Hennes løgnaktige ytre av Selma Lønning Aarø

Anna Munchs ettermæle er i stor grad påvirket av det som har blitt beskrevet som hennes sykelig besettelse av Knut Hamsun. I kunstnerromanen Hennes løgnaktige ytre har Selma Lønning Aarø skrevet et mer nyansert bilde av Munch enn det som har kommet fram i biografiene til Hamsun.

Fanget av samtiden

Anna Munch passer ikke helt inn i bildet av sin samtid, i hvert fall ikke om vi skal tro framstilling som trer ut av sidene i denne romanen. Her er Munch langt på vei en moderne kvinne fanget i en tid hvor det var forventet at en hustru hadde å adlyde sin mann. Alt hun vil er å skrive, noe som vekker et veldig sinne i hennes mann. Hos Knut Hamsun ser hun et fellesskap, de har en felles interesse, ja de er sågar født på samme dag. Hans skrivekunst og talegaver trollbinder henne på et vis, han har den friheten Anna ønsker seg. Hamsun reiser, Anna reiser etter. Kanskje er det upassende, men Anna føler at hun ikke har noe valg. De to var en kort stund venner, men det hele ender opp i en fryktelig sak om upassende brev fulle av ondsinnede rykter. Leseren blir vitne til to mennesker med tendenser til paranoid trekk, og en kvinne som sliter psykisk.

Romanen veksler mellom to fortellere, det ene formidler Annas historie i tredjeperson og den andre er fortalt i førsteperson gjennom Annas datter Signe Munch Siebke. Leseren kommer tett på begge kvinnene, men får kanskje særlig sypmati for Signe, hun som en gang var det uskyldige barnet i hele den vanskelige situasjonen. Anna Munch følte seg kanskje sviktet i sitt liv, men hun sviktet samtidig selv den som trengete henne mest. Det å gripe muligheten til å være en fri kvinne sent på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet hadde sin pris.

Slik det kan ha vært

Romanen er i store trekk basert på kilder, det kan vel sies å både være en biografisk- og en kunstnerroman. Forfatteren forklarer at hun har lagt inn ting som hun mener trolig har skjedd, i de tilfellene hvor det fantes huller i den virkelige historien om Anna. Resultatet er en medrivende roman, som gir litt magevondt for alle som vet hvordan historien faktisk endte. Roman om en del av vår kvinnehistorie og litteraturhistorie om hverandre, det er historien om særs vanskelige kår for norske, kvinnelige kunstnere. Tilsist er det også en roman om bedrag, psykisk helse og misforståelser. For kanskje kan du bli syk av å jage en uoppnåelig drøm.

Kanskje får vi aldri vite sannheten om dette turbulente "forholdet" mellom de to menneskene, de to forfatterne. En ting er sikkert en historie blir aldri mer sann av at vi hører den ene sidens versjon av saken ti ganger, endelig har Anna Munch fått en stemme.

Romanens forteller går forresten ikke ad veien for å formidle et par stikk inn i vår samtids debatt om bruken av nære personer som inspirasjon i litteraturen.

Hvis du ikke kjenner til Anna Munch, og kanskje lurer på hva slags tilknytning hun har til maleren Edvard Munch kan jeg avsløre at hun var gift med hans fetter.

Tilslutt så undrer jeg meg litt om hvorfor det står så lite om Anna Munch hos Store norske leksikon? Etter at jeg har lest ferdig denne romanen fremstår det som et lite tap for oss alle. 

Mitt eksemplar av boken er lånt på biblioteket.

Les også:
Vesla. Skuespil i fem billeder av Anna Munch

Om boken hos andre bokbloggere:
Artemisias verden
Bokelskerinnen
Groskro's verden
Min bok- og maleblogg
Rose-Maries film- og litteraturblogg
Tine sin blogg
Tones bokmerke


Om boken i tradisjonelle medier av kritikere/profesjonelle:
Merete Røsvik Granlund
NRK
VG
VL

Les også:
Forfatteren i bokprat med forlaget
Kritikkintervju av Silje Stavrum Norevik i BT

Om bloggeren
Mari elsker bøker(selvsagt!) og startet denne bloggen sommeren 2008. Gode bøker og leseglede er til for å deles! Mari jobber til daglig på kontor og jobber som ekstern forlagskonsulent på si. Sommeren 2012 startet hun opp bokbloggportalen Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Samlesing: Slik skal vi velge våre ofre av Bjørn Vatne

Provoserende, ubehagelig og gripende. Bjørn Vatnes debutroman fremkaller en rekke følelser og tanker hos denne leseren.

Romanen er en av tre nominerte til Bokbloggerprisen i klassen årets roman. Hele mai måned har det vært viet litt ekstra oppmerksomhet til Vatnes debutroman blant norske bokbloggere. Alle omtalene av boka finner du samlet på Bokbloggerprisens nettside.

Kjetil mistet sin samboer, Aina, under tragiske omstendigheter. Han er nå alenefar, og han har blitt en ganske ensom mann som lever litt på utsiden av samfunnet. Det er kun gjennom bloggen sin, Oppløsningstendenser, at han virkelig er engasjert.

Kjetil er en mann som lever med en sorg, en sorg som på mange måter aldri har blitt bearbeidet skikkelig. Slikt preger et menneske. Han måtte leve videre for datteren sin, og sorgen tenkte han nok på mange måter at svigerforeldrene tildels eide.

Deres sorg var så voldsom, så utslettende, at den forsterket min følelse av at jeg måtte holde meg samlet, ellers ville alt gå fra hverandre. Det kjentes urettferdig. Og det er en følelse jeg har hatt mange ganger siden: Det privilegium det er å gå fra vettet, det er ikke meg til del. For hvem skulle da komme og løfte meg ut av det da?

Bjørn Vatnes roman rommer så mye; utenforskap og omsorg, depresjon og sorg og tildels kanskje en form for omsorgssvikt mot datteren som han er så inderlig glad i. At Kjetil ikke helt klarer å gjøre de "rette" tingen som far bunner nok kanskje mest i at han befinner seg i en negativ spiral. Han skulle kanskje hatt noen å snakke med, noen i sitt hjørne som ville ham vel og som turte å stille de rette spørsmålene.

Det gjør vondt å lese, hovedpersonen er helt tydelig uendelig glad i datteren sin. Men han er litt hjelpeløs og lager en del unødvendige utfordringer for seg selv i hverdagen, som ikke nødvendigvis er spesielt bra for datteren. Fortellerens hensikt er kanskje tildels at vi skal se dette, hvor glad de fleste er i barna sine selv om ikke ting hjemme nødvendigvis er helt bra eller følger gjeldene normer.

På bloggen sin skriver Kjetil et essay med tittelen Slik skal vi velge våre ofre, essayet handler om hvordan vi mennesker skal gjøre alt riktig, vi gjør det samme og fasaden skal aller helst være perfekt. Hele innlegget er inspirert av trangen til å ha moteriktige bokstaver i huset, som gjerne staver; H O M E. Kjetil spiller mange roller, noen har han kontroll på, andre blir for store for ham.

Utfordringer i det norske debattklimaet

Bjørn Vatne tar en av de utfordringene det norske debattklimaet har vært preget av de siste årene på kornet. Ikke bare debattklimaet, men også de sosiale arenaene generelt. Det skrives om at det kollektive vi må anerkjenne at det finne mange stemmer der ute som føler seg oversett og kneblet, kanskje er vi ikke så gode på det. Mange stemmene som presses på utkanten er aktive på Internett, det er et forum hvor alle kan bli hørt og sett. Farligst er det kanskje at de fleste av oss søker oss til folk vi deler interesser og meninger med, dermed oppstår det ekkokamre hvor vi kanskje aldri vil møte konstruktiv motstand til egne argumenter.

Det er en roman som setter mange tanker i sving. Samtidig som jeg er litt usikker på om enkelte ting går litt over hode på meg, at det blir for akademisk. Når bloggtekstene til hovedpersonen skulle leses måtte jeg virkelig holde tunga rett i munnen, men det er godt med litt å bryne seg på.

Vatne han har flere fine, nærmest litt poetiske formuleringer i teksten, han er tydelig en mann som er glad i språk og det gjør utslag i en rik tekst uten irriterende repetisjoner.

Jeg er usikker på om jeg har lest kandidaten som får min stemme i klassen årets roman til Bokbloggerprisen. Helga Flatlands roman Vingebelastning skal leses før jeg bestemmer meg for hvilken bok som skal få min stemme. Den tredje nominerte, Maja Lundes Bienes historie, leste jeg i vinter.

Helt på tampen deler jeg et siste sitat:

Mens vi hver for oss var lette avtrykk i hukommelsen, var båndet mellom oss fylt av noe tungt og stofflig som var umulig å glemme. 

Om bloggeren
Mari jobber til daglig på kontor i et elektrikerfirma, i tillegg er hun redaktør/prosjektleder for NUBB.nu - nettsted som arbeider med formidling av nordisk ungdomslitteratur. Hun driver Bokblogger.no, der finner du en oversikt over de fleste norske bokblogger.

Bokanmeldelse: Slave to Sensation av Nalini Singh

Psyene er et menneskeslag helt uten følelser, viser en Psy noen form for følelser blir de straffet. Da er de defekte og må rehabiliteres. Sascha Duncan er en Psy, hun har følelser og strever med å skjule sitt sanne jeg. Sascha vet hva rehabiliteringen i sannhet går ut på og er det noe hun er redd for så er det nettopp det.

I byen har mange changeling kvinner blitt brutal myrdet og Lucas Hunter er fast bestemt på at han skal finne morderen. Han er fast bestemt på at det må være en Psy som utfører disse drapene, en slik morder kan ikke inne ha noen form for følelser. Sascha skal være hans informant. Lucas oppfatter ganske raskt at hun ikke er en vanlig kald fisk av en Psy men at hun kan føle. Dyret i Lucas er både fascinert og tiltrykket av Sascha noe som kan være farlig for dem begge.

Mine tanker om boken:

Nå er det vel snart to år siden jeg vant bok #6 i denne serien fra Teddyree bloggeren bak bloggen The Eclectic Reader. Teddyree skrev om hvor godt hun likte denne serien og ga den første boken fem av fem mulige stjerner. Da var det en selvfølge for meg å investere i de fem første bøkene i serien, jeg er nemlig allergisk mot å begynne midt i noe. 

Det formelig damper av sidene enkelte steder, så god er kjemien mellom de to hovedpersonene Sascha og Luke. Forfatter Nalini Singh vet hvordan hun skaper god kjemi mellom to permer. Jeg har lenge nølt litt med å lese såkalte paranormal romance bøker for voksne, det er et eller annet med bare overkropper og lignende på forsiden av bøker som byr meg i mot(var det noen som snakket om fordommer? *rødme*). Det ser så billige ut... Det at jeg ikke liker forsiden betyr ikke nødvendigvis at innholdet mellom permene ikke kan underholdende meg, det har Nalini Singh nå fått overbevist meg om.

Boken?
Den leste jeg faktisk i fjor men den fortjener å bli nevnt på bloggen, stort mer enn å nevne den har jeg visst heller ikke gjort.

Psy/Changeling-serien består nå av 10 bøker, i hver av disse bøkene får man slå følge med forskjellige personer fra denne verdenen Nalini Singh har skapt. Vi får, såvidt jeg har skjønt, møte noen av de samme personene igjen men hovedpersonene er ikke de samme som i forrige bok.

Omslaget:

Ikke av typen som får meg til å ville handle ihvertfall.

Oppsummering:
4 av 5 stjerner.

Andres mening om boken:

Book girl of Mur-y-CastellA Certain Slant of Light

Vil du vite mer om forfatteren?

Besøk Nalini Singh's hjemmeside

Les Nalinis blogg 

Ta en titt på Nalinis fanside på Facebook

Slave to Sensation av Nalini Singh

Utgitt: 2006
Antall sider(paperback): 334         
Forlag: Berkley Sensation
ISBN: ISBN13: 9780425212868 
Kilde: Kjøpt selv