Pure av Julianna Baggott er en dystopisk/post apokalyptisk ungdomsroman. Forfatteren har forsøkt å skape noe nytt og forfriskende i sjangeren men lykkes hun med det?
Hva handler boken om?
Vår lille planet har blitt utsatt for en grusom hendelse som involverte biologiske krigsvåpen, med dertil katastrofale følger. Menneskene som er igjen etter denne hendelsen sitter igjen med en ødelagt verden, et ødelagt sinn og lite å overleve på. Vi følger Pressia og Partridge, to tenåringer med helt forskjellige forutsetninger for hvordan deres liv har blitt. Pressia er en av de som opplevde Detonasjonen på nærhold, mens Partridge er en av de heldige utvalgte som var beskyttet inne i The Dome da det smalt. Som en årsak av dette har Pressia blitt en slags mutant, mens Partridge er det man kaller en Pure, uten synlige skavanker. Til tross for muteringen er Pressia i live, men hverdagen er langt fra en dans på roser. Hver dag er en kamp for overlevelse. Partridge på sin side har levd et skjermet liv innenfor de trygge veggene til The Dome, og har liten kunnskap om hvordan menneskene på utsiden lever..
Våre to helters stier krysses i Pressias 16. leveår. I verden utenfor The Dome er 16års-dagen en stor og livs endrende begivenhet. I et tilnærmet anarkistisk samfunn, har en militær gruppe tatt over makten og holder resten av befolkningen mer eller mindre kuet av frykt ved bruk av terrortaktikk. Ved fylte 16 er det forventet at man skal alliere seg med gruppen enten ved å bli medsoldat, eller som treningsmål for soldatene. Pressia prøver å unnslippe sin skjebne, og i rømningsforsøket treffer hun Partridge, som har rømt fra sine trygge omgivelser i sin søken etter en spesiell person han håper befinner seg på utsiden. En fellesnevner for alle unge, muterte eller Pure, er at de har svært liten erindring om hvordan verden eller de selv var, pre-Detonasjonen. Pressia og Partridge kjemper ikke bare for tilværelsen, men også for å finne sin egen identitet.
Mine tanker om boken?
Historien er helt grei, i sann verdenens undergang og ”survival of the fittest”- stil. Den er for all del ikke kjedelig, men for min del var den bare litt mye. Det virker som om forfatteren har tenkt at hun skal lage noe helt nyskapende innenfor post-apocalyptiske fortellinger, og dermed har endt med å ta helt av. Jeg syns at det ble for mye av det gode med alle disse mutasjonene etter Detonasjonen. Det finnes for eksempel fugler som sitter fast i ryggen på en gutt, en annen har et hundehode som fot og mødre som har barna sine smeltet fast til hoften (alle ”deler” av den sammensmeltede kroppen lever selvfølgelig, uansett hvor lite det er igjen av de forskjellige skapningene). Og det er ikke bare levende skapninger som har smeltet sammen, neida, noen smeltet også sammen med omgivelsene. Derfor lurer jeg på hvorfor noen i det hele tatt døde, når det tydeligvis var mulig å overleve selv om man smeltet sammen med jorda, steiner, skogen etc? Det gir ingen mening, og da blir jeg irritert mens jeg leser. Selvfølgelig er jeg klar over at det er sci-fi, og ting skal vel i så måte ikke gi mening…men allikevel!
En annen ting som irriterer meg er utviklingen av de mellommenneskelige forholdene. Det oppfattes av meg som en unaturlig progresjon av disse, og jeg klarer ikke føle det karakterene skal føle. Og jeg er en person som lever meg fullt og helt inn i bøker, og har lett for å sette meg inn i karakterenes tankebane og følelsesregister. For eksempel er det egentlig ingenting som skjer i det hele tatt mellom to personer, før det plutselig er kjærlighet i full blomst. Neeeei, etter Bella og Edward, Sookie og Bill, Katniss og Peta + + så må du gi meg mer enn det, altså! Og en tredje ting som er irriterende og ulogisk, er hvordan personene i boka ikke vet hva de enkleste ting er, eller hvordan de ble benyttet pre-Detonasjonen, for så å ha utvidet kunnskap om andre ting (hvordan man kjører en bil for eksempel).
Når det er sagt, så vil jeg allikevel si at det er noe som fenger meg. Og i og med at dette er første bok i en triologi, så kommer jeg til å fortsette å lese serien. Egentlig er det litt tullete å lage en triologi ut av historien, for hadde den bare vært 100 sider lenger, kunne man sikkert pakket sammen hele greia uten for mange løse tråder. Boka har allerede anskaffet filmrettigheter, og jeg er virkelig spent på hvordan denne filmen blir. Om den blir en suksess gjenstår å se. Det er i alle fall sikkert at det må bli mange spektakulære spesialeffekter!
Oppsummering:
Selv om jeg kanskje var krass i anmeldelsen, så er det som sagt noe som fenger. Og mens jeg irriterte meg, surmulte litt, og skreiv anmeldelsen, så merka jeg underveis at jeg syns litt synd på boka, og den fikk en liten plass i bok-kroken i hjertet mitt.
Vil du vite mer om fofatteren eller boken?
Besøk Juliannas hjemmeside.
Boken ble utgitt: 2.februar 2012 (UK)
Målgruppe: Ungdom/Voksen
Forlag: Headline (UK)
Om bloggeren
