Leselyst funnet!

Det har lenge vært lesetørke for meg og jeg har helt ærlig manglet overskudd til både lesing og blogging. Men i vår kjente jeg at leselysten sakte kom snikende tilbake. Først med noe så sjarmerende som historier om en grisunge og en elefant.

Så leste jeg Lars Mæhles krimdebut, møtte trollprinsen til Bjørn Ousland og nikket meg dels forstående og dels beundrende gjennom Olaug Nilssens åpenhjertige beretning om kjæligheten til sin sønn, kampen mot et tungrodd system og familiens rettigheter OG jeg her lest en gammel perle av en barnebok for mine unge håpefulle, Mirisak av Kirsten Langbo. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om noen av disse leseropplevelsene.

Mo Willems morsomme og lettleste serie om Grisungen og elefanten Gerhard er det ikke vanskelig å bli glad i. Jeg og 7-åringen har lest tre av bøkene i serien så langt, og vi koser oss begge stort med det. Selv har jeg stor glede av at serien gir datteren min leseglede, det er fristende for henne å lese selv, spesielt snakkeboblene. Som den unge leseren sier, "det er gøy og det er fint med stor skrift i leseboblene". Bøkene kan med andre ord benyttes på flere måter, som høytlesning, som samlesing hvor vi bytter på hvem som leser eller barnet kan rett og slett lese boken høyt selv. Mulighetene er med andre ord mange. Selv lager vi stemmer og må så klart rope høyt når elefanten gjør det! Selv liker jeg godt at radarparet er løsningsorienterte og viser barnet hvordan en litt negativ situasjon kan snus til noe positivt. Bøkene er godt oversatt av komiker Anders Bye.

Det skjedde noe underlig med meg i slutten av januar, en mørk følelse kom over meg :O Jeg ville lese krim! Et lite innlegg på Facebook og tipsene strømmet inn. Litt tilfelig plukket jeg med meg Den mørke porten, første bok Lars Mæhles krimserie om psykologen Ina Grieg, fra biblioteket. Like etterpå hadde Bokelskerinnen tippet meg om samme serie, det var et godt tegn. Boke ble utgitt i 2013, og i 2017 kom den tredje boken i serien ut på Samlaget.

Seriens hovedperson er psykologen Ina. Privat sliter hun med å knytte seg til andre, det gjelder også hennes aller nærmeste som samboeren og tvillingdøtrene. Læren som psykolog er ikke like lett å ta med seg hjem, da er det lettere å forholde seg til kickboksing og drapsgåter. En fem år gammel drapssak blir igjen aktuell når det viser seg å ha sammenheng med et nytt drap i Maridalen. Det gamle drapet er personlig knyttet til Ina, det var hennes kollega og elsker Karsten som den gangen ble drept. Er det en seriemorder løs i Norge? Sammen med den lensmannen får Ina være konsulent for politiet.

Boken kjører parallelle historier, med nåtid og fortid knyttet til tidligere drap. Inas gamle psykologiprofessor Winther har en rolle i historien, og han fremstår som en veldig intellektuell mann, som nok burde vært i politiet selv. Han forstår hele veien langt mer enn en "skarve" etterforsker. Det er en krimroman med godt driv fra første side, den passer for de av oss som helst leser krim uten lange utgreiinger om de mest groteske drapene og overgrepene. Jeg savnet det å komme enda tettere innpå hovedpersonen, men hun holdt meg som leser nesten like mye på avstand som hennes egen familie. Mot slutten av boken hadde jeg sånn halvveis taket på hvem morderen kunne være. Det vil si at  jeg hadde to mistenkte og en av de viste seg å være morderen. Språket flyter lett, enkelt å lese når jeg trengte noe for å stimulere leselysten.

Bokbloggere om boken:
Bjørn Veen
BokBloggBerit
Bokelskerinnen
Karis bokprat
Siljes skriblerier
Tine sin blogg - kultur, litteratur og tur

Tradisjonelle medier om boken:
Dagbladet
VG

Hvilke bøker har reddet deg ut av lesetørke?

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

The Lost Thing (no. Den bortkomne tingen) av Shaun Tan

Hva gjør du når du finner en ensom Ting på stranda? En Ting som er snill og leken, men så uendelig annerledes enn alt her i vår verden.

Enda en flott bok jeg fikk stifte bekjentskap til takket være studier hos Norsk barnebokinstitutt.

Gutten/mannen(ja, hva er han egentlig?) i denne historien tar selvsagt med seg tingen hjem, men det er ingen varig løsning. En kveld hører han om departementet for "odds and ends", kanskje Ting bør leveres inn der? Mannen og Ting får hjelp fra uventet hold, og det viser seg at det kanskje kan finnes et perfekt sted for ting som ikke passer helt inn.

The Lost Thing får meg til å tenke på UNICEF sin Den Ene-kampanje, den handler om viktigheten av at voksenpersoner evner å se barn, bry seg om barn og være tilstede for de som trenger det. Mannen i denne historien ser "Tingen", ser at den ikke har det så bra, at den er ensom. Samfunnet rundt de to hovedpersonener blekt, innbyggerne har like klær, kjører i like busser og mange har de samme jobbene. Det er kun "Tingen" som skiller seg ut som den fargerike i en trist verden. Kanskje forsøker forfatteren med dette grepet å vise oss hvordan verden ville vært om vi hadde gjemt unna alt og alle som noen av en eller annen grunn mener at ikke passer inne?

Se gjerne også animasjonsfilmen som er laget av boka, den tilfører historien en ny dimensjon. Anbefales sterkt! Jeg ser forresten at forlaget beskriver boka som humoristisk, for meg var den mer rørende og tankevekkende en morsom. En bildebok jeg tenker nok fenger voksne mer enn barn.

Minner om En fisk til Luna av Lisa Aisato.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.