Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Anna Munchs ettermæle er i stor grad påvirket av det som har blitt beskrevet som hennes sykelig besettelse av Knut Hamsun. I kunstnerromanen Hennes løgnaktige ytre har Selma Lønning Aarø skrevet et mer nyansert bilde av Munch enn det som har kommet fram i biografiene til Hamsun.

Fanget av samtiden

Anna Munch passer ikke helt inn i bildet av sin samtid, i hvert fall ikke om vi skal tro framstilling som trer ut av sidene i denne romanen. Her er Munch langt på vei en moderne kvinne fanget i en tid hvor det var forventet at en hustru hadde å adlyde sin mann. Alt hun vil er å skrive, noe som vekker et veldig sinne i hennes mann. Hos Knut Hamsun ser hun et fellesskap, de har en felles interesse, ja de er sågar født på samme dag. Hans skrivekunst og talegaver trollbinder henne på et vis, han har den friheten Anna ønsker seg. Hamsun reiser, Anna reiser etter. Kanskje er det upassende, men Anna føler at hun ikke har noe valg. De to var en kort stund venner, men det hele ender opp i en fryktelig sak om upassende brev fulle av ondsinnede rykter. Leseren blir vitne til to mennesker med tendenser til paranoid trekk, og en kvinne som sliter psykisk.

Romanen veksler mellom to fortellere, det ene formidler Annas historie i tredjeperson og den andre er fortalt i førsteperson gjennom Annas datter Signe Munch Siebke. Leseren kommer tett på begge kvinnene, men får kanskje særlig sypmati for Signe, hun som en gang var det uskyldige barnet i hele den vanskelige situasjonen. Anna Munch følte seg kanskje sviktet i sitt liv, men hun sviktet samtidig selv den som trengete henne mest. Det å gripe muligheten til å være en fri kvinne sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde sin pris.

Slik det kan ha vært

Romanen er i store trekk basert på kilder, det kan vel sies å både være en biografisk- og en kunstnerroman. Forfatteren forklarer at hun har lagt inn ting som hun mener trolig har skjedd, i de tilfellene hvor det fantes huller i den virkelige historien om Anna. Resultatet er en medrivende roman, som gir litt magevondt for alle som vet hvordan historien faktisk endte. Roman om en del av vår kvinnehistorie og litteraturhistorie om hverandre, det er historien om særs vanskelige kår for norske, kvinnelige kunstnere. Tilsist er det også en roman om bedrag, psykisk helse og misforståelser. For kanskje kan du bli syk av å jage en uoppnåelig drøm.

Kanskje får vi aldri vite sannheten om dette turbulente "forholdet" mellom de to menneskene, de to forfatterne. En ting er sikkert en historie blir aldri mer sann av at vi hører den ene sidens versjon av saken ti ganger, endelig har Anna Munch fått en stemme.

Romanens forteller går forresten ikke ad veien for å formidle et par stikk inn i vår samtids debatt om bruken av nære personer som inspirasjon i litteraturen.

Hvis du ikke kjenner til Anna Munch, og kanskje lurer på hva slags tilknytning hun har til maleren Edvard Munch kan jeg avsløre at hun var gift med hans fetter.

Tilslutt så undrer jeg meg litt om hvorfor det står så lite om Anna Munch hos Store norske leksikon? Etter at jeg har lest ferdig denne romanen fremstår det som et lite tap for oss alle. 

Mitt eksemplar av boken er lånt på biblioteket.

Les også:
Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Om boken hos andre bokbloggere:
Artemisias verden
Bokelskerinnen
Groskro's verden
Min bok- og maleblogg
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Tine sin blogg
Tones bokmerke


Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle:
Merete Røsvik Granlund
NRK
VG
VL

Les også:
Forfatteren i bokprat med forlaget
Kritikkintervju av Silje Stavrum Norevik i BT

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Bokbrev: Burial Rites av Hannah Kent

Kjære Ágnes,

Jeg vet ikke mye om de grusomme mordene på Natan Ketilsson og Pétur Jónsson, men jeg kjenner deg, Agnes. Livet har vært hardt, men som en løvetann har du også blomstret. Da du fikk tjeneste hos Natan på Illugastaðir var det et vendepunkt, et bedre liv lå foran deg.

Ved Illugastaðir gård. Bilde: Flickr/Jennifer Boyer, lisens CC BY-ND 2.0.

Været forhindret meg fra å finne deg, så ble du sendt i husarrest hos lensmannen i Kornså. Det smerter meg, men jeg har hørt at Jón Jónsson har hustru og to døtre, mitt håp er at de viser deg medlidenhet. Noen skyr de mest sårbare, de som trenger støtte, men kanskje finner de det i sitt hjerte at du fortjener respekt. Du vet hva som venter, du hører lyden av bøddelens øks der den slipes langt der borte i København, da er dagene harde. Beklager om jeg fremstår som taktløs, men jeg tror ikke det gagner noen av oss om vi lar det stå usagt. Jeg forstått at du samtaler med den unge presten Torvardur Jonnson. Tóti har et godt lag med mennesker, så hvis noen kan lette litt på børen du bærer på dine spinkle skuldre, så er det ham.

Burial rites(no. Begravelsesriter) er australske Hannah Kents debutroman. Historien er basert på en sann historie fra Nord-Island i 1829. Kent var selv utvekslingsstudent på Island som 17-åring, det var der hun først hørte historien om "monsteret", slik hun skal ha blitt beskrevet i mange kilder,  Agnes Magnúsdóttir. I denne romanen forsøker forfatteren å vise at alle mennesker har mer enn én side, sjeldent er noen bare god eller ond.

Boken ble først utgitt i september 2013, i norsk språkdrakt i 2014. Den skal filmatiseres av Liongate, og Jennifer Lawrence skal etter planen ha hovedrollen. Det skal bli interessant å se hvordan en filmskaper gjør denne historien til sin egen. Hvordan vil de fremstille Agnes og Natan? Det er jeg spent på.

Denne måneden kommer forfatterens andre roman på markedet, også den en historisk roman. Boken har fått tittelen The Good People. Handlingen foregår i en landsby i Irland, og overtro er en viktig del av historien. Jeg ser virkelig fram til en ny bok fra forfatteren. Med en så sterk første roman, hvordan kan den andre bli noe dårligere? Burial rites anbefales av meg, dersom du var i tvil.

Bilde: Flickr/Atli Harðarson, lisens CC BY-ND 2.0.

Hvor kom boken fra?:
Lydboken har jeg selv kjøpt hos Audible.

Takk til Bokelskerinnen, uten din brillijante omtale hadde jeg kanskje aldri lest denne boka!

For mer tradisjonelle omtaler av boka kan du besøke:

Bokelskerinnen - "Hvordan skriver man om en roman som har gjort et utslettelig inntrykk? Hvordan formidler man best den store leseopplevelsen man hadde?"

Bokmerker - "Det er bare så digg når en bok er godt diktet og lærerik på en gang."

I bokhylla - "Det mest interessante med boka var å lese om Agnes og hennes ensomhet. Det er ikke bare nå mens hun venter på sin henrettelse hun føler seg ensom, men hun har vært ensom store deler av livet."

Tea, books and Gilmore Girls - "Jeg er veldig glad i historiske romaner og det at historien om Agnes er sann, tror jeg gjør boka ekstra fascinerende for min del. Godt skrevet var den også. "

NB: For de som ikke kjenner historien har jeg gjort den så spoilerfri som jeg kan, men jeg kan ikke garantere at andre bokbloggere ikke avslører noe.

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Spennende, interessant og opplysende: Den hvite dronningen av Philippa Gregory

Jeg er veldig glad i historie, jeg er bare så utrolig dårlig på å tilfredsstille den interessen. Derfor var det fint å få lest Den hvite dronningen av Philippa Gregory. Boken er den første i en serie av bøker som tar for seg de sterke og mektige kvinner som levde under Rosekrigene i England.

Opplyst

Man trenger ingen historiske forkunnskaper for å kunne sette seg inn i denne historien, det er ikke et minus dersom man har det, men det er absolutt ikke noe man må ha. Har man sansen for historiske drama så kan boken anbefales. Dette er en svært dramatisk og underholdende i historien, samtidig som det er meget tett opp til den faktiske historien, og man har lært litt om en svunnen tid når boken er lukket. Det som kanskje kan gjøre det litt forvirrende i starten er at i virkeligheten ble ofte barna oppkalt etter andre i familien, gjerne sin far, og det kan være litt utfordrende å holde styr på f.eks. tre stykker som heter Edvard.

En dronning av folket

Den hvite dronningen tar for seg Elizabeth Woodvilles historie, fra hun som ung enke søkte hjelp hos kong Edvard IV. Elizabeth var faktisk Englands første dronning som var av folke, og hun var kjent for å være en svært vakker dame. Tiden paret levde i var turbulent, og de var evig i fare i krigen mellom de to husene York og Lancaster(huset Tudor skal man heller ikke glemme).

Verre i virkeligheten?

Det var dramatisk i virkeligheten, kanskje var det mye likt historien historiker og forfatter Philippa Gregory fremstiller mellom permene? Kanskje var det enda mer dramatisk enn man kan få frem med en penn? At man til enhver tid hele tiden hadde i bakhodet at man kunne måtte risikere å flykte landet og rakk man ikke det ble kanskje både en selv og hele familien henrettet. Et hardt liv, selv om man kanskje alltid fikk legge seg på full mage og hadde vakre klær. Kanskje hadde et liv i fattigdom på landsbygda vært å foretrekke. Mye av det som man kan lese i Den hvite dronningen er sant, men forfatteren har tatt seg visse friheter her og der. Dette påpeker Gregory også selv i sitt etterord.

Tv-serie

Den hvite dronningen av Philippa Gregory tar for seg første periode av Rosekrigene, den andre boken kommer på norsk til høsten og har fått tittelen Den røde dronningen. Hovedpersonen i denne boken er Margaret Beaufort som man delvis har fått kjennskap til gjennom denne første boken i serien. Til høsten kommer tv-serien basert på den første boken i serien, ingenting er som et skikkelig historisk drama på tv! Jeg gleder meg allerede, men er usikker på hvilke kanal som har rettighetene til serien her i Norge. Skal jeg være litt "vågal" å gjette vil jeg vel tro serien dukker opp på NRK.


Forresten var det et par støvkorn i den norske oversettelsen som jeg bet meg merke i; en bror var plutselig omtalt som onkel, slikt irriterer meg litt.

Uansett en god historisk roman som jeg mer enn gjerne leser fortsettelsen til. Boken har jeg forøvrig fått av Bazar forlag for omlag to år siden, men min omtale er upåvirket av dette.

Andre bokbloggere har lest boken - les gjerne deres omtaler:
Bokelskerinnen
Tones bokside
Anita
Leserommet

Har du omtalt boken? Legg gjerne inn en link så legger jeg til linken din i oversikten.

Bokanmeldelse: Brødrene Sisters av Patrick deWitt

Dette er godteri du kan nyte i helgen som verken kan gi hull i tennene eller inneholder en eneste kalori! Brødrene sisters av den canadiske forfatteren Patrick deWitt kan vel sies å være en form for humoristisk, historisk roman. Fortellingen foregår i Oregon og California, i USA, på 1850-tallet og handler om det som kanskje blir det siste oppdraget til de to leiemorderne, og brødrene, Charlie og Eli Sisters. 

Legg merke til detaljene på omslaget!
Det er ganske morsomt laget.
Omslaget: ©HarperCollins. 

Brødrene Sisters er ute på oppdrag for ”The Commadore”. De skal til California for å finne Hermann Warm, en mann som visstnok skal ha stjålet noe fra ”The Commadore”. De to brødrene følger ordren, som vanlig, uten å stille spørsmål. Leseren slår følge med brødrene på veien og tar del i deres eventyr fra Oregon til California. Eli har begynt å tvile på om dette er en fremtid han ønsker seg. Han vil legge drap på hylla og starte butikk, men det vil ikke broren Charlie høre snakk om. Da brødrene endelig befinner seg i California går ikke møtet med Hermann Warm helt slik de hadde sett for seg.

En god drapsmann
Handlingen i romanen fortelles fra Eli Sisters synspunkt, den ”snille” av de to brødrene. Jeg velger å si snill i gåseøyne fordi han er en drapsmann, men deWitt viser så mange av Elis medmenneskelige kvaliteter at man innimellom(skremmende nok) glemmer det. Det å drepe er det eneste disse gutta kan, det er en karriere som i denne historien ikke nødvendigvis er synonymt med ondskap.

Humor og historie hånd i hånd
Dette er, tro det eller ei, en bok man virkelig kan more seg med. deWitt er flink til å bruke humor for å lette på bokens alvor. For eksempel er det en herlig liten historie om hvordan Eli på turen blir overtalt til å kjøpe en tannbørste, og senere møter han en prostituert som også har en tannbørste. De børster tennene i kameratslig felleskap. Det må kanskje nevnes at tannbørsten ikke var brukt av så mange på denne tiden, den aller første patentet på tannbørster ble faktisk tatt i USA i 1857. De fleste tannbørstene på den tiden var for øvrig utstyrt med grisebust, høres deilig ut, eller kanskje ikke?

Etter å ha lest denne fortellingen kan ingen lenger lure på hvorfor forfatteren Patrick deWitt var nominert til Man Booker-prisen med denne romanen. En utrolig god fortelling, som er med på å rive ned min frykt for at bøker som er nominert til alskens priser ikke er noe for mannen eller kvinnen i gata(det er visst en vrangforestilling jeg har).

En forteller av de sjeldne
Patrick deWitt er herved lagt til på mine liste over forfattere som virkelig kan fortelle en god historie, de andre navnene som har havnet på denne listen min så langt er Diane Setterfield, Kate Morton, Patrick Rothfuss og Laini Taylor.


Ann Helen(bedre kjent som labben) og Clementine har begge skrevet strålende omtaler av boken. Hadde det ikke vært for disse to damene hadde jeg neppe handlet lydboken fra Audible. Boken ble utgitt på norsk i vår av Gyldendal, derfor har jeg valgt den norske tittelen på mitt innlegg.

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og har blogget her siden sommeren 2008. Hun håper noe av sin leseglede kan smitte over på andre.
Det er ikke bare bøker som Mari er lidenskaplig opptatt av, hun er en nysgjerrig sjel og hva er vel en mer naturlig for en nysgjerrigper enn å beskjeftige seg med slektsgranskning? Barns sikkerhet i bil er et annet tema som ligger hennes hjerte nært og Mari står bak den prisbelønnende bloggenSikring av barn i bil.
Til daglig er Mari småbarnsmor(kanskje kan hun kalles en mammablogger?) og ansatt på kontor i et elektrikerfirma.

Bokanmeldelse: Butterfly Swords av Jeannie Lin

Hva handler boken om?
Handlingen i boken Butterfly Swords er satt til Tang dynasti i det 8de århundrets Kina. Ai Li er datteren til keiseren og hun er lovet bort til en krigsherre, Li Tao. Like før Ai Li setter kursen mot sitt eget bryllup blir hun advart om at Li Tao plotter mot hennes far. Ai Li rømmer mens hun er på vei til sitt eget bryllup, hun må hjem for å advare keiseren. Uheldigvis har noen funnet ut av at Ai Li har planlagt å rømme og angriper reisefølget til Ai Li. I siste liten kommer en spøkelses mann til Ai Lis unnsetting, Ryam er en hvit kriger som er på reise tilbake til sine soldater etter et mislykket slag. Ai Li er nødt til å komme seg hjem, men hun trenger hjelp, reisen er lang og farefylt. Li Tao er en mektig krigsherre som leder en stor hær, han har øyne og ører over alt. Det er ikke lett å slippe unna.

Mine tanker om boken:
Jeg må si jeg gledet meg veldig til å lese en historiske roman hvor handlingen var satt til Tang dynastiets tid i Kina. En tidsperiode jeg dessverre ikke kan skryte av å kunne spesielt mye om. Det virker på meg som om forfatteren kunne sitt bakgrunnsstoff, jeg måtte selvsagt Google litt underveis for å lære litt mer. Lærte også litt om en grusom keiserinne, Wu Zetian, som hersket i Kina i samme tidsepoke(i et avbrekk i Tang dynastiet).  Jeg er nok litt lett å avspore når jeg leser bøker som omhandler historie, er litt nysgjerrig av meg.

Jeg likte vår heltinne, Ai Li, hun var en beintøff jente og hadde ingen problemer med å svinge seg med sverdet sitt(bedre enn mange av det motsatte kjønn), kanskje ikke så rart siden hun var oppvokst som yngstejente i en flokk på åtte hvorav sju var gutter. Av og til virker Ai Li litt ung og naiv for sin alder, men det kan kanskje unnskyldes med at hun har levd et veldig beskyttet liv. Ai Li tok en stor sjanse da hun rømte fra sitt eget bryllup og står i fare for å gjøre skam på hele sin familie. Ære var svært, svært viktig på denne tiden. Man gjorde det man måtte for å beholde familiens ære.

Barbaren fra vesten, Ryam, er selvsagt helten i historien. Det er vanskelig å ikke falle for ham som karakter, han er en ung mann som har levd et tøft liv og har hatt en vanskelig barndom med en mor som døde da han var liten og en far som drakk og sloss. Ai Li rører noe ved Ryam, han ønsker å beskytte henne men å hjelpe henne kan være det samme som å signere sin egen dødsdom.

Av og til følte jeg at karakteren i boken ikke helt oppførte seg slik jeg hadde forventet i forhold til tiden de levde i. Enkelte ting føltes litt urealistisk at kunne skje rett og slett men allikevel likte jeg historien.

Liker du historiske romaner med sverdkamper og en god porsjon romantikk så tror jeg du vil like denne boken.

Omslaget:Helt ok, men intet mer. Savner Ai Lis to sverd, det er liksom signaturen hennes og det burde de klart å få med på omslaget syntes jeg.

Jeg har fått en anmelderkopi av Butterfly Swords av Harlequin Historical via Netgalley for en ærlig anmeldelse.

Boken får terningkast 4 fra meg, fin historisk roman. Gleder meg til Jeannies neste bok The Dragon and the Pearl(omhandler noen av personene man blir kjent med i denne boken). 

Vil du vite mer?
Besøk Jeannie Lin's hjemmeside
Følg Jeannie på Twitter
Følg Jeannies offisielle side på Facebook

Boken ble utgitt i:
Oktober 2010