Nytt år, ny krim: Det du eier evig av Inger Johanne Øen

Inger Johanne Øen har vært på en lang og kronglete skrivereise med sin krimroman Det du eier evig.  Prosessen på 17 år har gitt resultater og dette er en god første krim i en kommende serie som jeg gleder meg til å lese videre på. En pangstart på leseåret! Nytt opplag er allerede i trykken og boken suste inn på bokhandlerlista. En skikkelig brakdebut.

 

*Leseeksemplar fra forfatteren/eget innkjøp.

Habilitet:

Jeg vil være åpen om at om at forfatteren, Inger Johanne Øen, er min samboers tante og at vi i blant sees og snakker sammen, både om litteratur og annet. Denne boken har jeg både kjøpt selv og i ettertid har jeg fått et leseeksemplar av forfatteren. I dette innlegget skal jeg etter beste evne forsøke å være objektiv, så er det opp til hver enkelt leser å vurdere om jeg lykkes med det. 

Om boken:
Politietterforsker Silja Frost har nylig flyttet tilbake til sitt hjemsted, Åsa på Ringerike. 19 år tidligere forsvant Siljas bestevenninne, Ann, fra Åsa. Ingen fant noen gang ut av hva som hendte og kombinert med andre ting, førte det til at Silja, så fort anledningen bød seg, reiste fra bygda. Er det fortiden som har kallet henne tilbake, tilbake til den idyllisk, vesle bygda ved vakre Steinsfjorden? Ikke lenge etter at Frost flytter tilbake, dukker det et lik opp. Bortgjemt i en tønne i et rom innerst i en gammel låve. Hendelsen berører politietterforskeren Silja direkte, og det er ikke å røpe noe når jeg forteller at liket viser seg å være Ann. Frost er en god ressurs for sine kollegaer i saken, hun har god kjennskap til den fra sin ungdomstid. På den andre siden blir det fort komplisert for henne, og for mange av de hun en gang har kjent i oppveksten.

Silja Frost - en stødig hovedperson   

Det å skulle skrive om en person som balanserer på stram line når det gjelder å skille mellom sitt profesjonelle virke og private liv kan være vanskelig. Her er det enkelt å falle ned på feil side. Øen har løst habilitetsproblematikken for sin karakter på en god måte, synes jeg. Silja er en troverdig karakter, både som politietterforsker og som menneske. Hovedpersonen trives best i eget selskap, og forsøker så godt hun kan å holde gamle venner, kranglefanter og ungdomsforelskelser på en armlengdes avstand. Dette klarer Silja sånn passelig godt. Det å skulle få innpass i hjembygda igjen samtidig som alle føler at du observerer dem med argusøyne kan være vanskelig. 

Leserne får litt på siden av krimgåten også fortellingen om Siljas barndom, det er komplisert og mesteparten av livet har hun tilbrakt hos besteforeldrene sine. Det legges ut plotlinjer om karakterens privatliv som det skal spinnes videre på i kommende bøker i Silja Frost-serien, jeg ble veldig nysgjerrig på hva som skal skje videre her. Mulighetene for Silja videre, både lokalt og kanskje enda lenger unna ligger vidåpne foran forfatteren.

Noe av det jeg, ettersom jeg har blitt eldre, har sansen for er sterke, kvinnelig hovedpersoner. Det er derfor fint å lese om Silja som står så trygt i seg selv, til tross for samfunnets press og utopiske idealer i for eksempel sosiale medier og reklamer. Det er subtilt, men likevel et viktig samfunnstema som skinner igjennom ved et par anledninger. Det gleder meg, og jeg håper dette er trekk som får være med henne som videre. 

Åsa - bær over med meg her

For meg var det fint å lese en krimroman hvor handlingen er lagt til Åsa, stedet har vært litt som mitt andre hjemsted helt fra jeg ble født(men jeg har aldri møtt forfatteren Inger Johanne Øen der, selv om vi begge har tilknytning til stedet). Åsa var det første stedet jeg besøkte etter at jeg kom ut fra føden med mine foreldre, Åsa var også det første stedet jeg besøkte på vei hjem fra føden med mine egne barn.

Gjennom alle år og årstider er altså Åsa et sted jeg kjenner ganske godt, stedet hvor hele morssiden av slekten min kommer fra. Steinsfjorden hvor jeg har gått med spark, sett på bestefar pilke, studert kreps før mormor har kokt dem, hvor vi har hoppet i bølgene og hatt OL i synkrondans, ligget timevis på svaberget med min søster og venninner mens vi hørte på musikk eller hørespill og ble det for varmt så ble det ofte en tur til Olaug på butikken for å kjøpe en avkjølende is. Poenget er at jeg kjenner meg igjen i veldig mange av stedene som blir omtalt i Det du eier evig, og for meg gir det historien en ekstra dimensjon, bygda blir en karakter i seg selv. 

Oppsett og språk

Språket i boken er godt, boken er lettlest og her er ingen av utfordringene jeg vanligvis henger meg opp i. Det første jeg ofte legger merke til, og irriterer meg over, er språklige gjentakelser, det var det ingen av her. Bokens oppsettet er leservennlig med sine relativt korte kapitler, noe jeg tenker kan være et smart grep i en tid hvor så mange avbrytelser og ting konkurrerer om vår oppmerksomhet. Selv leste jeg ut boken på tre kvelder, som for meg akkurat nå er ganske så raskt. 

Ingen bestialsk krim

Etter min mening er ikke de blodigste drap med de mest kreative drapsmetodene nødvendig for å skrive en solid krimroman. Det du eier evig er helt tydelig skrevet av en forfatter som har valgt å ikke melde seg på i konkurransen om hvem som kan skildre de mest bestialske drapene. Her er det politietterforskningen og de menneskelige relasjonene som er viet mest oppmerksomhet, og det prosjektet lykkes forfatteren med. For oss mennesker er det valgene vi tar opp igjennom et levd liv som kan føre til ondskap, de færreste er tvers igjennom onde mennesker, men stilt i en situasjon kan enkelte ta valg som gjør de ondskapsfulle. Som sitatet forfatteren har valgt til å starte det hele beskriver det så godt:

Evil is unspectacular and always human, And shares our bed and eats at our own table ...

W.H. Auden 

Boklansering

I går var jeg på bokens lansering på Veien Kulturminnepark i Hønefoss. Lokalet var fylt til randen, stemningen var god og praten mellom forfatteren og bokbader, redaktør i Gyldendal, Arne Borgen, fløt godt. Borgen ledet de frammøtte og forfatteren på en god måte gjennom kvelden, det var tydelig at han var stolt av arbeidet de hadde lagt ned sammen. 

 

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i begynnelsen av 40-årene. Min innfallsport til litteraturen har vært gjennom leseglede, som senere førte meg til en rolle som manuskonsulent og siden har jeg studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt(studiet anbefales for øvrig!). Tidligere redaktør for nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur, som i sin tid hadde sitt utspring fra Ubok.no. I tillegg har jeg drevet formidlingsportalen for norske bokbloggere; Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

Årets påskekrim: Den navnløse arven av Ellen G. Simensen

I 2020 debuterte Ellen G. Simensen på Cappelen Damm med krimromanen Tro meg når jeg lyver. Nå er hun ute med DEN NAVNLØSE ARVEN, andre bok med politietterforsker Lars Lukassen i hovedrollen.

Det flotte malerier på forsiden er malt av den anerkjente kunstneren Thomas Klevjer.
Valget av forside gir en ekstra dybde og mening til romanen,
det er ikke ofte et omslag passer så godt til bokens innhold.

Habilitet:
For at du skal kunne vurdere min habilitet vil jeg informere om at jeg var testleser for Simensen på hennes første krimroman. Vi sier hei til hverandre om vi møtes på gaten, men er ikke omgangsvenner, så jeg mener selv jeg er objektiv her. DNA har jeg ikke lest, og boken har jeg selv kjøpt på min lokale Norli bokhandel.

Sæddonasjon

Krimromanen DEN NAVNLØSE ARVEN tar for seg et etisk og tidsaktuelt tema, nemlig sæddonasjon. Fram til 2005 var det mulig å være anonym som sæddonor, noe som forståelig nok har ført til at det finnes mange mennesker der ute som ikke vet noe om sin biologiske far. I disse dager er det umulig å gjemme seg, selv for en donor som en gang ønsket å være anonym. En enkel DNA test hos et av de store slektsforskningsselskapene kan snu opp ned på slektstreet, og det er nettopp det som er premisset i Simensens krim.

Historien anslag settes allerede i prologen, det er illevarslende og vondt. Kapitlene i boken veksler mellom fortid og nåtid. I nåtiden følger vi etterforsker Lars Lukassen, i fortiden tas vi med tilbake i tid til en sommerfest med ungdommer i 2000. Det kunne like gjerne vært hentet ut av min egen ungdomstid, god stemning, god musikk og gode venner, men i DNA endrer stemningen i løpet av festen, og en jente blir utsatt for voldtekt. Jentas hevn skal følge henne og venneflokken inn i voksenlivet. Mens romanen skrider frem møtes de to historiene, og en drapsgåte skal oppklares.

Den vanskelige andre boka?

Dette var en fengslende krimroman! Ellen G. Simensen har finpusset teknikk og formidlingsevne, og i mine øyne er dette en enda bedre bok enn hennes debut. Den såkalte vanskelige andre boka, for forfattere, oppleves som et godt håndverk for denne leseren. Historien har mange mulige gjerningspersoner og mye du kan tygge på i form av sin alvorlige tematikk. De beste krimromanene er(her kan jeg virkelig anbefale krimromanene til Asle Skredderberget - usikker på om han har fått den oppmerksomheten han fortjener), etter min mening, de som løfter fram viktige tema og bidrar til å sette de på dagsorden.

Gjerningspersonen var ikke opplagt, akkurat slik det skal være i en god krimroman. Fortellingen ble lest ut på under to dager, noe som er raskt for meg i disse dager, da jeg ikke har kjent på leseglede på lang tid. Det skal nevnes at slekt og slektsforskning er en av mine lidenskaper, så her var temaet midt i blinken for meg på mange måter, men du trenger ikke å dele min hobby for å la deg rive med av denne krimhistorien. Bonus for de som har tilknytning til Hønefoss, her er det mulig å kjenne seg igjen, og for de som aldri har vært der, her får du lære litt om Ringeriksdistriktet mens du blir underholdt av en god historie.

Fortsettelsen

Skal jeg komme med et ønske for tredjebok, ja, for jeg er ganske så sikker(og jeg blir skuffet over forlaget hvis det ikke skjer) på at det kommer en tredje bok her, så vil jeg som leser gjerne komme enda bedre under huden på de faste karakterene i serien. Bortsett fra det har jeg intet å utsette, hadde jeg vært lærer ville det her blitt skrevet tallet 5 med en rød sirkel rundt.

Velger du deg DNA som årets påskekrim så still forberedt og ha en krimbok til i reserve. Boken kommer nemlig til å være utlest før du har rukket så mye som å si "påskeferie"!

Spolierish, du leser videre på egen risiko

Simensen har selv uttalt at hun fant inspirasjon i historien til sambygding Øystein Tandberg, som i 2020 oppdaget at han var donorunnfanget. Noen kjenner kanskje allerede til Øysteins sterke historie fra TV 2 programmet Norge bak fasaden(S2E1). Tandberg har vært med som konsulent for Simensen i spørsmål vedrørende sæddonasjon og donorunnfangede barn, og det har blitt til en troverdig krimroman om temaet. Du kan forresten høre et intervju med Ellen G. Simensen og Øystein Tandberg på P1, spol deg 01:51:20 ut i programmet for å lytte.

Jeg la merke til en annen blogger som nevnte at historien heldigvis kanskje er for usannsynlig, til den som tror det kan jeg bare anbefale å se programmet om Øysteins historie og for eksempel Netflix dokumentaren Our Father. MEN vent med det til etter at DNA er lest. Da vil du få et innblikk inn i hvor komplekst og utfordrende dette området innenfor bioteknologien er(iallfall sett i lys av dagens lovverk) og hva som faktisk kan skje når sæddonasjon ikke reguleres ordentlig.

 

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

Leselyst funnet!

Det har lenge vært lesetørke for meg og jeg har helt ærlig manglet overskudd til både lesing og blogging. Men i vår kjente jeg at leselysten sakte kom snikende tilbake. Først med noe så sjarmerende som historier om en grisunge og en elefant.

Så leste jeg Lars Mæhles krimdebut, møtte trollprinsen til Bjørn Ousland og nikket meg dels forstående og dels beundrende gjennom Olaug Nilssens åpenhjertige beretning om kjæligheten til sin sønn, kampen mot et tungrodd system og familiens rettigheter OG jeg her lest en gammel perle av en barnebok for mine unge håpefulle, Mirisak av Kirsten Langbo. I dette blogginnlegget skal jeg skrive litt om noen av disse leseropplevelsene.

Mo Willems morsomme og lettleste serie om Grisungen og elefanten Gerhard er det ikke vanskelig å bli glad i. Jeg og 7-åringen har lest tre av bøkene i serien så langt, og vi koser oss begge stort med det. Selv har jeg stor glede av at serien gir datteren min leseglede, det er fristende for henne å lese selv, spesielt snakkeboblene. Som den unge leseren sier, "det er gøy og det er fint med stor skrift i leseboblene". Bøkene kan med andre ord benyttes på flere måter, som høytlesning, som samlesing hvor vi bytter på hvem som leser eller barnet kan rett og slett lese boken høyt selv. Mulighetene er med andre ord mange. Selv lager vi stemmer og må så klart rope høyt når elefanten gjør det! Selv liker jeg godt at radarparet er løsningsorienterte og viser barnet hvordan en litt negativ situasjon kan snus til noe positivt. Bøkene er godt oversatt av komiker Anders Bye.

Det skjedde noe underlig med meg i slutten av januar, en mørk følelse kom over meg :O Jeg ville lese krim! Et lite innlegg på Facebook og tipsene strømmet inn. Litt tilfelig plukket jeg med meg Den mørke porten, første bok Lars Mæhles krimserie om psykologen Ina Grieg, fra biblioteket. Like etterpå hadde Bokelskerinnen tippet meg om samme serie, det var et godt tegn. Boke ble utgitt i 2013, og i 2017 kom den tredje boken i serien ut på Samlaget.

Seriens hovedperson er psykologen Ina. Privat sliter hun med å knytte seg til andre, det gjelder også hennes aller nærmeste som samboeren og tvillingdøtrene. Læren som psykolog er ikke like lett å ta med seg hjem, da er det lettere å forholde seg til kickboksing og drapsgåter. En fem år gammel drapssak blir igjen aktuell når det viser seg å ha sammenheng med et nytt drap i Maridalen. Det gamle drapet er personlig knyttet til Ina, det var hennes kollega og elsker Karsten som den gangen ble drept. Er det en seriemorder løs i Norge? Sammen med den lensmannen får Ina være konsulent for politiet.

Boken kjører parallelle historier, med nåtid og fortid knyttet til tidligere drap. Inas gamle psykologiprofessor Winther har en rolle i historien, og han fremstår som en veldig intellektuell mann, som nok burde vært i politiet selv. Han forstår hele veien langt mer enn en "skarve" etterforsker. Det er en krimroman med godt driv fra første side, den passer for de av oss som helst leser krim uten lange utgreiinger om de mest groteske drapene og overgrepene. Jeg savnet det å komme enda tettere innpå hovedpersonen, men hun holdt meg som leser nesten like mye på avstand som hennes egen familie. Mot slutten av boken hadde jeg sånn halvveis taket på hvem morderen kunne være. Det vil si at  jeg hadde to mistenkte og en av de viste seg å være morderen. Språket flyter lett, enkelt å lese når jeg trengte noe for å stimulere leselysten.

Bokbloggere om boken:
Bjørn Veen
BokBloggBerit
Bokelskerinnen
Karis bokprat
Siljes skriblerier
Tine sin blogg - kultur, litteratur og tur

Tradisjonelle medier om boken:
Dagbladet
VG

Hvilke bøker har reddet deg ut av lesetørke?

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

J.K. Rowling får godkjent på sin krimdebut. Bokanmeldelse: The Cuckoo's Calling av Robert Galbraith(J.K. Rowling)

At J. K. Rowling er en dyktig forfatter vet millioner av lesere, enten de lot seg overbevise av serien om Harry Potter eller "Den tomme stolen". Allikevel ble nok mange (gledelig)overrasket da pressen tidligere i sommer kunne avsløre at forfatteren hadde skrevet en kriminalroman. Skal du lese Rowlings nye bok?

J.K. Rowling skjuler seg nemlig bak pseudonymet Robert Galbraith og kriminalromanen The Cuckoo's Calling som ble utgitt våren 2013. Jeg har akkurat lukket igjen den engelske utgaven av (e-)boken, men fortvil ikke om du helst leser på norsk for denne boken kommer garantert til å bli oversatt.

Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.

Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.

Intriger, penger, sjalusi og en dysfunksjonell familie er stikkord for Rowlings nyeste utgivelse.

God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren 

The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.

Karakterer

Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.

Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.

Et hint fra J.K. Rowling?

En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:

'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'

Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?

Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til

Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg.  Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.

Oppdatering: En ny bok om godeste Strike kommer i 2014.

Ps. Dette er faktisk den første av Rowlings bøker som jeg har lest fra perm til perm så langt.

Vil du ha en smakebit til fra boken? Jeg delte litt fra The Cuckoo's Calling her på bloggen sist søndag, utdraget kan du lese ved å klikke her.

Andre norske omtaler av boken:

Siljes skriblerier
Dagbladet

Hva tror du? Er dette en krim du må prøve deg på?

Bokanmeldelse: Forglemmegei av Kurt Hanssen

Kurt Hanssen har skrevet en "snill" krimroman som er gjennomsyret av forfatterens lidenskap for musikk.

Kamilla er på vei til orgeløvelse i Bryn kirke i Bærum. Ut fra kirken strømmer lyden av et vakkert og vemodig musikkstykke. Stykket blir avbrytt av en ulyd og Kamilla haster inn til sin lærer, organisten Rasmus Bach. Oppe ved orgelet sitter Rasmus Bach, ihjelslått. Politiet, ved etterforskerne Brede Monsen og Rikke Lindstad, har få spor å gå etter i saken.

Forglemmegei er Hanssens debut(2010) som krimforfatter, men er den vellykket?

Ut i fra mitt ståsted var Forglemmegei en leseropplevelse som var litt under midt på treet, dessverre blir den nok fort glemt. Jeg skal forsøke å forklare hvorfor jeg ikke var vilt begeistret, men jeg skal forsøke å få med meg noe av det som var bra med boken også(det var jo ikke bare negativt).

Politietterforskningen

Jeg hadde problemer med fremstillingen av drapsetterforskningen, den virket ikke spesielt troverdig. Politiet fremstod som  hjelpeløse og uten evner til å følge logiske spor. Jeg må si jeg hang meg opp i dette allerede fra et av de aller første kapitlene. Er det troverdig at etterforskerne tar kvelden kl. 22, når drapet skjedde litt før kl. 18.00 samme kveld?

Samtalene mellom personene i historien manglet ofte flyt og noen av svarene kan karakteriseres som av typen goddag mann økseskaft. Noe av dette kan selvsagt ha vært skrevet slik med overlegg fra forfatterens side. Men dette skjedde gjentatte ganger og opplevdes som frustrerende for meg som leser. En annen ting som irriterte var den stadig gjentatte skuldertrekningen til både den ene og den andre. Det finnes flere måter mennesker bruker kroppsspråket sitt på. Variasjon er stikkordet her, gjentas en ting for ofte legger leseren merke til det.

Spenningen

Jeg opplevde aldri helt den store spenningen underveis. Da det som skulle være et slags dramatisk klimaks kom i et av bokens siste kapitler var jeg nærmest helt likegyldig til utfallet. Offeret hadde opptrådt ulogisk og idiotisk,  her burde forfatteren, etter min mening, gitt sitt offer litt mer intelligens som vedkomne kunne fått benyttet seg av.

Forlaget burde kanskje ha hjulpet Hanssen litt mer med finpussen? Det var for eksempel flere kapitler og en hel person som fint kunne vært skrevet ut av historien uten at det ville fått merkbare konsekvenser. Men jeg antar at personen kanskje er tenkt en rolle videre i serien og at forfatteren forsøkte å bygge opp vedkomne for videre bekjentskap i serien.

Det positive

Kurt Hanssen har skrevet krim som, i motsetning til mange nyere krimbøker, i liten grad preges av blodlyst og vold. Han har skrevet en krim som passer for de som ønsker en litt mer rolig historie uten alle slags grufulle detaljer. Det tror jeg det er mange som vil sette pris på, det er ikke alle som har sansen for mye av den råskapen som finnes i enkelte kriminalromaner.

Der alltid fint å få lese bøker hvor forfatterens lidenskap for det ene eller det andre siver frem fra bokens sider. Det kommer tydelig frem at Hanssen har en kjærlighet for både orgelmusikk og musikk mer generelt. Jeg tok meg stadig i et ønske om å besøke Spotify eller YouTube for å lytte til musikken Hanssen nevnte i boken. Det sier noe om at forfatteren er flink til å formidle musikken han skriver om.

Jeg tar meg i å undres om historien kunne vært fremstått som mer troverdig for meg om Hanssen hadde skrevet dette som journalistkrim? I guess I'll never know.

Det er en drøss av folk der ute som ikke er enig med meg. Her er et knippe omtaler av Forglemmegei:

Bokelskerinnen
Knirk
Lines bibliotek
Pervoluto
Bentebing

Dagbladet

Bokelskerinnen har forresten intervjuet forfatteren, les intervjuet her.

Har du lest Forglemmegei, hvis så likte du boken?

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.

Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning?

Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Bokanmeldelse: Metallmyk - Asle Skredderberget

Herlig, Houston vi har en edru og ung etterforsker!

I 2010 debuterte Asle Skredderberget med kriminalromanen Metallmyk. Metallmyk er spennende krim som gir leseren et innblikk i den mørke siden av norske finansmiljø og i den norske våpenindustrien.

Aksjemegleren Håvard Gabrielsen blir skutt og drept i lokalene til Optima Finans på Aker Brygge. Politiet har behov for assistanse fra noen som har god kunnskap til det norske finansmiljøet og får med seg Økokrim-etterforsker Milo(Emil) Cavalli på laget. Vil du vite mer om boken kan du lese forlagets baksidetekst her.

Skremmende

Asle Skredderberget skriver om både et miljø og temaer han har god kunnskap om. Skredderberget har gjort god research når det gjelder norsk våpeneksport og det er skremmende å lese om koblinger mellom det tradisjonelle kriminelle og finansmiljøet.  Historien er selvsagt fri fantasi, men den er inspirert av virkelige hendelser og harde fakta.

For en som ikke kan spesielt mye om finansmiljøet kan Metallmyk sikkert dette høres ut som en tørr og kjedelig krim. Det kunne det vært, hadde det ikke vært for det faktum at Skredderberget er utrolig god på å forklare og gi innblikk i finansmiljøet og våpenindustrien på en enkel og forståelig måte. Dette satte jeg som leser satt stor pris på. Det er ikke negativt å føle seg som en mer opplyst person etter at man har lest en kriminalroman. Selv mener jeg at en god forfatter kan underholde sitt publikum og opplyse dem på samme tid, uten at man føler at det blir for eller for tungt fordøyelig.

Original etterforsker

Det var forfriskende å treffe på en ung etterforsker som drikker mer kaffe enn alkohol i det daglige. Milo er nemlig motstykke til den middelaldrende, skilte, og alkoholiserte politimannen med ett barn. Milos far er norsk og hans mor var italiensk, Milo er minst like mye italiensk som han er norsk og det er interessant å se hvordan de to kulturene blandes sammen i Metallmyk. Det religiøse er ikke uviktig for Milo, han er katolikk og skrifter med ujevne mellomrom. Jeg som leser fikk et lite innblikk i religionen og ikke minst fikk jeg være flua på veggen under noen svært interessante skriftemål.

Lite blod og gørr

Historien er ikke, slik som mange andre kriminalromaner, veldig blodig. Lite blod betyr heldigvis ikke at dette er en blodfattig krim. Som tilskuer satt jeg med en ekkel følelse av at noe kom til å gå veldig galt for mitt nye bekjentskap. Forfatteren har klart å skape en underliggende ekkel stemning som  ligger der og lurer i bakgrunnen nesten hele tiden. Du vet den følelsen man kan få når man er ute å går alene i mørket. Kanskje er det noen der bak deg som følger med fra skyggene.

Hekta

Etter den humoristiske begynnelsen og det uforståelige drapet som kom få sider etterpå forstod jeg fort at her var det bare å sette livet på pause. Det omtrent umulig å legge fra vekk Metallmyk til den dramatiske slutten ble fortært. Jeg leste ut boken på under 24 timer. Det har vel omtrent ikke skjedd siden jeg leste Sirkelen i vinter.


Dette er god krim som jeg helt trygt kan anbefale videre.

Det negative

Om jeg skal sette fingeren på noe negativt ved Skredderbergets debut må det være at jeg godt kunne tenke meg litt mer innblikk i både Milos og bi-karakterenes liv. Litt mer kjøtt der hadde nok gjort seg, men det er egentlig mest for små pirk å regne, historien fremstår som solid og spennende!

Jeg ser frem til å følge Milo i en ny sak og gleden var stor da jeg fant ut av at Skredderberget kommer med  oppfølgeren Smertehimmel i mars 2013. Det klør i fingrene, jeg har lyst til å legge inn en forhåndsbestilling allerede nå. I Smertehimmel er det legemiddelbransjen som skal til pers og leserne skal få bli bedre kjent med Cavallis familiebakgrunn.


Visste du forresten at?
Metallmyk var blant de nominerte til Rivertonprisen for 2010.


Andre bloggere om Metallmyk:
Bokelskerinnen
Karin leser
Groskros verden

Les gjerne:
Bokelskerinnens intervju med Asle Skredderberget

Mitt eksemplar av boken vant jeg fra Bokelskerinnen. Tusen takk Elin, denne boken bød på flere timer med god underholdning!

Boktema: Min påskelektyre

Hvilke bøker har du sett deg ut som påskelektyre i år? Det er spørsmålet i dagens Boktema hos Anettes bokboble denne torsdagen og alle bokelskerne strømmer til for å dele :-) Det bør du også bli med på, besøk bloggen til Anette og sleng deg med.

Nå er det jo en uskreven lov her tillands at i påsken da skal man lese krim, jeg er selvsagt en som bare følger strømmen, helt uten egne meninger derfor må det jo bli krim på meg også ;) Jeg leser strengtatt veldig lite krim, men jeg har falt pladask for bøkene om Avdeling Q som er skrevet av den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen. Fantastisk god krim! Den nyeste utgivelsen heter Journal 64 og ble nylig gitt ut her i Norge. Jeg har et eksemplar liggende på mitt lesebrett, jeg måtte jo teste nettstedet ebok.no(kan forøvrig anbefales) og da hadde denne boken akkurat blitt gitt ut så valget av bok var opplaget.

Jeg både gleder og gruer meg til å ta fatt på boken. Persongalleriet er herlig, men sakene er kanskje litt vel brutale for min smak. Her er forlagets omtale av boken:

Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker. Hva skjuler seg i Netes fortid? Hva skjedde med henne, og hvor ble det av menneskene omkring henne? Flere av dem blir sporløst borte. Hvem sto bak forsvinningene?
Samtidig som etterforsker Carl Mørck er kommet i en svært vanskelig situasjon i forbindelse med en drapssak som involverer ham personlig, gjenåpnes den 23 år gamle saken. Den skal vise seg å handle om overgrep på det aller groveste. Overgrep som tilsynelatende fortsatt finner sted. Og en ny, kaldblodig morder kommer på banen.

Vil du vite hva jeg syntes om de tre foregående bøkene i denne serien? Ta en titt på mine anmeldelser:

- Kvinnen i buret - første bok.

- Fasandreperne - andre bok.

- Flaskepost fra P - tredje bok.





Hva skal du lese på i påsken?

 Om bloggeren
Sommeren 2007 startet Mari bloggen Flukten fra virkeligheten. Mari elsker bøker(selvsagt!) og håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre. Til daglig jobber hun på kontor.

Bokanmeldelse: Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen

Før jeg begynner på selve anmeldelsen av boken vil jeg komme med en liten anbefaling selv om denne tredje boken i serien om Carl Mørk og Avdeling Q kan leses frittstående så anbefaler jeg deg å begynne med første bok i serien.Ta gjerne en titt på mine anmeldelser av de to foregående bøkene i serien:

- Kvinnen i buret - første bok.

- Fasandreperne - andre bok.

Hva handler Flaskepost fra P om?
En gammel flaskepost, som nesten er uleselig, havner på pulten til Carl Mørk etter å ha stått i vinduskarmen på en skotsk politistasjon i to år. Flaskeposten ble sendt fra et sted i Danmark for mange år siden, brevet har blitt svært utydelig og er vanskelig å tyde. Det eneste som er helt sikkert er at overskriften på brevet er HJELP og at det ser ut til å være blod i bunnen av flasken.

Mine tanker om boken?
Jussi Adler-Olsen er virkelig en mester til å skrive krim, i løpet av tre korte dager hadde jeg slukt den 528 sider lange boken.

Kapitlene parallelt av flere forskjellige personer noe som til tider gjør det ulidelig spennende, jeg kunne nesten ikke få lest fort nok. Man sitter ytterst på stolen og blar febrilsk om for å få vite hvordan det hele skal ende.

Carl Mørk og hans trofaste assistenter bryner seg denne gangen på mord, kidnapping og diverse religiøse sekter. Det tilføres også et par forsterkninger til avdeling i denne boken, om enn noe tilfeldig, blant annet Yrsa, sekretæren Rose sin søster og vikar, samt eks-kriminaltekniker Tomas Laursen. Det er en herlig gjeng med særegne karakterer Adler-Olsen har skapt.

Vi får også i denne boken innblikk i de rollefigurenes privatliv. Carl sliter fortsatt med den tragiske hendelsen som utspant seg før begynnelsen av første bok og Assad har et eller annet fore som ser ut til å kunne skape litt problemer for ham. På dette området er det så mye jeg er nysgjerrig på og så mange av personene jeg gjerne skulle visst mer om nå. Dessverre må jeg visst bare smøre meg med tålmodighet og vente på neste bok i serien for å finne ut mer. Bok nummer fire, Journal 64, ble utgitt i Danmark i november så da antar jeg at den kommer på norsk etterhvert.

Omslaget:
Omslaget gir mening og er knyttet til historien.

Oppsummering:
En skikkelig sidevender(eller hva er det norske ordet for pageturner?) akkurat som de to foregående bøkene om Avdeling Q vil jeg anbefale denne boken på det sterkeste.

Vil du vite mer om forfatteren eller boken? Ta en titt på linkene under:
Avdeling Qs norske hjemmeside
Jussi Adler-Olsens hjemmeside
Litteratursiden.dk - her har forfatteren listet opp sin egen biografi.

Har du lyst til å lese andres meninger om boken? Ta en titt på linkene under:
Anitas anmeldelse 
Louises anmeldelse

Flaskepost fra P av Jussi Adler-Olsen
Boken utgis: 20.januar 2011
Målgruppe: Voksne
Antall sider(min anmelderkopi): 528
Forlag: Aschehoug
ISBN: 9788203213595
Kilde: Anmelderkopi mottatt fra forlaget. Anmeldelsen er min ærlige mening om boken og jeg har ikke mottatt betaling for å omtalte boken.

Ny krim: Fasandreperne av Jussi Adler-Olsen

La jakten begynne:

Enda et skudd smalt over tretoppene. Klappernes rop var nå blitt mye tydeligere. Dunkingen fra pulsslagene trykket nå mot trommehinnene, mens den fuktige luften ble presset så fort og hardt ned i lungene at det sved. 

Sitatet over var en liten smakebit fra Fasandreperne, som jeg endelig har fått tid til å lese. Jeg skrøt jo veldig av Kvinnen i buret[min anmeldelse] i høst og skrev at Adler-Olsen hadde skaffet seg en ny leser. Vel, er jeg fortsatt fan av forfatteren? Ja, Adler-Olsen skuffer ikke, og han har også overbevist meg om at jeg skal ta en titt på noe av det han har skrevet tidligere. La merke til at biblioteket vårt har Adler-Olsens Alfabethuset i sine hyller, så om ikke alt for lenge så skal nok den få bli med meg hjem. Spent på å se hva han har å by på utover bøkene om avdeling Q.

Før jeg forteller litt om Fasandreperne vil jeg komme med en liten "advarsel": ikke begynn med denne boken om du ikke har lest Kvinne i buret først. Man har behov for en del av opplysningene i den første boken for å virkelig forstå hovedpersonen, Carl Mørk.

Carl Mørk er fortsatt sjef for politiets spesialavdeling, avdeling Q, som har til oppgave å etterforske spesielt alvorlige saker som har blitt henlagt. I denne boken blir temaet forsterket med sekretæren Rose, Carl er selvsagt veldig negativ til denne utviklingen(som alt annet).

Denne gangen dukker det opp en sak fra 1987 på mystisk vis inne på Carls skrivebord. Et søskenpar ble funnet brutalt drept i familiens sommerhus, gjerningsmannen er allerede er dømt for ugjerningen. Hvorfor har saksmappen havnet nede i kjelleren hos avdeling Q? Hvem har lagt den der? Carl får beskjed av drapssjefen om å legge bort saken og konsentrere seg om en hvor det ikke er tatt noen gjerningsmenn. Sier man en ting til Carl så kan man banne seg på at han gjør det motsatte. Selvsagt titter han da nærmere på saken, Assad og Carl finner fort ut at saken er mye større enn de først skulle tro. Det dukker opp mange andre saker som muligens kan ha en forbindelse til forbrytelsen de nå etterforsker.

Allerede fra begynnelsen vet leseren hvem som er skyldige i ugjerningen fra 1987, spørsmålet blir hvordan får man etterforsket ressurssterke næringstopper som tar i bruk alle midler for å forhindre etterforskningen?

Adler-Olsen er en mester i å skape grusomme gjerningsmenn, han maler et troverdig bilde av hva noen få kan få seg til å gjøre når de vet de kan komme seg unna med alt.

Jeg har ikke så mye å utsette på boken, men jeg er ikke helt fornøyd med oversettelsen. Den ble til tider litt for dansk(men for all del det var ikke noe problem å lese), kunne ikke huske at jeg hadde samme inntrykk av språket da jeg leste Kvinnen i buret. Jeg måtte se etter hvem som hadde oversatt bøkene og det ble brukt en annen oversetter i denne boken.

Terningkast 5.

Nå skal jeg låne bort min kopi av boken til mamma, hun spurte meg om jeg hadde bok nummer to tilgjengelig allerede før hun hadde lest ferdig Kvinnen i buret.


Hva mener andre lesere om boken(link til anmeldelser skrevet av bloggere jeg følger)?

•  Anitas blogg
• Beate blogger om bøker
  

Vil du vite mer om boken eller forfatteren?

• Jussi Adler-Olsens hjemmeside
• Litteratursiden.dk - her har forfatteren selv skrevet mange interessante fakta om seg selv. Tror ikke jeg tar i om jeg sier at han har et veldig variert CV å vise til.
  

Tusen takk til  Aschehoug som sendte meg en lesekopi av boken. Anmeldelsen er ikke påvirket av at jeg har fått tilsendt et eksemplar av boken.

Kunne du også tenke deg å blogge for Aschehoug kan du lese mer om det her.
 

Anbefales: Kvinnen i buret av Jussi Adler-Olsen

Hun krafset fingertuppene til blods på de glatte veggene og hamret knyttnevene mot de tykke rutene til all følelse hadde forlatt hendene. Minst ti ganger hadde hun famlet seg frem til ståldøren og kjørt neglene inn i sprekken og revet i den, men døren var ikke til å rikke og kanten var skarp.

Slik begynner altså historien om Kvinnen i buret. Boken er skrevet av den danske forfatteren Jussi Adler-Olsen og er den første av tre bøker om Avdeling Q.

Jeg leser av en eller annen merkelig grunn lite krim, har fått det for meg at jeg ikke liker det. Litt rart egentlig siden jeg er veldig glad i å se på krim på tv skjermen. Naturlig nok var jeg skeptisk til Kvinnen i buret siden jeg så sjelden leser krim, men jeg tenkte jeg skulle gi boken en sjanse. Bokomtalen som stod på bokens bakside virket spennende nok. La meg bare få si at jeg angrer IKKE på at jeg tok sjansen på å lese denne boken! Dette er en utrolig spennende bok som er vanskelig å legge fra seg.

I Kvinnen i buret møter vi drapsetterforskeren Carl Mørk, en artig skrue som alltid har en kvass kommentar på lur. Carl er ikke lenger ønsket i drapsavdelingen, han har vært vanskelig å samarbeide med i lang tid(dette er det selvsagt en grunn til). Politikerne på Folketinget vedtar et forslag om en ny spesialavdeling underlagt København politiet.

Avdelingen får navnet Avdeling Q og har som oppgave å etterforske spesielt alvorlige saker som har blitt henlagt. Carl får jobben som sjef i den nye avdelingen, med seg får han en assistent, Assad fra Damaskus. Assad er en herlig oppvokt fyr som nok er noe overkvalifisert for arbeidsoppgaver som kun består av å kopiere ark, koke knallsterk kaffe og vaske kjellergulv. Han er rett og slett en herlig karakter!

Carl får inn en bunke med saker og noe tilfeldig blir den første saken Avdeling Q etterforsker forsvinningen av den danske Folketingspolitikeren Merethe Lynggaard. Lynggaard forsvant på en ferge i 2002 og politiet konkluderte den gangen, etter massiv etterforskning, med at det hele var et selvmord. Liket ble aldri funnet. Saken viser seg å være svært vanskelig å komme videre med men snart finner Carl små spor som kan tyde på at Merethe Lynggaard ble drept.

Bokens kapitler veksler mellom nåtiden, med Carl og Assads etterforskning av saken, og Merethe Lynggaards historie fra den tiden hun forsvant. Noe jeg syntes fungerer veldig bra i denne boken.

En advarsel: Rydd timeplanen, begynner du på denne boken kommer du til å få problemer med å legge den fra deg igjen. Når jeg finner en bok jeg virkelig liker hender det at jeg prøver å få den til å vare litt ekstra lenge, koser meg med å lese litt og litt. Jeg prøvde å spare Kvinnen i buret så lenge som mulig. Men da jeg la meg her om kvelden var det rett og slett umulig å lukke igjen øynene for å sove(jeg måtte vite hvordan det hele endte). Jeg lå å leste langt ut i de mørke timene. Da jeg lukket boken var det med tårevåte øyne, jeg skal ikke røpe hvorfor men boken var knallbra og slutten var absolutt tilfredsstillende!! Jeg gleder meg til neste bok, Adler-Olsen har fått seg en ny leser til sine bøker om Avdeling Q. Jeg gleder meg til neste bok kommer på norsk i begynnelsen av 2010.

Terningkast 6.

Selv har jeg begynt å prakke boken på alle venner og kjente. Jeg leste ut min kopi av boken natt til onsdag og boken ble med i kofferten til moren min som reiste til Hellas samme dag.

Jeg leste på forfatterens hjemmeside i går at filmrettighetene til Kvinnen i buret er solgt og at det nå jobbes med å lage en filmatisering av boken. Gleder meg til å se resultatet. Boken er i salg nå og kan finnes hos blant annet Aschehoug, Capris og selvsagt i en bokhandel nær deg.

Tusen takk til forlaget Aschehoug som sendte meg denne boken! Jeg vil få lov til å presisere at selv om jeg har mottatt denne boken av forlaget så er denne anmeldelsen min ærlige mening om boken.

Abortlegens datter av Elizabeth Hyde

Den Norske Bokdatabasens omtale av boken:

Megans mor, en abortlege med mange fiender, blir funnet druknet. Nå har Megan bare faren igjen, men han er mistenkt for drapet på hennes mor. Men det er flere i familiens omgangskrets som har noe å skjule. Også andre i den lille byen bærer på mørke hemmeligheter. Megan befinner seg i et følelsesmessig kaos, og midt i det hele møter hun kjærligheten.

Skal jeg være helt ærlig så ante jeg ikke hva som ventet meg da jeg begynte på denne boken. Jeg hadde ikke anelse om hva den handlet om men syntes coveret var fint den gangen jeg kjøpte den(har den engelske pocketutgaven av boken så coveret er litt anderledes enn på den norske utgaven) så jeg ble litt overrasket da jeg fant ut av at det krim jeg leste. Noe spesielt var det å begynne på denne boken for slå opp i avisen dagen etter og lese om drapet av en abortlege i Kansas, USA.

Forfatteren har her laget en kriminalroman rundt et tema, abort, som er temmelig hett, spesielt i USA. Leseren får faktisk et visst innblikk i det medisinske rundt inngrepene, uten at jeg er noen ekspert så virker beskrivelsene troverdige. Handlingen i Abortlegens datter foregår i en småby i Colerado, USA. I den lille byen er det flere som bærer på mørke hemmeligheter, en av disse hemmelighetene leder til en dødelig besettelse.

I boken møter vi 19 år gamle Megan og hennes far, Frank. En gang tilhørte de to en famile på fire, men Megans lillebror og hennes moren, Diana, er begge døde. Diana har blitt funnet druknet i familiens svømmebasseng, drept og det er ingen spor etter morderen. Siden Diana drev sin egen abortklinikk hadde hun svært mange fiender, det gikk ikke en dag uten at det ble holdt demonstrasjoner uten for klinikken hennes.

Det er hjerteskjærende å lese om hvordan flere av karakterene i boken tenker over hvilke konsekvenser deres valg har fått og hvordan ting kunne vært unngått hadde de bare valgt anderledes. Nå er det for sent.

Som en krim er denne boken helt ok, det er temaet omkring abort som gjør den til noe litt ekstra. Boken får 3,5 av 5 mulige poeng.

Har du anmeldt denne boken så si i fra så får du linken til din anmeldelse i denne posten.

Andres meninger om denne boken:

• Stines notater - The abortionist's daughter av Elisabeth Hyde.