They see me rowlin'

Neida, jeg har ikke begynt med hiphop, for de som skjønte referansen i overskriften, derimot har jeg slukt to av J.K. Rowlings bøker de siste ukene.

Først ut var Harry Potter & the Order of the Phoenix. Jeg har nå studert ved Hogwarts School of Witchcraft and Wizardry sammen med Harry og vennene hans siden november 2015. Det er først i denne femte boken, at jeg virkelig merket at Harry har blitt en ung voksen. Tematikk og budskap kommer langt tydeligere fram i denne boka enn i de foregående. Jeg lurer på om fortelleren hele veien har formidlet temaene tilpasset Harrys alderstrinn i den enkelte utgivelsen. Siden alt kom mye tettere på leseren denne gangen.

De fleste vet hva historien går ut på, så jeg bruker ikke plass til å skrive noe om det her. Den femte boka er herved lukket, det er bare to igjen. Det er en litt sørgelig tanke, for så langt har det vært en underholdende reise. Jeg anbefaler alle som enda ikke har tatt toget fra plattform 9¾ om å kjøpe seg en billett straks og med en gang. Du vil nok ikke gå av for sjuende bok er fortært.

Jeg tar med meg dette sitatet fra boken(innlegget fortsetter under bildet):

Da jeg hadde lyttet ferdig til Stephen Frys formidling av Harry Potters eventyr i bok #5, tenkte jeg det ville være smart med en HP pause. Da kom jeg på, oh hell og lykke!, at jeg helt hadde glemt bort at Robert Galbraiths(aka. J.K. Rowling) tredje bok i serien om Cormoran Strike kom ut i fjor høst.

Det ble et godt gjensyn med Strike og Robin, selv om saken(e) de etterforsker selvsagt ikke er noe hyggelig - hvem ville vel likt å få et avsagd damebein levert på døra?

I Career of Evil har forfatteren hevet seg mange hakk i sjangeren siden første utgivelse. Dette er den mest velkomponerte kriminalromanen i serien så langt. Her var det vanskelig å gjette seg fram til hvem som var hovedpersonen, i hvert fall for meg som ikke er av de aller mest erfarne krimleserne. Løsningen framstår som mer troverdig enn hva jeg husker den første boka. Dere som leser mye krim, hva mener dere?

Det er noen klisjeer her, slik som "ikke-forholdet" mellom etterforsker og partneren og et dårlig forhold til de fleste i politiet. Dog er jeg villig til overse dette, karakterene har kommet for godt under huden på meg til at jeg kan la det irritere meg for mye. Leseren skal i denne boken få et enda mer intimt forhold til Strike og Robin, det kjennes ut som om forfatteren lykkes med det da jeg kjente på en nedstemthet da siste ord i lydboken var opplest. Noen nye bekjentskaper ble introdusert, slik som Shanker en litt halvkriminell røver som har et spesielt bånd til Strike.

Boken ender med en slags cliffhanger, som sendte meg rett ut på Google. Når kommer neste bok?! Det er ingen løse tråder i drapsgåten, men i den private sfæren derimot...

Les også: Når gjøken galer av Robert Galbraith

J.K. Rowling får godkjent på sin krimdebut. Bokanmeldelse: The Cuckoo's Calling av Robert Galbraith(J.K. Rowling)

At J. K. Rowling er en dyktig forfatter vet millioner av lesere, enten de lot seg overbevise av serien om Harry Potter eller "Den tomme stolen". Allikevel ble nok mange (gledelig)overrasket da pressen tidligere i sommer kunne avsløre at forfatteren hadde skrevet en kriminalroman. Skal du lese Rowlings nye bok?

J.K. Rowling skjuler seg nemlig bak pseudonymet Robert Galbraith og kriminalromanen The Cuckoo's Calling som ble utgitt våren 2013. Jeg har akkurat lukket igjen den engelske utgaven av (e-)boken, men fortvil ikke om du helst leser på norsk for denne boken kommer garantert til å bli oversatt.

Tidene er dårlig for privatetterforsker og ek-smilitærpoliti Cormoran Strike. Han har dumpet forloveden sin, flyttet inn på kontoret og han er i pengetrøbbel. Kreditorene banker stadig hardere på døren og Strike trenger virkelig en en innbringende sak. Som himmelsendt dukker John Bristow opp, hans søster, supermodellen Lula Laundry, skal ha begått selvmord. Bristow nekter å akseptere fakta og insisterer på at Strike må ta saken.

Det hele ser opplagt ut fra første stund, men Strike har sin yrkesstolthet og han går nøye igjennom sakens detaljer uansett hvor opplagt den ser ut for å være. Med hjelp fra sin dyktige sekretær Robin, gyver Strike løs på saken på jakt etter spor politiet kan ha oversett. Saken tar Strike langt inn i de rike og berømtes hverdag.

Intriger, penger, sjalusi og en dysfunksjonell familie er stikkord for Rowlings nyeste utgivelse.

God historie, men ikke revolusjonerende for sjangeren 

The Cuckoo's Calling er en underholdende kriminalroman, det må jeg bare få sagt først som sist, men den den scorer høyere på underholdnings faktoren hos meg enn når det kommer til originalitet og kreativitet. Selv om jeg lenge var mistenksom mot alle og enhver som hadde noe med drapsofferet å gjøre ble jeg ikke slått i bakke av mysteriets løsning. Når etterforskeren først fikk orden på flokene gikk det litt for lett å nøste opp saken, syntes jeg. En skulle nærmest tro Fetter Anton var modellen morderen var basert på.

Karakterer

Strike har flere trekk som kan minne om den, nå ganske velkjente, typiske moderne nordiske etterforskeren, i litteraturens verden vel og merke. Allikevel er det ting som tyder på at stadiet Strike befinner seg på i denne boken ikke er vedvarende, han er på vei ut av en kneik og vil nok ikke ende opp som en litt surmulende, middelaldrene - noe han også er for ung til med sine 35 år, og alkoholisert etterforsker. Sekretæren Robin er en sympatisk og kreativ dame som er full av initiativ og har et godt instinkt. Sammen utfyller de to hverandre, og jeg må si jeg falt for "paret". Enhver etterforsker må ha en sympatisk og kløktig medhjelper i en god whodunnit krim, det er opplest og vedtatt.

Rollefigurene som er knyttet til saken som etterforskes skulle jeg gjerne ha sett skrevet litt fyldigere, noen av dem blir til tider litt for endimensjonale for min smak.

Et hint fra J.K. Rowling?

En av kommentarene fra privatetterforsker Strikes kunder fanget min oppmerksomhet:

'You ought to give up detecting and try fantasy writing, Strike.'

Det syntes jeg var et artig lite pek, nå som jeg vet hvem Galbraith er følte jeg dette var et lite spor fra Rowling. Kanskje de beste litteraturdetektivene kunne funnet ut av hvem forfatteren var uten at noen hadde videreformidlet konfidensiell informasjon til pressen?

Ja, takk jeg tar gjerne en porsjon til

Jeg lukter en serie om godeste Cormoran Strike, Rowling har helt tydelig lagt opp til det ved å strø smuler gjennom hele historien med hint fra Strikes fortid, som ser ut til å ha vært rik på opplevelser og ikke minst dramatikk. En ting er jeg sikker på, jeg vil gjerne lese mer om Cormoran og hans nærmeste, han gjør meg litt svak i knærne merker jeg.  Alt i alt en medrivende historie, jeg elsket den ikke, men jeg likte den godt.

Oppdatering: En ny bok om godeste Strike kommer i 2014.

Ps. Dette er faktisk den første av Rowlings bøker som jeg har lest fra perm til perm så langt.

Vil du ha en smakebit til fra boken? Jeg delte litt fra The Cuckoo's Calling her på bloggen sist søndag, utdraget kan du lese ved å klikke her.

Andre norske omtaler av boken:

Siljes skriblerier
Dagbladet

Hva tror du? Er dette en krim du må prøve deg på?