Sanders av Tor Åge Bringsværd

Sander
Historien om han som bodde der* før bjørnen
AV
Tor Åge Bringsværd

Er boken jeg omtaler kjøpt eller sponset?

Skiltet over døren til Ole Brumm

Du har kanskje lagt merke til skiltet?
Kanskje har du lurt på hvem Sanders er? 

Hvorfor står navnet hans på et skilt over inngangsdøren til Ole Brumm? For deg som ikke husker dette, så er bildebeviset i en Brumm-bok nær deg eller bare et lite Google-søk unna. Kanskje er det Tor Åge Bringsværd som har svaret på det, eller den anonyme manuskriptforfatteren da, som Bringsværd i form av en fortellerstemme i boken skriver at han bare har oversatt og publisert. Dette tolker jeg som en del av historien og ikke en faktisk sannhet.

Once upon a time, a very long time ago now, about last Friday, Winnie-the-
Pooh lived in a forest all by himself under the name of Sanders.

Sitat fra Winnie-the-Pooh av A.A. Milne.

Handlingen

Mannen Sanders er ute på tur, han har gått så lenge at han ikke vet hvor han skal eller hvor han har vært da han plutselig befinner seg i utkanten av en skog. Istedenfor å gå forbi velger Sanders å gå inn i skogen. Det er en hyggelig skog, og Sanders blir der inne lenge. Så lenge faktisk at han bestemmer seg for å lage seg et hjem der, i et valnøtt-tre i skogen.

Sanders lever i nuet, han blir venn med, nesten, alle dyrene i skogen og han får et innblikk inn i dyrenes liv og utfordringer, som viser seg å være overraskende like menneskenes eksistensielle grublinger og utfordringer. Det viser seg etter hvert at ikke alt er som det skal, verken med Sanders selv eller Skogen, men hva det er må du nesten finne ut av selv.

De snakket om hvor viktig skyene var, hvordan deres form og bevegelser var med på å gjøre alle solnedganger litt forskjellig. "Du kan aldri være sikker på hvordan den neste nedgangen ser ut", sa Fredrik fornøyd. "Og sånn er det vel med livet også. Det ville ikke være noe spennende hvis vi alltid visste hva som kom til å skje."

"Nei, prøv deg å tenke deg et liv uten overraskelser", sa Sanders.

"Kunne ikke falle meg inn", sa Fredrik.

Sanders - Tor Åge Bringsværd, s. 24.

Dette er en sjarmerende historie, en påminnelse om å leve i øyeblikket, men dette er også en historie med mer tyngde. Sanders syntes å være en miks mellom en kortroman og en fabel. For meg handler teksten om det å se hverandre og om viktigheten av at alt levende skal klare å eksistere side om side med hverandre. Vi bør ha en felles forståelse for hva det innebærer at vi alle lever på samme planet. Det er i det hele tatt mye i historien som med små bruddstykker tar for seg viktige temaer i livet og samfunnet. Et eksempel er forutinntattheten til eselet Tristan, som selvsagt ikke overhodet må forveksles med Tussi. 

Historien skal, slik jeg leser det, ha det til at Sanders levde i tiden før Ole Brumm, men altså her, og dette er sikkert flisespikking, blir det noen logiske brister for meg. For alt jeg vet er dette intensjonen til forfatteren, og kanskje han storkoser seg med at jeg rev meg i håret over dette, ha ha. Her dukket det opp både gravemaskiner og gule vester. Synbarhetstøy har ikke vært i bruk så - i England begynte de å teste ut dette på midten av 1960-tallet - jeg har sjekket! Dette er viktig informasjon du kan legge deg på minne til spørsmålet en dag dukker opp på en quiz. 

Stilen på illustrasjonene til Øyvind Lauvdahl kan minne litt om stilen til den originale illustratøren til Brumm-bøkene, Ernest H. Shepard, men Lauvdahl har her lagt seg på en mer naivistisk og mindre detaljert stil.

Alt i alt en fin leseopplevelse! Det er selvsagt vanskelig å lese den uten å ha Brumm og vennene hans i bakhodet, de to verkene er uløselig knyttet sammen. Sanders er en, mobilfri, påminnelse om hva som faktisk er viktig her i livet.

PS. Det føltes utrolig deilig å lese en bok igjen, noe jeg ikke har gjort siden tja, i vinter en gang. 

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

Landet med den kalde solen av Olaf Havnes

Noen ganger leser du bøker som vokser på deg etter at siste side er lest. Landet med den kalde solen av Olaf Havnes var en slik bok for meg.

Det har nok skjedd en liten revolusjon
hva omslagsdesign angår siden 1997, eller muligens så er det bare 90-tallsstilen, jeg er usikker. Illustratøren er ikke kreditert, kan det ha vært forfatteren selv? 

Adalheid og faren sliter etter morens død. Faren takler det ikke og har valgt å drukne seg i arbeidet på fabrikken han eier, framfor å bearbeide sorgen og å være der for datteren sin. Adalheid går innom ham på jobb etter skolen, men pappa har ikke tid til henne. Nå er han opptatt med fire merkelige menn som vil kjøpe bedriften hans. Kan ikke Adalheid gå hjem? Kjøpe seg noe godt fra butikken på veien? Utenfor fabrikken fanger en merkelig grønnkledt mann oppmerksomheten hennes. Det må være en hun bør passe seg for, men han forsvinner og endelig er hun trygt hjemme. Eller vi skulle kanskje tro at det var trygt å være hjemme, men som vi alle har hørt ulykker flest skjer i hjemmet. Adalheid havner ganske brått i en fremtidsvisjon av sin egen by. Fremtiden ser ikke helt ut slik hun hadde tenkt seg.

Dette er en ungdomsroman som rommer mye. En familie som burde hatt litt hjelp til å bearbeide sorgen, slik at de sammen kunne begynt å se farger igjen i blant alt det grå. En sol som slutter å varme. Et budskap om at du ikke skal skue hunden på hårene og at penger ikke er alt her i verden. På mange måter er den kanskje mer aktuell i dag enn på lenge, problemet med solen vil være gjennkjennelig for alle og det er ikke vanskelig å trekke en parallell til klimakrisen. Den har jo eksistert lenge, så jeg vil tro det også var forfatterens hensikt å sette søkelyset på nettopp det temaet, på samme tid som han har gjort det spennende. Kan Adalheide gjøre solen varmere igjen og hvordan skal hun komme seg hjem igjen? Hvis hun fortsatt lever i sin egen tid?

Foto: Privat.

Jeg lar meg imponere over all kunnskapen Havnes sitter på, og at han fletter det inn i ulike lag i boken. Det er garantert ting i denne boken som jeg ikke har fått med meg, men de tingene jeg har plukket opp i løpet av de dagene jeg har brukt på å forøyde boken har vært fornøyelig. I denne boken er det en liten dose filosofi, selv gjenkjente jeg bruken av Sisyfos og steinen i tillegg til Platons hulelignelse, det kan meget mulig ha vært annet der også som gikk meg hus forbi. Du får lese den og oppdatere meg i så fall. Jeg har blitt kjent med Tubal-Cain, og jeg kan min bibel så dårlig at jeg ikke visste at han var derfra i det hele tatt, men i følge Bibelen var han den første smeden blant annet. Ikke bare det, men det er andre artige detaljer om ham som er integrert i historien også. Jeg må si at slike skatter av informasjon som du selv kan gruble på og lese deg fram til er sånt jeg liker. Det er historie, fakta og filosofi integrert i en ungdomsbok uten at det blir tørt, det er en naturlig del av fortellingen.

Denne boken er beskrevet av forlaget, Aschehoug, som "en fantasy-thriller for ungdom full av grøss og spenning." Boka ble gitt ut i 1997, året jeg fylte 14. Det har skjedd litt ting siden den gang, så det som kanskje kunne blitt beskrevet som veldig spennende for ungdom er kanskje ikke det lenger, kanskje er det mer spennende for dagens 10-12-åringer? For boken har egentlig ikke gått ut på dato, det er bare kulturen som har endret seg litt og dagens unge har kanskje litt andre forventinger? Boken kommer nok ikke til å havne blant mine absolutte favoritter leseåret mitt, men jeg tror så absolutt at det er en historie jeg vil bære med meg mye fordi jeg er så imponert over forfatterens arbeid med den. 

Mitt viktigste lesemål for året 2021 er å lese bøker fra min egen bokhylle. Der er jeg godt i gang. Landet med den kalde solen er en av bøkene som har gledet seg over å blitt plukket fram så langt. Den ble med meg hjem fra et salg på det lokale biblioteket for flere år siden.  Jeg tror det var forfatterenavnet som gjorde meg nysgjerrig. Havnes fantasytrilogi for voksne, Sagaen om den siste Nattekrigeren, er nemlig nesten å regne som moderne klassikere blant norske fantasylesere. Første bok i den serien forsøkte jeg meg på for 9 år siden, vi gikk ikke helt overens, men det var nok til å gjøre meg nysgjerrig på forfatteren likevel og jeg angrer ikke på at jeg plukket opp denne boken. Forfatteren Olaf Havnes døde dessverre ganske ung, han ble bare 44 år gammel. Likevel rakk han å utgi seks romaner, en av disse en krimroman hvis jeg ikke husker helt feil. 

   

Om bloggeren
Mitt navn er Mari. Jeg er en dame i siste halvdel av 30-årene. Har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Tidligere redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no. Du kan lese mer om meg i fanen "Kontakt/Hvem er jeg?"

Split av Swati Avasthi

Jace har slått faren sin. Etter årevis med mishandling har han endelig slått tilbake. Mørbanket og blå rømmer han hjemmefra. 

Bokomslag 2010 utgaven.

What would life be like without him? He was our glue. At the center of our lives, he determined what we would eat for dinner, where we would go for vacation, what school we'd attend. Wouldn't our family spin out of orbit, drifting away and lost, if we weren't charting our course around him?

Split er historien om en familie preget av vold og de unge voldsofrene. Det er en ærlig og rett fram fortelling. Vi følger Jace på hans forsøk i å bearbeide alt som har skjedd. Brødrene Christian og Jace har i årevis beskyttet moren sin, tatt slag og spark som var ment for henne. Først var det storebror Christian som gikk i mellom foreldrene, helt til han en dag fikk nok og reiste hjemmefra. Etter det fikk Jace kjenne på kroppen det han som ung gutt hadde vært et livredd vitne til. Begeret til Jace renner over, han tar igjen, endelig. Bekymret og blå dukker setter han seg i bilen sin, han kjører til storebroen og forsøker å starte et nytt liv der.

When he turns back, he says, “Can I ask you something?” “Sure,” I say. “Did he kill her?” “Not yet.”

Det er ikke så enkelt å starte på nytt, både med livet og å bli kjent med en bror du en gang delte livet ditt med. Christian har tilsynelatende klart seg veldig godt, mens Jace har sine problemer. Oppveksten har satt sitt preget dem, de takler fortiden på ulikt vis. Christian løper, Jace har ikke helt funnet noen god måte å takle det han sliter med enda. Han er ikke som faren sin, eller?

Denne boken er en historie om hvordan det kan føles når du endelig kommer deg unna voldsmannen du har levd med hele livet. Hvor vanskelig det kan være å ta i mot hjelp fra andre, velmenende personer. Som leser er du fluen på veggen, du observerer hvor vanskelig det kan være å bearbeide traumer. Hvor sterkt et ønske om å redde andre kan være, noen ganger går det, andre ikke.

Bokomslag 2012 utgaven.

I Split er det ingen klare svar og enkle løsninger. Det er kanskje en av bokens sterkeste sider. Karakterene er reflekterte og kloke, men ikke feilfrie på noen måte. Jeg savnet nok noe mer om gjerningsmannen, men dette var ikke hans historie. Da boken siste side var lest tok jeg meg selv i å ønske at forlaget og forfatteren hadde informert om hvor mennesker som opplever vold i nære relasjon kan henvende seg for å få hjelp. Bortsatt fra det, var Splitt en veldig positiv leseropplevelse med et sterkt tema. Forfatteren belyser at familievold er noe som kan skje i alle hjem.

Boken fyller forresten 10 år i år. Temaet er fortsatt like gyldig som det var den gangen boken ble utgitt. Den er ikke spesielt preget av å være 10 år gammel, og kan fint leses fortsatt. Jeg er litt overrasket over at denne ikke er mer kjent. God bok.

Har du det vanskelig hjemme?

I Norge har barn og unge sin egen chattetjeneste og alarmtelefon som er døgnåpen og kan kontaktes gratis - hjemmesiden finner du her. Trenger du noen å snakke med om vold, overgrep, redsel for å bli sendt bort mot sin vilje, tvangsgiftet eller andre vanskelige situasjoner? Det er gratis å ringe alarmtelefonen og nummeret et 116 111. I disse koronadager er telefontjenesten døgnåpen.

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Flukt av Atle Hansen

Spennende, aktuell og lettlest ungdomsbok. 

Et hus har stått tomt i mange år da en gutt plutselig ser to par fotspor utenfor i snøen, sporene går inn i huset men ikke ut igjen. Samme dag hører gutten om et søskenpar på åtte og elleve år som har forsvunnet fra mottaket de bor på. Jeg kjenner det knyter seg i magen, som mamma og medmenneske.

En mor og to barn har søkt asyl i Norge. Nå skal de sendes tilbake til hjemlandet sitt. Den eneste forskjellen på barna som forsvinner og resten av barna i bygda er at de er født i hvert sitt land. Så og si hele sitt levde liv har barna bodd i Norge. Nå har de fått beskjed om at de må dra "hjem", de har ikke rett til å bo i Norge. Barna husker ikke landet de kommer fra. De er redde for å reise til et ukjent land hvor sult og uroligheter herjer. Barna forsvinner. Hovedpersonen i Flukt oppdager stedet hvor de skjuler seg. Hvordan kan barna kan hjelpes og kan bestevennen stoles på i denne saken?

Fra boken:

Dei har på seg vanlege, varme vinterklede.
Dynejakker og strikkehuer.
Dei ser nett ut som meg.
Berre hudfargen er annleis. Og blikka.
(...)
Dei har budd der i fem år.
Ho var tre då dei kom til mottaket.
Han var sju.

Eg tenkjer på om eg kan hugsa noko
frå då eg var tre år.
Eg trur ikkje det. Men eg er ikkje sikker.
Eg har budd på same staden heile tida.
(...)
Eg har høyrt om landet dei kjem frå.
Sett bilete på tv. Det er krig der.
Husa er bomba sunde. Folk blir drepne.
Eg ville aldri likt å bu der.

Hovedpersonen i Flukt er en kjønnsløs jeg-forteller. Som leser får man aldri noe helt konkret som sier om det er en gutt eller jente. Det føles til tider litt merkelig ut når jeg tenker for mye på det, men så tenkte jeg "Spiller egentlig kjønn så stor rolle?". Stemningen forfatteren får frem er helt klart det viktigste. I boka er det i det hele tatt mye dialog, og få beskrivelser av utseender(noen unntak som i sitatet over).

Sju år har gått siden jeg lånte og leste Flukt, men da jeg tenkte på boken forleden følte jeg den fortjente sitt eget innlegg. Boken er derfor ikke fersk, men historien gjelder enda. Den kan gi forståelse for en frykt og redsel mange av oss aldri har eller kanskje vil få kjenne på. Vi har godt av å i det minste forsøke å sette oss inn i hvor vanskelig livet som asylsøker kan være. Uroen, frykten og angsten. Noen kjenner litt på det i disse dager i frykt av en usynlig fiende, et virus, som nok vil herje en periode før det går over. Andre kjenner på disse følelsene konstant, i årevis, dag ut og dag inn. Det må vi aldri glemme. Vi må være medmennesker, det kan Atle Hansens ungdomsroman minne oss på.

Det første som slo meg da jeg åpnet boken var at dette var en "Leser søker bok" utgivelse, og det stemte. Dette er altså en bok som er skrevet for å være lettlest for de som har en leseutfordring. At boken er lettlest og på nynorsk er veldig positivt. Den passer nemlig også perfekt i sidemålsundervisning for de som til vanlig har bokmål på skolen. Jeg har selv testet den på min sønn, han slukte boken. Det tok ikke mange sidene før fokus på mål var borte, og historien grep tak i ham.

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Sinne av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

//Obligatorisk merking: REKLAME - boken er mottatt fra forlaget, uten noen annen form for godtgjørelse. Meningen er min egen og ikke påvirket av å ha mottatt et gratis leseeksemplar.

Sinne er en ungdomsroman av forfatterdebutant Ann Helen Kolås Ingebrigtsen. Boken handler om 15 år gamle Synne som skal mestre hverdagen etter bittert brudd mellom foreldrene. Moren sliter, broren vil ikke vite av faren. Som om ikke dette var nok å forholde seg til må selvsagt skolen følges opp. To nye elever har begynt i klassen, og den ene går IKKE overens med Synne.

Jeg kjenner til forfatteren fordi hun selv har vært bokblogger i mange år, og var stor fan av hennes innslag på Snaplioteket på Snapchat, men å si at vi kjenner hverandre vil være å strekke det langt. Vi har møttes kanskje to ganger. Sist på bokbloggertreff i 2016, tror jeg, lenge før hun debuterte som forfatter. Jeg føler det er redelig å nevne dette. 

Utfordringer

Hjemme er ting litt vanskelig for Synne etter at foreldrene gikk fra hverandre. Moren har det vondt og det føles som om faren har latt dem i stikken for å starte et nytt liv uten dem. Skolehverdagen til Synne er utfordrende, det er vanskelig å motivere seg til å gjøre skolearbeid og ikke minst komme tidsnok til skolestart. Klassen har fått to nye elever. Den ene er influenseren Kine, hun er tilsynelatende villig til å gjøre hva som helst for å stjele Synnes bestevenninne, Torunn. Den andre eleven er Johan, som både er kjekk og greit, faktisk virker det som om han liker Synne, men tør hun tro på det? Synne er redd for å bli skuffet. Så er det rådgiveren på skolen og foreldrene som har begynt å mase på Synne om medisiner, men Synne er så redd for at noen skal få vite at hun har ADHD. Og vil hun egentlig la seg styre av en pille?

Hvordan skal Synne klare å holde hodet over vann og komme seg trygt opp på bredden igjen? Det ligger mange utfordringer foran henne. Situasjonen hadde vært vanskelig uansett hvem som var i Synnes sko, men Synne har litt ekstra uro i kroppen. Tankene vandrer mer enn hos mange andre, konsentrasjonen er sjeldent tilstedeværende når Synne trenger den også er det boblene i kroppen da, de som ofte kommer til overflaten og sprekker. Synne har nemlig ADHD, og i blant klarer hun ikke å holde igjen. Verken latter eller sinne.

Hva er ADHD?

Utenforskap 

Hovedpersonen Synne føler på et utenforskap. Hun har et sterkt ønske om å forbli en del av fellesskapet og slippe å avsløre det som gjør at hun føler seg på utsiden. Heldigvis har hun noen gode støttespillere som forsøker å tilby en hjelpende hånd, selv om hun ikke alltid vil ta i mot og ofte føler seg misforstått. Det er ikke alltid så lett å være verken Synne eller de rundt henne som etter beste evne forsøker å forstå. Som leser håper vi jo det ender godt, og at Synne skal komme ut på den andre siden noen erfaringer rikere og like hel.

Hele historien fortelles fra Synnes perspektiv. Leseren får være med på hennes indre følelsesliv og kjenne på alt som bobler under overflaten. Det gir en bedre mulighet til å forstå henne, hvordan det moderne ungdomslivet er og hvilke utfordringer det byr på. Leseren kan få et lite innblikk inn i hvordan det er å forsere hinder og navigere et tenåringsliv når du i tillegg har ADHD. En diagnose som kan påvirke hvordan en person reagerer på utsagn og hendelser, og noen ganger valg som blir tatt.

Som leser kjente jeg på frustrasjon på Synnes vegne, jeg forstod hennes reaksjoner. Hvorfor svar det så vanskelig for andre å forstå henne? Noe så urettferdig! Det minnet meg på at vi må tørre å stille spørsmål når det er reaksjoner eller utsagn vi ikke forstår. Kanskje ligger det ting bak som vi ikke har forutsetninger for å oppfatte uten å bli fortalt det(og det trenger slettes ikke være ADHD som er årsaken til det).

- Kva er i vegen, Synne?
Ho ser oppgitt på meg.
- Syntes du sjølv at dette er god åtferd? Du må vise respekt for å få respekt, Synne. Tenk på den gylne reglen.
          Orda svømmer av garde før eg rekk å ta dei til meg.
Tar lange tak oppover den kortklipte sveisen hennar.
Ho har ei lilla signaturstripe tvers over håret på høgre side. Den ser ut til å trenge ei oppfrisking. I fjor var den stripa rosa. Eg lurar på kva farge det blir neste gong, og forsøker å sjå henne for meg i grønt.

Utdraget er hentet fra Sinne s. 28, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen, Samlaget, 2020.

Noen andres liv

Da jeg oppdaget at ett av temaene i boken var at hovedpersonen hadde ADHD, ble jeg både bekymret og spent på samme tid. Hadde forfatteren klart å skildre utfordringene diagnosen kan medføre på en god og realistisk måte? Og ikke minst med respekt? Hva med medisinering? Det er et betent tema, som må behandles på en god måte. Jeg er glad for å kunne skrive at jeg føler temaet er behandler med respekt og god kunnskap. Her får ingen myter leve, for leseren ser alt. Det er det virkelig fine med at historien fortelles i 1.person. I vår tid er det stadig mer fokus på å gi hjelp og støtte til personer med ADHD slik at de kan få ut sitt fulle potensial, og tro meg, det ligger mye bra potensial hos mange med ADHD. Noen trenger kanskje bare litt andre måter å få det ut på enn den tradisjonelle malen det er forventet at vi alle skal følge. Noen trenger medisiner for å få ro til å lære, andre klarer seg uten, noen trenger medisiner og andre tiltak.

Synne blir altså fremstilt på en måte som gjør leseren både nysgjerrig og sympatisk innstilt til henne. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor det ofte kan boble over. Historien er på mange måter sår, og det er umulig å ikke føle empati med Synne.

Synne er mer enn sin diagnose, det er hun også selv veldig opptatt av og forsøker derfor å holde det hemmelig. Hemmeligheter er litt som troll, de blir mindre farlig i dagslys, så jo mer hun forsøker å skjule ting, jo større blir utfordringene. Synnes historie er også en påminnelse om at en utfordring kan bli lettere når den deles med andre.

Bonus

Boken har også en bonus for alle  Harry Potter fans der ute, Synne er nemlig stor fan, og ikke så sjeldent tenker hun over ting som hadde vært nyttig å kunne i det virkelige liv fra HP-universet. Det er absolutt ikke nødvendig å ha lest Harry Potter for å ha glede av Sinne, men det gir litt ekstra å humre av og nikke gjenkjennende til for oss som har gjort det.

Lamstivosløvus kjenner du kanskje igjen hvis du har lest Harry Potter bøkene på norsk, har du lest eller sett filmene på engelsk derimot er det samme trylleformular som Stupefy. Utdraget er hentet fra Sinne s. 67, Ann Helen Kolås Ingebrigtsen, Samlaget, 2020.

Bøker kan gi forståelse og innsikt

Det må også være lov å håpe på at historier som Sinne kan bidra til økt forståelse for utfordringene mange med ADHD kan ha, men også at det gir forståelse for at de er vanlige barn og ungdom(og voksne). Og du, husk at ikke alle er like(!), verken mennesker med eller uten diagnose.

Sinne er altså en levende, lettlest og engasjerende fortelling som jeg lett anbefaler videre både til ungdom, voksne og de som jobber med barn og unge. Måtte mange lese den og oppleve at de ser hvordan livet med ADHD kan være. Synnes liv føles sårt og historienes hennes er hverdagslig gripende. Hverdagslig som i at det finnes utrolig mange misforståtte Synner der ute(både jenter og gutter). Det svir litt ekstra i hjerterota under lesingen fordi jeg har personlig erfaring med diagnosen. Selv om det er fiksjon føles historien nær og realistisk. Endelig har de mange Synnene der ute fått en stemme. Måtte mange lese boken og føle hvordan det er å være i en annens sko en dag.

En ganske forsømt gruppe har endelig fått en stemme i norsk litteratur. Les i vei!

Andre bokbloggere/bookstagrammere om boken:
My first, my last, my everything

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. 

My sister, the serial killer av Oyinkan Braithwite

Blod eller vann, hva er egentlig tykkest? Forholdet mellom to søstre blir virkelig satt på prøve i denne romanen når den yngste viser seg å være en seriemorder.

My sister, the serial killer, eller Min søster er seriemorder som er navnet på den norske oversettelsen, har blitt markedsført som en thriller. Og med den tittelen så får jo gjerne leseren visse forventninger også. Jeg må innrømme at den vrien var så original at jeg bare måtte lese boka. At den ble omtalt som en thriller skjønner jeg fint lite av, for her var det lite som jeg fant spennende. Selv om dette innlegget nå har ligget og god gjort seg snart ett år, så står jeg for tankene jeg skrev ned rett etter at jeg hadde lyttet til boken. Det jeg likte aller best var faktisk oppleseren, mens historien ikke festet seg nevneverdig godt. Da er det greit med gode notater for å friske opp hukommelsen.



Romanen My sister, the serial killer er skrevet av den nigerianske forfatteren Oyinkan Braithwaite. Handlingen foregår i Lagos, Nigeria, som er en av landets tettest befolkede byer og en av verdens raskest voksende. Historiens hovedperson, Korede, bor sammen med sin mor og sin lillesøster Ayola. Den lille familien har nylig mistet sitt overhode, en mann som terrorisert dem gjennom hele oppveksten. Storesøster Korede har alltid stilt opp for sin vakre og tilsynelatende litt naive lillesøster Ayola, selv når Ayola viser seg å være en seriemorder kan hun regne med hjelp fra storesøster. Ayola lever livet hun drømmer om, hun syr klær og nyter å ha oppmerksomheten til mange menn. Som hennes rake motsetning arbeider Korede samvittighetsfullt som sykepleier. På jobb har Korede funnet mannen hun vil tilbringe livet sitt med, men hun strever med å formidle følelsene sine til ham. Den eneste Korede har å tømme hjertet sitt til er en komapasient på sykehuset, kanskje litt uten å tenke over det knytter hun et sterkt bånd til ham.

Hele historien er veldig hverdagslig, med unntak av et og annet drap som vi får høre om, de fleste av dem har allerede blitt begått når bokens handling begynner. Historien fortelles i 1.person av storesøster og medskyldig, Korede. Korede blir stadig oppringt av lillesøsteren Ayola, og storesøster Korede stiller opp og skrubber blod som om hun ikke har gjort annet hele sitt liv.

Personlig følte jeg det ble vel mange stereotyper for å beskrive lillesøster/storesøster som karakterer, jeg kan nevne noen:

Korede:

Storesøster
Ikke så vakker som sin lillesøster
Omsorgsfull
Lojal
Flink til å lage mat
Sykepleier
Pliktoppfyllende
Har autoritet, men bare på jobb.

Ayola:

Ubekymret
Vakker
Dyktig syerske
Manipulerende
Bortskjemt

Romanen har fått strålende kritikker og var på langlista til Bookerprisen(og nominerte til en respektabel liste med priser), så det er helt tydeligvis meg det er noe galt med og ikke boka ;)

Her kan du lese hva andre bokbloggere mener om boka:
Astrid Terese
Beathes bibliotek
Bjørnebok
Marianne Augusta
My first, my last, my everything

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Kvinner i kamp - 150 år med likhet, frihet, søsterskap - En slags omtale

Kvinner i kamp er en illustrert kortversjon av verdens kvinnehistorie fra 1800-tallet fram til vår tid. Jeg er imponert over hvordan Marta Breen har komprimert kvinner historie til å passe inn i det lettleste tegneserieformatet, imponert, men ikke overrasket, Breen og Jordahl har jo gjort lignende før med stort hell.

Jeg tar det som en selvfølge, men jammen er det mange som har kjempet hardt for at jeg skal kunne kjøre bil, stemme, tjene(og bruke) mine egne penger og retten til å kjøpe(eller låne) de bøkene jeg selv vil.

Lettlest og viktig

Det er lettlest, men boken føles ikke mindre relevant og viktig av den grunn, heller tvert om så gjør det historien tilgjengelig for de aller fleste.

Boken bør straks og med en gang inn i skolen, lærere kjenn deres besøkelsestid her. Kvinner har liten plass i historiebøkene, dette er et godt supplement som viser kvinnenes kamp for å få være en del av historien. Denne boken lærer oss om kvinner fra forskjellige land som har kjempet for rettigheter vi har i dag, kamper vi skal være takknemlig for at noen tok for oss. Dette er en fin instruksjonsbok som viser viktige kvinneskikkelser de siste 150 årene. Det er historien om kvinners rett til å stemme, rett til skolegang, rett til arbeid, retten til å bestemme over sin egen kropp og elske den man vil.

Denne boken er full av historier som alltid vil berøre og gripe meg, enda jeg har lest om flere av kvinnenes historier tidligere, sammen med de fantastiske illustrasjonene til Jenny Jordahl. Jeg beundrer hvordan Jordahl med en illustrasjon av og til kan si mer enn tusen ord, det kan slå denne leseren midt i magen.

Oldemor ble født i 1911, to år før norske kvinner fikk allmenn stemmerett. Heldigvis fikk hun også mannen hun elsket. For kjærligheten dette bildet er gjennomsyret av skulle det noe til å forfalske i bygdenorge i ca. 1934.

Takk til de før oss, men det er ikke over enda

På vegne av meg selv og min datter(og sønn!) som kommer etter meg, er jeg for alltid takknemlig for alt de før oss har ofret for at vi i dag kan leve et fritt liv fullt av valgmuligheter. Det er fortsatt områder samfunnet kan bli bedre på, men i Norge har vi det ganske fritt. Da er det viktig å huske på at vi har søstre andre steder på jorden som fortsatt kjemper for rettigheter mange av oss tar for gitt i disse dager.

Som boken også summerer opp til slutt, det er fortsatt utfordringer og hinder som må forseres. Verden har stadig behov for kvinner som våger, som ofrer og står side om side med sine søstre for å kjempe for det som er rett. Menn er velkomne til å delta i kampen, noen liker å late som om kvinner er mot menn, men det er ikke tilfelle. Kvinner er ikke mot menn, de er i mot å bli undertrykt og fortalt hva de kan eller ikke kan gjørebare fordi de er kvinner. La det ikke herske noen tvil: KVINNER KAN! Det har historien lært oss!

Kvinners kamp gjennom 150 år, det er noe å feire! Verden ser ut til å anerkjenne dette, for Marta Breen og Jenny Jordahls flotte bok fra 2018 allerede er oversatt til 20 språk. Ett av disse språkene er engelsk, noe som gjør boken tilgjengelig for millioner av mennesker verden over. Gratulerer! Boken anbefales varmt av meg.

Kvinnen i Isdalen av Dennis Zacher Aske +anbefaling av podcast

Sent i november 1970 ble en kvinne funnet død og forbrent i Isdalen i Berge, dødsfallet var mer enn mistenkelig. Litt senere ble to kofferter funnet og det ble bekreftet at disse tilhørte den avdøde kvinnen. På klær og toalettsaker var alt som kunne identifisere disse fjernet.

Politiets etterforskning avdekker snart at kvinnen har bodd på hoteller i flere norske byer, og at hun har oppgitt minst seks forskjellige navn. Mange vitner avhøres og undersøkelser gjøres. To år senere henlegges saken, og politiet konkluderer med at det var et selvmord. Det skal ha vært uenighet innad blant politietterforskerne om konklusjonen, og siden 70-tallet har drapet på Isdalkvinnen vært en av Norges historiens mest myteomspunne saker. Kvinnens identitet ble aldri funnet, hun ble lagt til hvile i en umerket grav på Møllendal gravplass i Bergen.

En 47 år gammel sak

Forfatteren Dennis Zacher Aske hadde lenge vært interessert i saken om den døde kvinnen i Isdalen, selv sier han i et intervju med Bok365 at han husker saken godt fra 1970. Selv ble jeg kjent med denne saken i 2016, da begynte NRK Dokumentar med undersøkelser av saken, de ville finne ut av hvem den døde kvinnen egentlig var. NRK klarte, med hjelp, og finne fram til gammelt bevismateriale i saken og fikk hentet fram kvinnens DNA ved hjelp av nye metoder. Det hele var utrolig interessant og spennende, og det var jeg ikke alene om å mene. Forfatteren ville gjerne ha flere svar, han begynte med selvstendige undersøkelser som i dag har blitt til en denne boken som plasserer seg i sjangeren krim fra virkeligheten (true crime). Men kan det være mulig å finne svar i en sak 47 år etter at den fant sted?

Kalde fakta og teorier
Aske har i første halvdel av boken tatt utgangspunkt i politiets etterforskningsdokumenter, og hele bokens første del er en systematisk og meget grundig gjennomgang av politets arbeid og innsamlede informasjon. Videre er det i bokens første del delt opp etter datoer som hendelser og informasjon ble innhentet. Det er svært interessant å få et lite innblikk inn i den massive informasjonen politiet samler inn under etterforskning, hver eneste lille gjenstand kan være kilde til en uant mengde med mulige ledetråder. Kanskje er det også derfor at det er bra at det nå gjøres nye undersøkelser av saken. Hva kan de ha oversett på den tiden hvor politiet kanskje var organisert litt anderledes enn nå, og ikke minst var det mange hjelpemidler de på den tiden ikke hadde. Hva kan dette føre til? Har det noe for seg at en utenforstående tar en titt på det?

I del to tar forfatteren for seg informasjonen han selv mener politiet burde grepet fatt i den gangen og han gjør seg også noen andre vurderinger om hvordan etterforskningen kunne gått fram for å finne ut av hvor kvinnen egentlig var fra. Dennis Zacher Aske har også sine egne teorier om hvorfor kvinnen kan ha vært i Norge og hva hun eventuelt arbeidet som, noen av teoriene mer velbegrunnet enn andre. Dette er svært interessant lesing, og han har funnet fram til informasjon som kanskje burde vært avdekket eller ettergått mer nøye den gangen det pågikk en aktiv etterforskning, men det er klart det er enklere å mene det når vi ser tilbake på ting som ble gjort for så mange år siden. Forfatteren har også kommet fram til hvor kvinnen faktisk er fra, noe det har vært stor usikker rundt tidligere, men hvem kvinnen er det fortsatt ingen som vet - eller? Det viser seg i boken at det faktisk finnes noen i live som i det minste kan sjekke noen ut av saken. Hvem kvinnen kan ha vært, hvor hun var fra og hvorfor forfatteren mener dette må du nesten lese boken selv for å finne ut av.

Jeg har registrert at noen anmeldere har kalt den første delen av boken litt tørr, det er jeg uenig i. Kvinnen i Isdalen er kanskje ikke fylt av virkemidler som gjør den litterært spennende, men det følte jeg heller ikke på som et savn eller en mangel. For min del var historien Dennis Zacher Aske har gjenfortalt og hans egne betraktninger nærmest besettende lesning, jeg var ferdig med boken i løpet av 24 timer. Det er lenge siden en bok har engasjert meg så mye, men kanskje henger det sammen med at jeg har vært trollbundet av saken siden jeg først hørte om den? Boken får min anbefaling!

Podcast
Jeg vil tipse om NRKs nye samarbeidsprosjekt i denne saken med BBC, hver mandag gis det ut en podcast hvor dokumentarjournalistene Marit Higraff og Neil McCarthy forsøker å finne ut av hvem Isdalskvinnen kan ha vært. Podcasten heter Death In Ice Valley, det spesielle med podcasten er at det også har blitt opprettet en Facebook-gruppe som de anbefaler folk å benytte seg av om de har tanker og innspill til hvem/hva/hvor/hvordan. Det hele er kjempespennende å følge med på. Selv håper jeg på at podden inkluderer(eller i det minste intervjuer) Dennis Zacher Aske.

Andre bloggere om boka:
Randi

Tone

Bokanmeldelse i tradisjonelle medier:

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Med asperger ute i "den virkelige verden" - Marcelo in the Real World av Francisco X. Stork

Nå er det slutt på spesialklasser og "dilling", det mener foreldrene til Marcelo. Det er på tide at han møter den "virkelige verden".

Marcelo er 17 år, og han har Aspberger syndrom. Hele livet har han gått på spesialskole, han føler seg trygg og trives der, men nå har foreldrene bestemt at Marcelo må prøve seg i, det de kaller, "den virkelige verden". Marcelo får seg sommerjobb i postrommet i farens advokatfirma.

Francisco X. Stork har valgt å fortelle denne historien på, gjennom Marcelos øyne og hans betraktninger av verden. Marcelo ser, lytter og observerer med et blikk som gir fortellingen noe eget, en innsikt inn i hvordan verden og menneskene i den kan fortone seg for en med Asperger.

Mennesker med Aspergers er mennesker med normal intelligens, som i de fleste tilfeller lever normalt liv. Syndromet kan innebærer ekstra utfordringer som problemer med språkforståelse og samhandling, men det finnes også de som i tillegg til utfordringene har fantastiske evner som god hukommelse og en unik evne til å spesialisere seg innenfor et tema h*n brenner for. Det er flott at vi får ungdomsromaner som dekker mangfoldet som finnes hos oss mennesker, det er jeg helt sikker på at vi behøver mer av.

Forfatteren Francisco X. Stork ble født i et kloster i Mexico. Moren var i klosteret fordi ingen måtte vite at hun skulle ha et barn, Franciscos bestefar var redd for familiens rykte. Francisco skulle adopteres bort, men moren ombestemte seg og beholdt Francisco. Les mer om hans historie her. Forfatteren flyttet til USA som barn, der har han arbeidet som advokat fram til han pensjonerte seg i 2015. Marcelo in the Real World er en av seks romaner som forfatteren har skrevet så langt.

Om bloggeren
Mari har studert samtidslitteratur for barn og unge ved Norsk Barnebokinstitutt. Hun er redaktør nubb.nu, nettsted for formidling av nordisk ungdomslitteratur og hun driver Bokblogger.no, stedet hvor du finner de fleste norske bokblogger.

Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Anna Munchs ettermæle er i stor grad påvirket av det som har blitt beskrevet som hennes sykelig besettelse av Knut Hamsun. I kunstnerromanen Hennes løgnaktige ytre har Selma Lønning Aarø skrevet et mer nyansert bilde av Munch enn det som har kommet fram i biografiene til Hamsun.

Fanget av samtiden

Anna Munch passer ikke helt inn i bildet av sin samtid, i hvert fall ikke om vi skal tro framstilling som trer ut av sidene i denne romanen. Her er Munch langt på vei en moderne kvinne fanget i en tid hvor det var forventet at en hustru hadde å adlyde sin mann. Alt hun vil er å skrive, noe som vekker et veldig sinne i hennes mann. Hos Knut Hamsun ser hun et fellesskap, de har en felles interesse, ja de er sågar født på samme dag. Hans skrivekunst og talegaver trollbinder henne på et vis, han har den friheten Anna ønsker seg. Hamsun reiser, Anna reiser etter. Kanskje er det upassende, men Anna føler at hun ikke har noe valg. De to var en kort stund venner, men det hele ender opp i en fryktelig sak om upassende brev fulle av ondsinnede rykter. Leseren blir vitne til to mennesker med tendenser til paranoid trekk, og en kvinne som sliter psykisk.

Romanen veksler mellom to fortellere, det ene formidler Annas historie i tredjeperson og den andre er fortalt i førsteperson gjennom Annas datter Signe Munch Siebke. Leseren kommer tett på begge kvinnene, men får kanskje særlig sypmati for Signe, hun som en gang var det uskyldige barnet i hele den vanskelige situasjonen. Anna Munch følte seg kanskje sviktet i sitt liv, men hun sviktet samtidig selv den som trengete henne mest. Det å gripe muligheten til å være en fri kvinne sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde sin pris.

Slik det kan ha vært

Romanen er i store trekk basert på kilder, det kan vel sies å både være en biografisk- og en kunstnerroman. Forfatteren forklarer at hun har lagt inn ting som hun mener trolig har skjedd, i de tilfellene hvor det fantes huller i den virkelige historien om Anna. Resultatet er en medrivende roman, som gir litt magevondt for alle som vet hvordan historien faktisk endte. Roman om en del av vår kvinnehistorie og litteraturhistorie om hverandre, det er historien om særs vanskelige kår for norske, kvinnelige kunstnere. Tilsist er det også en roman om bedrag, psykisk helse og misforståelser. For kanskje kan du bli syk av å jage en uoppnåelig drøm.

Kanskje får vi aldri vite sannheten om dette turbulente "forholdet" mellom de to menneskene, de to forfatterne. En ting er sikkert en historie blir aldri mer sann av at vi hører den ene sidens versjon av saken ti ganger, endelig har Anna Munch fått en stemme.

Romanens forteller går forresten ikke ad veien for å formidle et par stikk inn i vår samtids debatt om bruken av nære personer som inspirasjon i litteraturen.

Hvis du ikke kjenner til Anna Munch, og kanskje lurer på hva slags tilknytning hun har til maleren Edvard Munch kan jeg avsløre at hun var gift med hans fetter.

Tilslutt så undrer jeg meg litt om hvorfor det står så lite om Anna Munch hos Store norske leksikon? Etter at jeg har lest ferdig denne romanen fremstår det som et lite tap for oss alle. 

Mitt eksemplar av boken er lånt på biblioteket.

Les også:
Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Om boken hos andre bokbloggere:
Artemisias verden
Bokelskerinnen
Groskro's verden
Min bok- og maleblogg
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Tine sin blogg
Tones bokmerke


Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle:
Merete Røsvik Granlund
NRK
VG
VL

Les også:
Forfatteren i bokprat med forlaget
Kritikkintervju av Silje Stavrum Norevik i BT

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

The Lost Thing (no. Den bortkomne tingen) av Shaun Tan

Hva gjør du når du finner en ensom Ting på stranda? En Ting som er snill og leken, men så uendelig annerledes enn alt her i vår verden.

Enda en flott bok jeg fikk stifte bekjentskap til takket være studier hos Norsk barnebokinstitutt.

Gutten/mannen(ja, hva er han egentlig?) i denne historien tar selvsagt med seg tingen hjem, men det er ingen varig løsning. En kveld hører han om departementet for "odds and ends", kanskje Ting bør leveres inn der? Mannen og Ting får hjelp fra uventet hold, og det viser seg at det kanskje kan finnes et perfekt sted for ting som ikke passer helt inn.

The Lost Thing får meg til å tenke på UNICEF sin Den Ene-kampanje, den handler om viktigheten av at voksenpersoner evner å se barn, bry seg om barn og være tilstede for de som trenger det. Mannen i denne historien ser "Tingen", ser at den ikke har det så bra, at den er ensom. Samfunnet rundt de to hovedpersonener blekt, innbyggerne har like klær, kjører i like busser og mange har de samme jobbene. Det er kun "Tingen" som skiller seg ut som den fargerike i en trist verden. Kanskje forsøker forfatteren med dette grepet å vise oss hvordan verden ville vært om vi hadde gjemt unna alt og alle som noen av en eller annen grunn mener at ikke passer inne?

Se gjerne også animasjonsfilmen som er laget av boka, den tilfører historien en ny dimensjon. Anbefales sterkt! Jeg ser forresten at forlaget beskriver boka som humoristisk, for meg var den mer rørende og tankevekkende en morsom. En bildebok jeg tenker nok fenger voksne mer enn barn.

Minner om En fisk til Luna av Lisa Aisato.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

En bror for mye av Linde Hagerup - et troverdig barneperspektiv

Sara er 9 år da verden slik hun kjenner den går i oppløsning. Hun har fått en bror, en ekstra bror, en fem år gammel plagsom og ekkel bror.

Det er utfordrende for både liten og stor den dagen familien tar til seg Steinar, etter at moren hans døde. I familien er det allerede to barn, Emilie på 14 og Sara på 9 år. Som utenforstående forstår leseren at denne situasjonen kan by på problemer, spesielt siden vi får vite at Sara aldri har likt Steinar. Det er vanskelig og vondt for Sara. Heldigvis er hun oppfinnsom, hun finner en måte å takle den nye utfordringen på. Metoden er kanskje ikke helt slik resten av familien hadde håpet på.

Linde Hagerup skriver barneperspektivet med et utrolig godt øye for hvordan en dramatisk omveltning kan føles og oppfattes for barn. Alvorlige tema skrives om på en måte som er forståelig for en barneleser, som for eksempel sorg og sjalusi. Forfatteren får også fram på en god måte at vi voksne noen ganger kan ramle ned i fellen ved å si ting til barn som er vanskelig for dem å tolke (se eksempel lenger ned). Det kan være viktig med en påminnelse om det en gang i blant. Hagerup lar hovedpersonen eksperimentere med med identitet og kjønn på en fin måte, her minner faktisk boken meg om Maria Gripes Skyggen over steinbenken og karakteren Carolin som også gjør dette.

En bror for mye er skrevet med humor, men det er også en sår historie om følge seg invadert og oversett. Heldigvis er det mange gode klemmer å få, og mens hovedpersonen tar tiden til hjelp vokser hun med situasjonen familien har havnet i. Fine fargerike illustrasjoner er spredt boken igjennom. De viser situasjonene stort sett slik som beskrevet i teksten, og fungerer kanskje derfor best som en liten pustepause for yngre lesere. Boken anbefales, både for stor og liten. Har du noen du kan lese høyt med så tror jeg det yngre publikumet vil la seg begeistre av det, og det kan være fint å snakke sammen om det som skjer i fortellingen.

Her er en liten smakebit til deg:

Hvis du lurer, så ja, Linde Hagerup er i slekt med, de som fra 2016 er kjent som, Snøfall-Hagerupene ;) Hvis jeg ikke tar veldig feil så er Klaus Hagerup Lindes onkel.

Boken lånte jeg på eBokBib, hvor den ble ferdiglest på 1,2, 3. Hadde jeg rukket boken før 7.januar ville jeg nominert boken i åpen klasse til Bokbloggerprisen.

Om boken hos andre bokbloggere:

Beathes bokhjerte
Les mye

Solgunn sitt

Om boken i tradisjonelle medier/av kritikere/profesjonelle: 

Barnebokkritikk 

Mine rablerier om: Nordnorsk julesalme av Hild Haaheim

Nordnorsk julesalme er en reise nordover i landet og bakover i slekten til forfatter Hild Haaheim.

Selvbiografiske romaner hvor hovedpersonen, eller forfatteren, reiser bakover i eget liv og/eller i slekta har vært og er fortsatt populært. Tenk for eksempel Edvard Hoem, Rolf Jacobsen og Knausgård i litteraturens verden og på tv har du for eksempel et program som er i samme gata, nemlig NRK-serien Hvem tror du at du er (anbefales). Nordnorsk julesalme føyer seg fint inn i denne tradisjonen trenden.

I romanen observeres fortiden av en forteller med et blikk som vet hvordan historien endte. Jeg tenker at denne romanen, og Leiligheten av Nora Szentiványis som jeg også nylig har lest, delvis kan sees på som en form for reaksjon på det som skjer i Europa i disse dager. Ikke spesielt rart, både fordi det er aktuelt og fordi fortid, nåtid og framtid henger uløselig sammen. En kald bølge skyller over vår verden, kanskje er det mange som har glemt at for 70 år siden følte mange her på lignende redsler og lidelser som de som nå flykter til Europa. En reise i vår hjemlige historie minner oss om dette.

Hild Haaheims Nordnorsk julesalme sammenlignet jeg stadig med Leiligheten (les min omtale fra forrige uke her), som jeg likte så inderlig godt. Begge romanene er skrevet av kvinner som går tilbake i familiens fotspor, det er krig, ufred og dårlige kår. rlige kår og.  Romanen begynner med Haaheims oldefar som reiste fra Vadsø til Kirkenes for å skape et bedre liv for seg og familien, mens forfatterens mormoren er fortellingens utløsende faktor. Romanen gir et interessant innblikk i hvordan livet nord var både før og etter krigen. Det er en viktig del av landets historie, hvordan livet ble levd i nord og kanskje spesielt de ufattelige ødeleggelsene under 2.verdenskrig.

En av de tingene jeg likte godt ved at Hilde Haaheim hadde en fantastisk evne til å oppsummere et helt liv bare ved hjelp av få setninger:

Boka er en reise i Sør-Varanger og Kirkenes fortid, det er natur, mennesker, sykdom, krig slit, sorg og glede. Det er en historie om sterke kvinner, hvor det er tydelige linjer som viser norske kvinners vei fram mot i dag. Et stykke norsk historie i romanformat, anbefales.

Bloggere om boka:

Karis bokprat

Solgunn sin (hun har også anmeldt boka for Altaposten)

Boka i tradisjonelle medier:

Her fant jeg dessverre ingen anmeldelser.

Leiligheten av Nora Szentiványis

Leiligheten er Nora Szentiványis' forfatterdebut. Ikke la deg lure av antall sider, for denne lille romanen rommer så mye.  

Fra Leiligheten.

Historien som fortelles i denne romanen er stillferdig, men på mange måter likevel så hard, preget av sorg og en dårlig samvittighet som forplanter seg gjennom generasjoner. En mormor blir forlatt ensom i Ungarn, hennes eneste datter hopper av med mann og et lite barn. Fortellinger handler om mormor i Ungarn, hennes historie trer fram gjennom minner fortalt av mormoren selv, datteren og barnet. Det er blanding av minner og forestillinger om hvordan ting kan ha vært. Mormors leilighet knytter det hele sammen, vi vender alltid tilbake dit, til stedet som er uløselig knyttet til mormoren. Slik har det vært i over 50 år.

Romanen viser oss en familie i Ungarn gjennom ulike perioder fra rundt 2.verdenskrig, kommunismen og revolusjonen i 1956 og framover til vår tid. Historien har sterke likhetstrekk til det som skjer i verden i dag. Som en naturlig forlengelse av deler av romanens underliggende tematikk går mine tanker til alle de som har flyktet, som er på flukt eller som lever i et land hvor drømmer aldri kan gå i oppfyllelse. I Leiligheten "mister" en kvinne sitt eneste barn til Vesten, et barnebarn mister muligheten til å noen gang bli ordentlig kjent med sin mormor, men en familie får også et bedre liv. Et liv hvor mange drømmer og håp kanskje kan realisere. En ny generasjon kan få beholde passet sitt, kan reise fritt, og jenter kan plystre og gå barbeint uten at det snakkes om av naboene.

Fortelleren er ambivalent, vil hun forstå og sette seg inn hvordan ting har vært i familien, for mormor? Noen ganger er det enklere hvis man ikke vet. Det er så ærlig, og det er så vondt, det er realistisk, men aldri sentimentalt.

Romanen minner meg på mange måter om Ida Jacksons Morfar, Hitler og jeg, det har noe med reisen hovedpersonen gjør i sin familie og de mange følelsene som knyttes til generasjonene som kom før en selv.

En flott debut som jeg varmt vil anbefale videre. Boken er relativt kort, begynner du i dag så rekker du kanskje å vurdere den som en kandidat til nominasjonene til Bokbloggerprisen må sendes i morgen.

Kilde til bok: Lånt på eBokbib.

Bokbloggere om romanen:
Moshonista
Tine
Tones bokmerke


Litteraturkritkere om romanen:
Littkritikk
Merete Røsvik Granlund

Lars er lol av Iben Akerlie

Ei jente som helst vil være usynlig, et fadderbarn med Downs syndrom og nettmobbing står sentralt i Iben Akerlies debut Lars er lol.

Dette året skal Amandas klasse være faddere!

Læreren forteller Amanda at klassens nye gutt skal være hennes fadderbarn. Gutten heter Lars og han har Downs syndrom. Til tross for Amandas (negative) forventninger blir de venner.

Alt det fine blir vanskelig når Amanda oppdager en lukket blogg. Hun vikler seg inn i noe som er vanskelig å komme seg ut av, og fremtiden ser dyster ut.

Å være seg selv

Akerlie har skrevet en realistisk bok som nok kanskje passer best for de som er fra 9-10 år og oppover. Boken tar opp flere et tema som er vanskelige, blant annet inkludering, mobbing og sosial tilhørighet. Hovedpersonen Amanda er ei jente som er veldig opptatt av det andre mener, hun vil helst gjøre det som trengs for å tiltrekke seg så lite oppmerksomhet som mulig. Faddergjerningen er hun skeptisk til; hvordan er Lars? Mest av alt tenker hun på seg selv og hvordan andre vil se på henne når hun er sammen med fadderbarnet sitt.

Det som slo meg i bokens begynnelse var at språket av og til ikke virket spesielt troverdig når det skulle tilhøre ei jente på rundt 12 år. Et eksempel er Amandas beskrivelser av bestevenninnens hår: "som Amazonas' delta på vei ut i Atlanterhavet.". Hvor mange tolvåringer reflekterer slik?

Varför gör hon på detta viset?

Jeg savnet å få komme mer inn under huden på karakterene, flere blir litt som statister å regne. Dette gjør det litt vanskelig å leve seg inn i Amandas valg. Når det gjelder de som mobber har jeg ingen problemer med å tro på det ondskapsfulle de finner på, dessverre. Det kommer fint fram hvor viktig det er å tørre å være seg selv (og la andre være seg selv), og hva gruppepress og mobbing kan føre til. Selv om jeg nå har brukt størsteparten av dette innlegget til å nevne det jeg ikke likte ved boken, så var det en medrivende historie. Når jeg virkelig fikk satt meg ned med boken var den lest på et blunk, Iben Akerlie skriver godt, men det manglet noe for at det skulle bli en av de virkelige vinnerbøkene for meg.

Fortsettelse følger

Jeg leser at boka muligens skal bli filmatisert, det tror jeg historien passer perfekt til. Handlingen er dessverre veldig aktuell og historien er sjarmerende. I tillegg skal det komme en oppfølger, det blir spennende å følge med på Akerlies utvikling som forfatter og hvor (og hvilke) hun tar karakterene videre i neste bok.

Kilde til bok: Kjøpt selv.

Flere bokbloggere har lest boka lenge før meg:
Anettes bokboble
Beathes bokhjerte
Tine sin blogg
Groskro's verden
Pervoluto

Avisanmeldere også:
Aftenposten
Barnebokkritikk
NRK
VG

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Sinner - Wolves of Mercy Falls 4 av Maggie Stiefvater

Hva har skjedd med magien etter den opprinnelige trilogien? Har Maggie Stiefvater klart å skape fire fantastiske bøker eller ble det en for mye om ulvene fra Mercy Falls?

Isabel og eks rockestjerne Cole møtes igjen i denne boka, denne gangen er de i California. Historien handler om å finne tilbake til hverandre, Cole trenger en ting i livet sitt, og det er Isabel.

Maggie Stiefvater har en noe lyrisk måte å formulere sine setninger på, det er noe av det jeg virkelig satte pris på med Shiver, Linger og Forever.

En egen historie

Isabel Culpepper og Cole St.Clair var de to karakterene som var mest interessante for meg da jeg leste Forever. Forventninger til hva Maggie kunne finne på med disse to var høye da jeg i 2013 leste at disse to skulle få sin helt egen historie.

Siden den gang har noe skjedd, litt av Stiefvaters skrivestil-magi har blitt borte et sted underveis. Historien fenger heller ikke helt, og da blir det ikke topp stemning hos denne leseren. Isabel sin karakter ble rett og slett litt for mye for meg. "Jeg kan ikke binde meg, jeg kan ikke være forelsket", bla, bla, bla - it is all too much I tell ya'.

Isabel er både bitter og menneskefiendtlig. Cole på sin side er en sjarmerende fyr, men han har sitt å hanskes med, det henger sammen med hans fortid som rusmisbruker.  Jeg liker Cole, men må han hele tiden leve på kanten mellom liv og død? Kanskje, kanskje er det realistisk? Jeg klarer ikke helt å bestemme meg. Stiefvater er fortsatt en dyktig forfatter, ja et riktig multitalent, det vet de som kjenner til henne. Skildringer og formidling av følelser er noe av det jeg virkelig mener hun er god på. Selv om det noen ganger kan bli litt for mye av det gode, som med Isabel. Her kommer et eksempel på hvordan Stiefvater kan beskrive, sitatet er hentet fra en krangel mellom Isabels foreldre:

“You and I both know that love is for children,'' he said. ''We're adults. Compatibility is for adults.''

''Compatibility is for my Bluetooth and my car,'' Teresa replied. ''Only they get along just fine, and my car never makes my bluetooth feel like shit.”

Det kommer ganske tydelig fram at ekteskapet ikke lenger er hva det engang var.

Hva tenker du? Er det nok at en bok ene og alene handler om å få den gutten eller jenta du vil ha? Er jeg for kravstor som ønsket meg noe mer?

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

og hun står bak den prisbelønnende nettsiden Sikring av barn i bil.