ut som en som stiger oppover for å bryte solglitteret i overflaten.

Slipp hold er fri for stereotype beskrivelser, noe for eksempel dessverre homofile ofte er offer for i en del ungdomsromaner:

«Intenst å bo i kollektiv med tre jenter.»

Jeg blir sittende og hvile hendene på maskinen, jeg vet ikke hva jeg skal svare. (...)

«Jeg mener egentlig Evelyn og Mina,» innrømmer Oliver. «De er sånne som ville trodd at jeg var venninnen deres eller mote-ekspert, hvis de visste at jeg var homo. Mange jenter er sånn.
Fag hags.»

Sævareid imponerer med å aldri ta den opplagte veien, her er det ingen enkle grep som kunne gjort utslag på den dramaturgiske kurven. Mang en gang i løpet av lesingen satt jeg på nåler, livredd for at forfatteren skulle ta Hollywood inn i fortellingen, det skjedde takk og pris ikke en eneste gang. Det kommer selvsagt en ny fyr inn i Maris liv, men han er ingen Christian Grey eller Edward Cullen, takk høyere makter. Han er August, fine, gode August.

Han løfter på lokket til en annen gryte, rører, krydrer. Han snakker ikke til meg mens han gjør det, vi har vekslet ganske få ord siden jeg kom, tenk om han egentlig angrer på at han har invitert meg? Nei, han tok av meg jakken på den måten. Den måten som ga meg kriblinger og fikk meg til å føle at han kledde av meg alt.

Noen ganger her i livet faller man, men at man må reise seg og forsøke igjen, slik som Mari:

Jeg tråkker opp med venstrefoten, vakler og faller, tråkker opp igjen, vakler ikke så mye nå, men faller. Og sånn holder jeg på, helt til jeg begynner å kunne slippe armene hans i korte øyeblikk om gangen.

Boken anbefales for ungdom i alderen 15 + og voksne. Slipp hold er forøvrig den fjerde norsk ungdomsromanen jeg leser i år, og den skiller seg ut på en positiv måte. Den desidert mest gjennomførte og solide ungdomsromanen jeg har lest så langt denne våren.

Et eneste lite minus, leseren kommer inn i livet til Mari på et tidspunkt hvor det er litt vanskelig å forstå hvordan det i det hele tatt ble noe forhold med Torger. Dette har forfatteren forsøkt å gjøre noe med ved hjelp av små tilbakeblikk, men disse er ikke like troverdige som resten av fortellingen. Uansett en bunnsolid historie til tross for dette lille minuset. En andre bok forfatteren kan være stolt av. Heidi Sævareid fikk i 2013 Kulturdepartementets debutantpris for sin Spranget, boken var også nominert til Brageprisen.

De som besøkte bloggen i går fikk kanskje med seg at jeg akkurat har lest Ungen av Oscar Braaten? Det var Slipp hold som inspirerte meg til å lese Ungen. Et lite ord, og jeg måtte vite mer.

Andre anmeldelser av boken:
Barnebokkritikk

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå

Aasne Linnestås første ungdomsroman, Mamma er et annet sted, handler om Tale som nettopp har mistet moren sin.

Boken jeg er et anmeldereksemplar fra forlaget, innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Mamma er et annet sted - bare en rask titt på bokomslaget og tittelen så forstår man at temaet i denne boken kan være alvorlig. Moren til Tale, Ane og vesle Jo på fire år er død - hun ble funnet ute på fjellet av hjelpemannskaper. Historien innledes like etter familien har mottatt dødsbudskapet. Gjennom Tales observasjoner får man et innblikk i familiens liv før morens død og i tiden etter dødsbudskapet ble mottatt frem til begravelsen.

Anne Linnestå tar leseren og hovedpersonen med på en reise gjennom de fem sorgstadiene. Det er interessant, i tillegg er det vondt å se hvordan de voksne glemmer hvor mye en tenåring faktisk forstår. Det hjelper ikke å senke stemmen, snakke rolig, når man tror ungdommen ikke hører på. Om man allerede er i en så sårbar situasjon blir ingenting bedre av å føle seg utestengt.

Fortellingen er skrevet ved bruk av 1.person, slik at jeg som leser kommer tett på hovedpersonen og hennes følelser og tanker - det kan gjøre det enklere å sette seg inn i opplevelsene Tale har. Minuset i dette tilfelle er at fortellerstemmen er til tider masete, og jeg undrer meg på om den ikke enkelte ganger er litt for barnslig med tanke på hovedpersonens alder. Tekstflyten er litt stakato til tider, det gjør boken litt ekstra tung. Akkurat nå leser jeg Slipp hold av Heidi Sævareid, og det er stor forskjell på hvordan de to forfatterne bruker språket, og jeg klarer ikke å fri meg fra å sammenligne de to(den ene skriver tilsynelatende lekende lett med et rikt språk, den andre har et godt språk, men det blir mer som en puslespillbrikke som bare nesten passer).

Om bloggeren

Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - et nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur.
Hun driver Bokblogger.no - den norske bokbloggerportalen og hun står også bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.

Stupekontroll av Neha Naveen

I debutromanen Stupekontroll møter vi de indisk-norske tvillingene Chi og Pari. Jentene er i ferd med å finne veien hjem etter å ha bodd for seg selv i ett år. Den ene i London, den andre i Oslo. Begge kommer de hjem med erfaringer som er vanskelig å dele med andre.

Boken jeg er et anmeldereksemplar fra forlaget, innlegget inneholder min ærlige mening om boken. Jeg har ingen avtale med dette forlaget, eller andre forlag, jeg har ikke gitt noen lovnad om anmeldelse, og jeg har ikke mottatt noen godtgjørelse for å skrive om boka.

Søskenkjærlighet

Chi er den hissige av de to søstrene, hun har et temperament og frykter litt at hun kanskje ikke er god på bunnen. I London hendte det noe som for alvor fikk henne til å tvile på seg selv. Pari er den stille og flinke, hun føyer seg lett etter andre og ønsker at folk skal være fornøyd for da slipper hun så mye mas. Det hadde vært fint med litt styrke føler Pari, men kanskje var det hennes egen feil at kjæresten lå med en annen?  Fellesnevneren for jentenes utfordringer er altså gutter, men der slutter likhetstrekkene.

Søskenforhold kan være helt spesielt - hvem har vel ikke følt det koke i topplokket og med vilje sagt noe som man vet kan såret et søsken? Det er få man kan være så irritert på og så glad i på samme tid. I denne boken er tvillingene Pari og Chi i ferd med å skli litt bort fra hverandre. De er veldig forskjellige, men historien formidler godt at de utfyller hverandre. De tror kanskje begge at det er på tide å klare seg helt alene, men selv når man begynner å bli(eller er) voksen er det godt å ha noen ved sin side. I hvert fall er det fint å ha noen å betro seg til, mens tiden hvor andre tar valg for en er forbi - nå må man selv sette utfor kanten og sørge for at landingen blir best mulig.

Det er ikke så mange norske bøker som det blir laget boktrailere til, men det har Stupekontroll fått:


Kapitlene i boka veksler mellom fortellerstemmene til søstrene, som beskrevet innledningsvis er de så forskjellige at det ikke byr på problemer å skille mellom de to. Språket flyter fint, kapitlene er korte og ganske lettleste. Det beste av alt er at karakterene er troverdige, og de har begge en fin utvikling gjennom romanen.

Jentene lever med beina plantet på hver sin side av to ulike kulturer, men det er ikke dette romanen handler om. Historien som fortelles på mange måter er ganske hverdagslig. Stupekontroll handler om utfordringene som en kan møte på i en tid hvor alt er i endring. Slutten av tenårene, hendelser kan ikke kontrolleres på samme måte som et perfekt stup.

Naveen har skrevet en solid historie, det er passelig blanding av drama, kjærlighet og det å "finne seg sjæl". Det mangler noe når det kommer til originaliteten til å heve romanen til knakende god, men det er absolutt en lesbar bok. Jeg tror de som selv er tenåringer vil like boken virkelig godt. En forfatter å holde øye med for fremtiden.

Visste du forresten at Neha Naveen er lillesøsteren til forfatter og journalist(leder Aftenpostens videodebattserie Agenda) Mala Wang-Naveen?

Hva er vel bedre enn å avrunde dette innlegget med en låt fra Chis favorittband?


Andre om Stupekontroll:

Barnebokkritikk

Leseriet

Dagsavisen

Ubok

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Norske ungdomsbøker våren 2015

Her kan du lese om de fleste norske ungdomsbøkene som kommer i bokhandlene i løpet av våren 2015. Kanskje finner du en bok som frister deg?

"Tørre" fakta

Ti realistiske romaner, en sakprosa utgivelse, minst en krimroman, sju utgivelser som befinner seg i fantasy/science-fiction sjangeren og i tillegg noen titler som det enda ikke er avslørt hva handler om. Ingen dikt - det er dårlige greier. 12 mannlige forfattere, 11 kvinnelige forfattere, tre debutanter(1 mann og 2 kvinner). Ganske jevnt fordelt med tanke på kjønn i den norske ungdomsbokfaunaen våren 2015 kan det se ut for.

Allerede i salg:

      Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo

Når eit menneske døyr i dag, står gjerne Facebook-veggen igjen etter det. I mange tilfelle lever veggen vidare, som ein stad der slekt og vener vender seg direkte til den avdøde. Profilen blir ei minnebok, men også ei slags forlenging av livet.

Etter at Amalie døyr, begynner storesøstera Eli Anne å skrive til henne på veggen hennar. Ho skal snart legge profilen ned – ta ein endeleg avskjed – men kvir seg for å ta det siste steget. Eli Anne skriv på veggen til Amalie og ser attende på forholdet deira: på endringar av status, på løgner og sjalusi, men også på kjærleiken mellom to søstrer.

Stupekontroll av Neha Naveen

Chi og Pari er to indisk-norske søstre på 17 år. De er tvillinger, og de har alltid vært tett på hverandre. Men etter Chis ettårige studieopphold i London har noe har forandret seg i dem begge. I frykt for å miste hverandre holder de hemmelighetene sine for seg selv. Men klarer de å løse problemene sine alene? Eller vil det de skjuler drive dem enda lengre fra hverandre?

Februar:

Farlig date(Casinetto-gjengen 2) av Andrew P. Kroglund

En ung jente blir bortført i Frognerparken. Politiet advarer mot å møte fremmede via nettet.
Lisa, Johanna og Lene-Marie ser frem til en rolig påske i byen med late dager på kafé, kinobesøk og kanskje en skitur i marka. De blir likevel trukket inn i et spindelvev av mystiske hendelser rundt kidnappingen da de bestemmer de seg for å løse saken på egen hånd.
Har de mystiske lappene som henger rundt i Frognerparken noe med saken å gjøre? Hva skjuler den skumle mannen i Den engelske park? Hvorfor har læreren deres begynt å oppføre seg mistenkelig? Og hva er det med den gamle damen med tralla?
De tre jentene har bare noen dager på seg til å løse gåten og forhindre katastrofen. Slukker påskemorgen sorgen.

Minnesota og støvet av Kjartan Hjulstad

- Lurer du aldri på hvem du er, Daniel? spurte Moses.- Jeg er broren din, svarte jeg.

Daniel har alltid fulgt i fotsporene til storebroren Moses. Han forsøker å gå som ham, stå som ham og snakke som ham. Brødrene vokser opp i et indianerreservat, i en verden som ikke levner dem særlig håp for fremtiden. Det er dop, alkoholisme, familievold og rasisme midt iblant tenåringsforelskelser og familie- og søskenkjærlighet. Og det er også Canahishta, jenta med det vakre smilet.
Vi følger Daniel, og hans desperasjon idet Moses vikles inn i gjengen Kråkehundene, ledet av den brutale Oiowan. Dette setter sakte men sikkert i gang en prosess som tvinger Daniel til å ta skjebnesvangre valg ? og til å finne motet i seg selv.
Kjartan Hjulstad debuterer med en gripende og skarpt skildret ungdomsroman.
.
Jeg tok sats og lot den fly. Det var nesten et perfekt kast, steinen suste langt i en fin bue og i neste sekund singlet det i glass.
Vi dukket begge så raskt vi kunne bak muren. Etter et øyeblikks stillhet hvor vi holdt pusten, smilte han til meg og så lo vi sammen. Så satt vi der ved siden av hverandre og var brødre igjen. Hvis et knust vindu var det som skulle til, ville jeg gladelig knuse hvert eneste i hele skolen.

Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå

Om Tale som opplever at moren tar selvmord.

Mars:

Zweet av Marit Kaldhol

Alarmen går, og ungdomsskulen blir evakuert på grunn av ein livsfarleg gasslekkasje. 10. klassingane Lill Miriam, Susan og Ruben opplever den dramatiske situasjon på kvar sin måte. Lill Miriam tenkjer heilt annleis enn dei andre. Ho som er så oppteken av at honningbiene forsvinn, er plutseleg sjølv forsvunnen. Overlever ho eller ikkje? Susan har ein vond løyndom ho ikkje klarer å gløyme. Ruben er ny i landet og har berre ein venn, Lill Miriam. Klarer han å finne ut kvar ho gøymer seg før det er for seint?

Aarons hevn(Aarons #2) av Sverre Knudsen

Aaron må lukke øynene for borgerkrig, fattigdom og gamle venner så lenge moren ligger i koma. Men da faren blir drept, og holdes ansvarlig for en terrorbombe som drepte mange uskyldige, blir Aaron nødt til å reagere. Så, under tidenes kaldeste vinter; med hjelp fra to mulige kjærester, en stum bokser, en kriminell ungdomsgjeng og et par skrullete og geniale pensjonister, legger Aaron ut på en vill ferd etter rettferdighet. Eller hevn.

Øya(Beta bok 2) av Amund Hestsveen og Torborg Igland

Hva om noen virkelig var på jakt etter deg?
Hva om internett var erstattet av et overvåkningsnett?
Hva om du ikke visste hvor du kom fra, hvem som var foreldrene dine, eller om du hadde noen?

Kodak og Jor har unnsluppet dormen og Skandia, et iskaldt diktatur, der kunst, litteratur og musikk er forbudt. Sammen med 24 andre 15-åringer har de flyktet til en ubebodd øy, der rester etter den gamle sivilisasjonen fortsatt finnes. I alle fall om kartet bueskytteren etterlot seg, stemmer. Tilbake i Skandia ligger Livni skadet på sykestua. Hun må spille sitt livs rolle. Ingen må vite hva som egentlig skjedde. Ingen må vite hva hun egentlig gjorde, eller hvem hun hjelper. For de kan vel ikke gi seg nå?

Slipp hold av Heidi Sævareid

"Du er så pysete", hvisker han og klemmer hånden min. Jeg rister på hodet for meg selv, det er ikke sant. Det er mange ting jeg ville prøvd som han aldri ville gjort.

Mari og Torger har vært sammen lenge. Hun vet ennå ikke helt hvor hun har ham. Han er litt for opptatt av hvor han har henne. Hvordan kan Mari komme tilbake til den hun var før. Hvor langt kan hun gå for å sprenge nye grenser? Og går det an å overgi seg til noen uten å gi opp hele seg?

Nærkamp av Axel Hellstenius og Morten Skårdal
Grafisk roman basert på "Fittekvote" skrevet av samme forfattere.



Volum - en spilleliste av diverse forfattere/musikere

Ni forfattere som også er musikere, eller ni musikere som også skriver. Ni noveller om hvordan musikken kan forandre situasjonen, kan forandre deg. Om hvordan tonene får deg til å sveve, hvordan klangen fra et piano kan få deg til å gjøre noe helt nytt, om hvor vanskelig det er å finne de rette ordene. Om alle minnene som henger fast i musikken, om alle gledene, plagene og drømmene som følger med. Og om det utrolige som plutselig kan skje, bare fordi det finnes musikk. Og mennesker som elsker musikken.

Blodhevn(Åndejegerne 4) av Magne Hovden

Beskrivelse ikke tilgjengelig.

Du er her av Anne Chr. Østby

Fine drømmer om å bli designer. Tinos vet ikke hva han drømmer om. Men midt på natten er det Fine han tekster.

April:

Vanessa Svartmo av Andrea Bræin Hovig

Beskrivelse og omslagsfoto ikke tilgjengelig.

Svartedalen av Atle Hansen

Kva gjer du når du høyrer mystiske stemmer frå kjellaren i ei forlaten løe, djupt inne i Svartedalen, der du absolutt ikkje skulle gå? Når mystiske ting byrjar hende, og du ikkje klarer å finne ei naturleg
forklaring?

Ord på S av Guro Hoftun Gjestad

18 år gamle Sun lurer på om det går an å forelske seg på samme tid som hun sørger over farens død.

Mai:

Egypt av Torunn Berge

Å være ung i faraoenes gamle land.

Denne boka knytter sammen dagens Egypt med den fascinerende historien om pyramider, mumier og faraoer - på en måte som treffer unge lesere.
Intervjuer med egyptiske ungdommer. De forteller om sine opplevelser fra demonstrasjoner på Tahrir-plassen og om hvordan hverdagslivet er.
Basert på forfatterens egne opplevelser og bilder fra mange og lange reiser i landet.

Flammetenner. Apefjes 3 av Tor Erling Njaas, ill. Sigbjørn Lilleng

Beskrivelse og omslagsfoto ikke tilgjengelig.

Dødsengler 3 av Steffen Sørum

Beskrivelse ikke tilgjengelig.

Fuck verden av Monika Stenholm

Gunn har nettopp flyttet til Tromsø sammen med moren. Moren sitter for det meste inne og snakker med fremmede menn i telefonen. Gunn kjører rundt på en traktor og spiller Jahn Teigen. I lomma på mormors røde kåpe finner Gunn et bilde av en ung mann. Hun skulle spurt hvem
det er, men mormor er en måke og kan ikke svare.


Niklas mangler en motgift. En motgift mot trangen til å sitte foran Facebook og glane på bilder av eks-dama. En motgift mot ufrivillig ståkuk på biblioteket. En psykolog hadde muligens vært noe for Niklas, men han skal faen ikke til noen psykolog, og kuken kan ikke dra alene.

Juni:

Elsker, elsker ikke av Unni Lindell

Beskrivelse og omslagsfoto ikke tilgjengelig.

Jakten (World of spycraft 2) av Tom Kristensen

Beskrivelse og omslagsfoto ikke tilgjengelig.

Har jeg glemt bort noen forlag eller utgivelser? Er det noen av disse titlene du kan tenke deg å lese i løpet av 2015?

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.