Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Selma Lønning Aarøs roman Hennes løgnaktige ytre inspirerte meg til å lete fram noe Anna Munch selv hadde skrevet.

Anna Munch tok voksenkurs og eksamen på Hartvig Nissens skole.
Kanskje fikk hun med seg noen gode verktøyer for sitt forfatterskap derfra?
Foto:Ole Tobias Olsen. Oslo museum. Lisens CC BY-SA 4.0

Heldige er vi her i Norge som har tilgang på masser av gratis litteratur, faktisk over 185 000 titler, på Nasjonalbibliotekets hjemmesider. Det var derfor kort vei fra tanke til handling for meg, kun få minutter og noen tastetrykk senere hadde jeg det meste av Munchs forfatterskap foran meg på en skjerm.

Hva skulle jeg velge?

Det mest naturlige ville vært å lese romanen To mennesker, da denne romanen ble nevnt ved flere anledninger i Aarøs roman og de to bøkenes historier er tett sammenvevet. Nettopp det er også årsaken til at jeg ville velge noe annet. Mitt valg falt på skuespillet Vesla, det jeg vil kalle en realistisk tragedie fra sin samtid.

I skuespillet observerer vi den unge piken Vesla gjennom andre menneskers dialog i forskjellige scener. Det står klart fram at Vesla er et av disse menneskene som er tvers igjennom gode, ei jente de aller fleste bare blir glad i. Allerede som 15 åring møtte Vesla han som skal bli hennes ektemann, den fem år eldre Sven. Sven er en fattige dreng som arbeider hos hennes far, mens han spinker og sparer for å kunne realisere sin drøm om å bli arkitekt. Han proklamerer for Vesla at bare vent, han skal tegne og bygge en villa til dem.

Vi hopper framover i tid, Vesla har tilsynelatende fått sin Sven, men de er ikke gift enda. Det kommer nok, sier Vesla, bare vi får spart oss opp nok med penger. Men samfunnet og tidene er i endring, og Vesla er godmodig og nesten uten livserfaring. Det er som om Vesla står lammet på jernbanesporet, mens et toget nærmer seg i vill fart, men Vesla har klokkertro på at noen trekker i nødbremsen og forhindrer en katastrofe.

Nei, du som er sort eller gylden, guld eller aske . . . Du, som svinger i stemninger fra minut til minut, du forstaar ikke hendes natur. Det er saa rimeligt det.

Med den smakebiten avrunder jeg mitt innlegg om stykket, for jeg tenker nok at du kan få ha gleden av å oppleve innholdet selv. Sven minner meg i grunnen litt om Knut Hamsun, av det lille jeg har lest om ham er mitt inntrykk av at han tenkte mer på seg selv enn de kvinnene som var i hans liv. Nå har jeg kanskje blitt litt besatt av den ulykkelige historien om Munch og Hamsun, og derfor føler jeg en viss trang til å projisere de to inn i karakterer i dette skuespillet.

Jeg tror dette er et skuespill som sier mye om sin samtid, og forholdet mellom menn og kvinner, fattig og rik. Selve historien kan minne om andre og mer kjente tragedier, likevel ble jeg berørt og levde meg inn i skuespillet og vil gjerne få anbefale det videre til andre som vil lese noe av Anna Munch.

Som bokblogger er jeg langt fra alene om å la meg inspirere til å lete opp Anna Munchs verker:

Les Tines omtale av To mennesker

Randi har lest den selvbiografiske romanen Glæde og To mennesker

Det er ganske fantastisk at en roman kan inspirere til renessansen av en annen. Litt trist er det at det ikke finnes direkte etterkommere som kan glede seg over at Anna Munch til en viss grad opplever en slags gjenreising av sitt ettermæle i disse dager.

Har du lest noe av Anna Munch?

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.