Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Selma Lønning Aarøs roman Hennes løgnaktige ytre inspirerte meg til å lete fram noe Anna Munch selv hadde skrevet.

Anna Munch tok voksenkurs og eksamen på Hartvig Nissens skole.
Kanskje fikk hun med seg noen gode verktøyer for sitt forfatterskap derfra?
Foto:Ole Tobias Olsen. Oslo museum. Lisens CC BY-SA 4.0

Heldige er vi her i Norge som har tilgang på masser av gratis litteratur, faktisk over 185 000 titler, på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Det var derfor kort vei fra tanke til handling for meg, kun få minutter og noen tastetrykk senere hadde jeg det meste av Munchs forfatterskap foran meg på en skjerm.

Hva skulle jeg velge?

Det mest naturlige ville vært å lese romanen To mennesker, da denne romanen ble nevnt ved flere anledninger i Aarøs roman og de to bøkenes historier er tett sammenvevet. Nettopp det er også årsaken til at jeg ville velge noe annet. Mitt valg falt på skuespillet Vesla, det jeg vil kalle en realistisk tragedie fra sin samtid.

I skuespillet observerer vi den unge piken Vesla gjennom andre menneskers dialog i forskjellige scener. Det står klart fram at Vesla er et av disse menneskene som er tvers igjennom gode, ei jente de aller fleste bare blir glad i. Allerede som 15 åring møtte Vesla han som skal bli hennes ektemann, den fem år eldre Sven. Sven er en fattige dreng som arbeider hos hennes far, mens han spinker og sparer for å kunne realisere sin drøm om å bli arkitekt. Han proklamerer for Vesla at bare vent, han skal tegne og bygge en villa til dem.

Vi hopper framover i tid, Vesla har tilsynelatende fått sin Sven, men de er ikke gift enda. Det kommer nok, sier Vesla, bare vi får spart oss opp nok med penger. Men samfunnet og tidene er i endring, og Vesla er godmodig og nesten uten livserfaring. Det er som om Vesla står lammet på jernbanesporet, mens et toget nærmer seg i vill fart, men Vesla har klokkertro på at noen trekker i nødbremsen og forhindrer en katastrofe.

Nei, du som er sort eller gylden, guld eller aske . . . Du, som svinger i stemninger fra minut til minut, du forstaar ikke hendes natur. Det er saa rimeligt det.

Med den smakebiten avrunder jeg mitt innlegg om stykket, for jeg tenker nok at du kan få ha gleden av å oppleve innholdet selv. Sven minner meg i grunnen litt om Knut Hamsun, av det lille jeg har lest om ham er mitt inntrykk av at han tenkte mer på seg selv enn de kvinnene som var i hans liv. Nå har jeg kanskje blitt litt besatt av den ulykkelige historien om Munch og Hamsun, og derfor føler jeg en viss trang til å projisere de to inn i karakterer i dette skuespillet.

Jeg tror dette er et skuespill som sier mye om sin samtid, og forholdet mellom menn og kvinner, fattig og rik. Selve historien kan minne om andre og mer kjente tragedier, likevel ble jeg berørt og levde meg inn i skuespillet og vil gjerne få anbefale det videre til andre som vil lese noe av Anna Munch.

Som bokblogger er jeg langt fra alene om å la meg inspirere til å lete opp Anna Munchs verker:

Les Tines omtale av To mennesker

Randi har lest den selvbiografiske romanen Glæde og To mennesker

Det er ganske fantastisk at en roman kan inspirere til renessansen av en annen. Litt trist er det at det ikke finnes direkte etterkommere som kan glede seg over at Anna Munch til en viss grad opplever en slags gjenreising av sitt ettermæle i disse dager.

Har du lest noe av Anna Munch?

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Smakebit - den moderne vampyrlitteraturens far? Kort bokomtale av The Vampyre av John William Polidori

Villa Diodati i Sveits er stedet hvor Polidori skrev The Vampyre og Mary Shelley begynte på, den ikke ukjente historien om, Frankenstein.
Foto: Bilde: © Flickr/cometstarmoon.

The Vampyre lette jeg meg frem til på The Project Gutenberg  etter at navnet til forfatteren ble nevnt i "boken jeg aldri blir ferdig med" aka Renegade av Amy Carol Reeves. Derfor tok jeg en liten avstikker, denne historien var jo så kort.

SMAKEBITEN: He at last, however, mounted his horse, determined to make up by speed for his delay: but it was too late. Twilight, in these southern climates, is almost unknown; immediately the sun sets, night begins: and ere he had advanced far, the power of the storm was above—its echoing thunders had scarcely an interval of rest—its thick heavy rain forced its way through the canopying foliage, whilst the blue forked lightning seemed to fall and radiate at his very feet. Suddenly his horse took fright, and he was carried with dreadful rapidity through the entangled forest.

Den smakebiten setter standarden for en dyster vampyrhistorie, syntes jeg. Er du enig/uenig?

Kreativt selskap

The Vampyre ble skrevet i 1816, året uten sommer.  Polidori var ikke i selskap med noen hvem som helst, på denne tiden, han var legen til Lord Byron og noen kvelder denne sommeren tilbrakte de i Villa Diodati i selskap med Mary Wollstonecraft Godwin, senere kjent som Mary Shelly, Percy Bysshe Shelley og Claire Clairmont.

Historien om vampyren

Det sies at The Vampyre kan ha vært den første moderne vampyrhistorien, det trigget selvsagt min nysgjerrighet. Historien var gjort unna i en fei. Den var nok helt sikkert en original historie for sin tid, men nå i 2013 virket den litt blodfattig(HAHA, pun intended). En ting som jeg la godt merke til da jeg leste var mangelen på dialoger, det hadde nok kunne brakt mer liv til historien(hoho).

Doom and gloom

Vi møter en litt romantisk og ikke spesielt verdensvant protagonist og en antagonist som er velstående og visstnok ond. Historien er blek og tragisk, ikke en fortelling du koser deg med på stranden, men en historie som er morsomt å ha lest for en som er interessert i vampyrens plass i den moderne, klassiske litteraturen. Følger du linken i innledningen min kan du laste ned boken gratis dersom du er nysgjerrig. Den er kort, ca. 80 sider tror jeg det var.

Svensk, dansk, finsk eller norsk blogger? Alle er velkomne til å delta(eller bare lese om man heller vil det) på denne ukentlige bloggutfordringen . Oppdag spennende bøker og finn nye bloggfavoritter.

Hvordan delta på en "En smakebit på søndag"?

• Skriv et innlegg på din blogg hvor deler noen valgfrie setninger fra en bok eller noe som er relatert til bøkenes verden. Vennligst ingen spoilere. Legger du inn linken til ditt innlegg i linkefunksjonen her får du besøk av andre "En smakebit på søndag"-deltakere/lesere.
• Du behøver ikke å følge noen fast formel på innleggene dine, her er det bare å slå seg løs :) 
• Twitrer du postene dine så kan du gjerne bruke samme hastag som meg: #smakebit.
• Denne utfordringen er inspirert av den engelske bloggen Should Be Readings faste utfordring Teaser Tuesday.

An InLinkz Link-up

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger

Barns sikkerhet i bil er et tema som ligger Maris hennes hjerte nært og hun står bak den prisbelønnende bloggen Sikring av barn i bil.

Jane Austen and I part 1 - Persuasion

Bilde: Wikipedia, PD-US.

I løpet av sommeren har jeg så smått begynt å stifte bekjentskap med Jane Austens romaner, jeg har sett flere tv-serier og filmer basert på hennes bøker men aldri lest noen av hennes romaner. Da er det jammen meg på tide vil kanskje flere av dere si?

Først ut har jeg lest Persuasion. Det skulle ta lang tid før vi ble venner, Persuasion og jeg. Å lese Persuasion på originalspråket var ikke så enkelt som jeg trodde. Jeg føler at engelskkunnskapene mine er helt ok, men det å lese moderne engelsk kontra å lese det formelle språket som ble brukt Jane Austens  samtid er ikke helt sammenlignbart. Jeg tok meg stadig i å lese de samme linjene om igjen for å få med meg meningen.

Av den grunn har jeg gang på gang tatt meg i å legge fra meg boken for en liten stund. Jeg legger ikke skjul på at det har vært en utfordrende bok å komme igjennom. Halvveis ut i boken lovte jeg meg selv at neste Jane Austen roman skal jeg lese på norsk. Nå som jeg faktisk har lest ut Persuasion, er jeg derimot av en litt annen oppfatning. Det var verdt strevet, og jeg vil lese neste roman av Austen som jeg plukker opp i original språkdrakt den også(kan man egentlig si noe annet når man har Sense and Sensibility og Pride and Prejudice på originalspråket stående i bokhyllen?).

Film forenklet leseprosjektet

En regnfull sommerdag tok jeg turen til biblioteket. Tilfeldigvis så jeg filmen Persuasion stå i DVD-hyllen. Jeg bestemte meg for at den måtte bli med meg hjem. Filmen var produsert for britiske ITVs Jane Austen Season. Sally Hawkins gjorde en flott rolle som Anne, og likeså Rupert Penry-Jones som kaptein Wentworth. Selv om det var en god dramatisering la jeg faktisk merke til ting i filmen som ikke stemte overrens med boken. Det tar jeg som et godt tegn, det betyr at jeg faktisk har fått med meg det jeg har lest.

Her har du en smakebit fra filmen:

Lyst til å se mer av filmen? Her kan du se de 10 første minuttene i en snutt på YouTube.

Bokanmeldelse:
 For åtte år siden var Anne Elliot(den gangen 19 år gammel) forlovet med den fattige men ambisiøse marineoffiseren Frederic Wentworth. Annes familie mente at Wentworth ikke han var god nok for Anne og Annes nærmeste støttespiller, Lady Russell overtalte henne til å bryte forlovelsen.

Nå har Annes far, den forfengelige Sir Walter Elliot, satt familien i økonomisk knipe. De kan ikke lenger fortsette sin luksuriøse livsstil, de må kutte ned på forbruket sitt. Sir Walter og hans øyensten, eldste datter Elizabeth, nekter å gi slipp på noe. Derfor blir det bestemt at de skal leie ut godset sitt, Kellynch i Somersetshire, og flytte til en leilighet i Bath.

Leieboerne på Kellynch viser seg å bli Frederic Wentworths eldre søster og hennes mann, admiral Croft. Det blir nesten umulig for Anne å unngå å treffe på Wentworth igjen. Det skal vise seg å bli nesten verre enn antatt da han enda ikke har tilgitt henne for sviket fra fortiden.

Jane Austen gir oss i Persuasion et innblikk i livet i England slik det var i begynnelsen av 1800-tallet. Forfatteren har skrevet en vakker historie om kjærlighet samtidig som det er en bok hvor det rettes kritikk mot datidens samfunn. Vi møter Anne Elliot i hennes 27 leveår, på den tiden ble hun sett på som en gammel peppermø som mest sannsynligvis aldri kom til å bli gift(så gammel som hun var!). Anne blir tvunget til å flytte fra sitt elskede hjem på grunn av sin fars sløsing med penger, hun har ingen mulighet annet enn å følge med på flyttelasset. Faren, Sir Walter Elliot og Annes to søstre tror Anne er til for å behage og underholde dem, de tar lite hensyn til hennes ønsker og følelser. Jeg drar ofte inn mine tanker som mamma når jeg leser bøker, denne boken er intet unntak. Det er provoserende å lese hvordan Sir Walter Elliot favoriserer sin eldste datter, Elizabeth, og hvordan de to sammen overkjører og overser Anne.

Familieforhold var kanskje under endring på denne tiden i England? Annes søster Mary foretrekker å forlate sitt skadde barn for å dra i selskap, Sir Walter og Elizabeth foretrekker Mrs. Clay fremfor Anne som er deres eget kjøtt og blod. Annes tidligere forlovede Frederic Wentworth har kommet tilbake fra sjøen. Før han dro ut var han ingenting, han hadde ingen å arve verken tittel eller penger fra men Wentworth var sin egen lykkesmed. Nå har Wentworth har en respektabel karriere i militæret og en pen liten formue.

Menn og kvinner

Foto: Richard Whitaker, Flickr

I en samtale mellom kaptein Harville og Anne Elliot setter Jane Austen søkelyset hvor mye mannen hadde i forhold til kvinnen:

"But let me observe that all histories are against you -- all stories, prose and verse. If I had such a memory as Benwick, I could bring you fifty quotations in a moment on my side the argument, and I do not think I ever opened a book in my life which had not something to say upon woman's inconstancy. Songs and proverbs, all talk of woman's fickleness. But perhaps, you will say, these were all written by men." "Perhaps I shall. Yes, yes, if you please, no reference to examples in books. Men have had every advantage of us in telling their own story. Education has been theirs in so much higher a degree; the pen has been in their hands. I will not allow books to prove anything."

Jeg må si at jeg er utrolig glad for at jeg er kvinne som lever i 2009 og er så heldig at jeg er født i Norge, hvor menn og kvinner har de samme rettigheter og muligheter. Det er svært få ting vi kvinner i dag(i Norge i alle fall) ikke har muligheten til å gjøre, noen få ting er fortsatt kun forbehold menn som for eksempel å stå når de tisser ;)

Som en avslutning vil jeg gjerne dele et av mine favoritt avsnitt fra boken med dere:

How she might have felt, had there been no Captain Wentworth in the case, was not worth enquiry; for there was a Captain Wentworth: and be the conclusion of the present suspense good or bad, her affection would be his for ever. Their union, she believed, could not divide her more from other men, than their final separation.

Alt i alt en interessant og god bok som jeg nok må lese igjen om noen år. Kjærlighetshistorien er vakker og mageknip fremkallende for lesere som meg. Vakre Wentworth -  en mester med pennen. Han har skrevet et vakkert brev, som jeg anbefaler alle som føler seg sånn noenlunde stødig i engelsk å få med seg. Det er så fint i original versjonen.

Har du anmeldt boken så legg igjen adressen til blogginnlegget ditt her så legger jeg ved en link til ditt innlegg her.

Tre romaner av Jane Austen

Jeg lovte å fortelle litt om alle bøkene jeg fikk i forrige uke og det har jeg ikke glemt(selv om jeg er litt treg). Pakken innholdt blant annet et sett med tre romaner av Jane Austen; Pride and Prejudice(1813), Sense and Sensibility(1811) og Persuasion(1817). Jeg har faktisk aldri lest noen av Jane Austens romaner men har sett tvserier og filmatiseringer av hennes verker.

Bildet til høyre er fra BBC sin miniserie, Pride & Prejudice, fra 1995. Colin Firth i rollen som Mr. Darcy og Jennifer Ehle som Elizabeth Bennett.

Omtale av Pride and Prejudice(Stolthet og fordom):Handlingen foregår på den engelske landsbygda på 1800 tallet. Elizabeth er en av fem søstre. De daglige gjøremål består av sang, piano og daglige visitter, og søstrenes mor er svært opptatt av å få døtrene godt gift. Når Mr Bingley flytter til Netherfield, og Elizabeth møter hans venn Mr Darcy, bestemmer hun seg for å mislike ham, til tross for at han er både flott og attraktiv. Denne feilvurderingen kan i sin tåpelighet bare måle seg med Darcys egen arrogante stolthet. De første inntrykkene må imidlertid etter hvert vike plassen for ekte følelser.

.

Bildet til høyre er fra filmen Sense and Sensibility(1995). Emma Thompson i rollen som Elinor Dashwood og Hugh Grant i rollen som Edward Ferrars
Omtale av Sense and Sensibility(Fornuft og Følelse):

Når faren dør må familien Dashwood forlate sitt bekymringsløse liv i Sussex og flytte til Devonshire. Her må de leve i enkle kår. Søstrene Marianne og Elinor opplever begge skuffelser i møtet med kjærligheten. Marianne viser sin sorg åpenlyst, mens Elinor ikke lar noen få ta del i sine følelser.


Bildet til høyre er hentet fra filmen Persuation(1995). Amanda Root i rollen som Anne Elliot og Ciáran Hinds i rollen som Captain Frederick Wentworth.

Omtale av Persuasion(Overtalelse):
Hovedpersonen i denne romanen er Anne Elliot. For mange år siden møtte hun sitt livs kjærlighet, Captain Wenworth, men de skiltes fordi han ikke var god nok for familien. Nå kommer han tilbake fra sjøen, og deres gjenforening tvinger dem å se nærmere på det som førte dem fra hverandre